IEAs plan for å nå klimamålene: – Kanskje den største utfordringen for menneskeheten noensinne

IEAs ferske plan for netto nullutslipp i 2050 legger blant annet opp til at det ikke trengs noen nye olje- og gassfelt etter 2021. Omstillingen blir svært utfordrende, påpeker energibyrået.

Dette bildet viser det britiske vindprosjektet Thanet, som eies av Vattenfall og bruker turbiner fra danske Vestas.
Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Tirsdag legger Det internasjonale energibyrået (IEA) frem den store planen for nullutslipp i energisektoren som ble varslet tidligere i år.

Dette målet krever en omstilling av energibransjen som man aldri før har sett, ifølge IEA. Blant annet trengs det ingen nye olje- og gassfelt eller kullgruver etter 2021, ifølge planen. Det vil i så fall få konsekvenser også for Norge.

Byrået har tidligere fått kritikk for å ha undervurdert utviklingen innen rene energiløsninger som sol- og vindkraft, og for å ha vært mer opptatt av energisikkerhet enn av klimamålene.

Den ferske planen «Net Zero by 2050: a Roadmap for the Global Energy Sector» fungerer som et svar på dette, og et viktig innlegg i debatten før den viktige klimakonferansen COP26 i Glasgow i november.

Planen viser hvordan enorme investeringer i rene løsninger som solkraft og vindkraft kan erstatte fossil energi og samtidig skape millioner av jobber, øke veksten og nå klimamålene.

ENDRET ENERGIMIKS: Slik ser IEA for seg at energibransjen kan levere netto nullutslipp i 2050. Bruken av kull, olje og gass må ned fra 80 til 20 prosent. Kjernekraft, bioenergi og fornybar energi må øke kraftig, i tillegg til at verden må bruke energi betydelig mer effektivt.

– Den største utfordringen

Det vil ha store fordeler hvis verden klarer å sikre seg nye energikilder og endre hvordan energi transporteres og utnyttes, mener det Paris-baserte energibyrået, som rådgir OECD-landene om energispørsmål.

– Veikartet vårt viser hvilke handlinger som må prioriteres i dag for å sikre at muligheten for netto nullutslipp i 2050 – et smalt vindu, men fortsatt mulig – ikke går tapt, sier IEA-sjef Dr. Fatih Birol.

– Skalaen og hastigheten som kreves for å nå dette kritisk viktige og formidable målet – vårt beste håp om å håndtere klimaendringene og begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius – gjør dette til kanskje den største utfordringen for menneskeheten noensinne, sier Birol.

IEA-sjef Dr. Fatih Birol.
Les også

IEA varsler plan for nullutslipp: – 2021 kan bli et avgjørende år

Ingen ny olje og gass

Utenom prosjekter som allerede er godkjent i 2021, trengs det ingen nye olje- og gassfelt fremover, ifølge IEAs veikart. Det trengs heller ingen nye kullgruver eller forlengelser av levetiden for eksisterende kullgruver.

«Ingen nye olje- og gassfelt trengs i veikartet til netto nullutslipp, og tilbudet blir i økende grad konsentrert om en liten gruppe produsenter med lave kostnader», skriver IEA i rapporten.

Det trengs heller ingen leting etter ny olje, ifølge IEA. Det trengs imidlertid fortsatt en del investeringer i eksisterende felt for å motvirke fallende produksjon.

Uten noen som helst investeringer vil produksjonen i eksisterende felt kunne falle med rundt åtte prosent i året, ifølge byrået. Til sammenligning er den globale etterspørselen ventet å falle med rundt fire prosent i året, ifølge IEA.

IEA tror kartellet OPECs andel av en sterkt redusert global oljeproduksjon kan øke fra rundt 37 prosent de siste årene til rekordhøye 52 prosent i 2050.

Venter fallende oljepris

Veikartet legger opp til at global gassetterspørsel faller med 55 prosent til 1.750 milliarder kubikkmeter i 2050. Oljeetterspørselen faller med 75 prosent fra rundt 90 millioner fat oljeekvivalenter i 2020 til 24 millioner fat per dag i 2050.

Hvis anslagene i planen blir fulgt, vil verdens oljeetterspørsel være om lag halvert allerede i 2040, ifølge IEAs anslag.

Oljeprisen faller også i en verden som går mot netto nullutslipp. IEA anslår prisen i et slikt scenario til 35 dollar fatet i 2030, 28 dollar fatet i 2040 og 24 dollar fatet i 2050. Det er langt under dagens prisnivå på 68 dollar fatet.

En nedgang i olje- og gassproduksjon vil få store konsekvenser for alle produsentlandene, påpeker IEA. Byrået peker imidlertid på at bransjens ekspertise kan brukes på andre felt, som hydrogen, CO2-fangst og havvind.

Slik utvikler produksjonen av olje, gass og kull seg i IEAs scenario for netto nullutslipp i 2050.
Les også

IEA: Største oppgang i fornybar siden 1999

Forpliktelsene holder ikke

De nasjonale forpliktelsene ulike regjeringer har kommet med så langt er ikke nok til å nå klimamålene fra Parisavtalen. Den sier at global oppvarