Stormen på Frøya

Vindmøllemotstanden på Frøya bidro til at regjeringen skrotet den nasjonale planen for vindkraft på land. Nå kan havvind stå for tur.

  • Malene Emilie Rustad
  • Ole Martin Wold (foto)
Publisert: Publisert:

– Jeg ville mye heller ha vist dere noe annet, sier Senterparti-politiker og frøyværing Lene Dahlø Skarsvåg mens hun trasker opp mot vindkraftanlegget på Frøya. Vinden tar tak i håret hennes og kaster det over på den ene siden av ansiktet.

En bred turløype fører frem til 14 vindturbiner med blader som sirkulerer i ujevnt tempo. Det er første gang Skarsvåg er i Nessadalen, som området heter, etter at vindmøllene på øya ble satt opp.

Frøya ytterst på Trøndelagskysten, blant annet kjent som Gustav Witzøes hjemsted, ble satt på kartet etter at vindkraftmotstand blusset opp for alvor i 2019. Det var en lang kamp som endte i tap for vindkraftmotstanderne.

Vindkraftanlegget på Frøya har skapt tre arbeidsplasser og gir 3,1 millioner kroner i skatt årlig til kommunen. Strømmen går inn i sentralnettet, og kan dekke behovet til rundt 13.400 boliger, ifølge Trønder Energi.

– Det er veldig inngripende, sier Skarsvåg og ser mot de hvite turbinene omringet av tåke. Hun mener Frøya med sine 76 høydemeter over havet ikke egner seg for vindkraft. Hun har kjempet mot møllene siden 2005.

Mindre motstand mot havvind

Motstanden på Frøya fikk bred oppmerksomhet. Det var en konflikt som førte til splittelse i befolkningen, politianmeldelser og millionkrav.

Men etter at vindmøllene kom på plass, har konflikten på øya dempet seg, forteller Skarvåg. Nå er det nye industriprosjekter som vekker oppsikt: En flytende havvindpark utenfor Frøya kan bli aktuelt og Equinor planlegger et prøveprosjekt med solcelleanlegg til havs.

Det er første gang Lene Dahlø Skarsvåg besøker vindkraftanlegget på Frøya.

Allerede i 2012 pekte NVE på havet utenfor Frøya som et lovende område for havvind, og nylig tok Høyre opp tråden. Skarvåg tror havvind også kan skape mye motstand, men ikke på samme måte som vindkraft på land.

– Vi må ha fornybar energi og et sted må det produseres. Det viktigste er at det blir gjort grundige konsekvensanalyser. Med vindkraft på land begynte de i feil ende, sier Skarvåg og sier hun er mer positiv til flytende enn bunnfaste møller til havs.

Bunnfaste vindturbiner er festet på grunt vann, og krever dermed nærhet til kystlinjer, mens flytende turbiner kan plasseres lenger ut på havet. Foreløpig er flytende dyrere enn bunnfaste løsninger, fordi teknologien for flytende er umoden.

Samtidig er Sp-politikeren positiv til Equinors solcelleprosjekt. Hun mener det er et spennende prosjekt som virker å få lite konsekvenser for naturen.

Sp-politikeren forteller at det har vært høy temperatur på øya, og at hun måtte trekke seg unna en liten stund for å ta hensyn til barna.

– Vi skal over i en grønn verden, men det må skje i rett rekkefølge. Anlegg må settes i områder med minst mulig negative ringvirkninger. Både naturmangfold og næringsinteresser må ivaretas, sier hun.

Motstandsmannen

Vindkraftmotstanden har ført til store omveltninger i norsk politikk. I 2020 besluttet regjeringen å skrote NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land.

En av dem som fikk æren for det heter Hans Anton Grønskag.

Hans Anton Grønskag har på mange måter blitt et symbol for landets vindkraftmotstandere.

Fra hagen på Frøya ytterst i Trøndelag skimtes hvite turbiner. I nærmere 20 år har Grønskag jobbet aktivt mot vindkraft.

Oppkalt etter en Johannesurt som skal motvirke depresjon, startet Grønskag og noen venner en gruppe de kalte Perikum, som senere skiftet navn til folkeaksjonen «Nei til vindkraft på Frøya». I dag har Facebook-gruppen 18.000 medlemmer.

– Da vi startet opp motstanden mot vindkraftutbyggingen på Frøya rundt 2019, så var vi ganske overbevist om at vi skulle vinne, sier Grønskag.

Kampen har preget Grønskag og hans kone Berit Brenne Grønskag, som hver dag sier at de føler sorg på grunn av vindkraftturbinene på Frøya. Turbinene ble satt opp på høsten 2020.

Fra hagen på Frøya skimter Hans Anton Grønskag vindturbinene.

Vil kjempe mot havvind

– Argumentene for havvind er like tynne som de var for landbasert vindkraft. Ingen kan forsvare dette forbruksmønsteret det legges opp til. Dersom klimaet skal berges må vi legge om våre samfunn radikalt, sier Grønskag.

I likhet med enkelte naturvernere, mener Grønskag at vindturbiner til havs kan forstyrre hele næringskjeder, og at det kan føre til fugledød og fordrivelse av havets pattedyr.

Les også

Equinor tester flytende solkraft på Frøya

Blir det en ny kamp mot havvind, vil han kjempe på nytt. Det orker ikke Brenna Grønskag. Hun forteller at kampen mot vindmøllene på land har tatt for mye krefter.

På veggene inne på huset på Frøya henger bilder av smilende barn. Grønskag og kona er i dag pensjonister, og i tillegg til kampen mot vindkraft, er det barnebarna som opptar tiden deres.

Utbyggingen av vindkraftverk har vært en omfattende satsing i Norge de siste ti årene. Bare i Trøndelag vil det i 2022 stå ferdig 15 kraftverk med til sammen 403 vindturbiner.

– Det grønne skifte slik vi har møtt det i Norge til nå, er utelukkende basert på teknologiske løsninger. Dette skiftet er en trussel mot natur og mennesker, sier Grønskag bestemt. Han ser ut av vinduet. Hadde det vært opp til han hadde vindkraft blitt skrotet, vannkraft oppgradert og forbruk blitt redusert.

Han mener at regjeringen bør skape arbeidsplasser til håndverkere og reparatører som kan jobbe innen gjenbruk.

– Den neste generasjonen må ned i forbruk enten om de vil eller ikke, sier Grønskag. Han mener det er løsningen, og ikke nye store industriprosjekter.

Havørn er en av artene vindkraftdemonstrantene kjemper for. Siden vindkraftanlegget på Frøya ble tatt i bruk, har fem havørner blitt funnet døde i området.

«Naturlig med havvind på Frøya»

På Hotell Frøya sitter ordfører Kristin Strømskag (H), kommunedirektør Beathe Sandvik Meland og assisterende kommunedirektør Roger Antonsen. De fryder seg over alt som skjer på Frøya.

Kommunen med 5.200 innbyggere har landets høyeste gjennomsnittsformue, ifølge skattelistene for 2019. Lakseoppdrett har gjort flere av innbyggerne til noen av Norges rikeste personer.

Les også

Milliardærøya Frøya

– Det er naturlig at man også ser på Frøya når man skal etablere havvind, sier ordfører Kristin Strømskag (H) og peker på Frøyas kystlinje. Hun mener det er en nødvendig del av det grønne skiftet.

Ordfører Kristin Strømskag (H), kommunedirektør Beathe Sandvik Meland og assisterende kommunedirektør Roger Antonsen, er fornøyde med næringsutviklingen på Frøya.

– Er dere positive til havvindutvikling utenfor Frøya?

– Det er kjempesak vet du. Det må jo være midt i blinken, sier assisterende kommunedirektør Roger Antonsen til E24.

– Helt klart. Både det og Equinors solcelleanlegg, sier kommunedirektør Beathe Sandvik Meland.

Vindkraftparken er bygget som et fritidsområde, og en ensom syklist tråkker seg bortover turløypa.

Havvind opp til ny regjering

Strømskag peker på at næringslivet på Frøya er avhengig av havet.

– Alt skal på bli helelektrisk på sjøen. Så vi sier ja til mer utvikling der, sier hun.

Likevel legger ikke ordføreren skjul på at vindmølledebatten på Frøya har opplevdes som krevende, og at det har satt i gang en viktig debatt om natur og næringsliv.

Ordfører Kristin Strømskag (H) er fornøyd med nye industriprosjekter på Frøya.

– Det har vært krevende for oss som lokalsamfunn, men samtidig var det en debatt som måtte tas. Og det er mindre splittelse slik jeg ser det nå, sier Strømskag.

Havvindprosjektet er enn så lenge ikke noe kommunen har en rolle i, påpeker Strømskag, og trekker frem at det er opp til ny regjering om det skal åpnes nye områder i den nærmeste tiden.

Les også

Laksemilliardær slutter å støtte vindkraftmotstand

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft
  2. Frøya
  3. TrønderEnergi

Flere artikler

  1. Milliardærøya

  2. Norsk havvind: – Vi gjør dette for å bygge industri

  3. Erling kjøpte egen vindmølle – tjente inn investeringen på åtte år

  4. Betalt innhold

    Da store vindturbiner skulle settes opp ved hjemstedet, gikk det i svart for Kaja.

  5. Equinors gigantprosjekt i havvind har nådd en milepæl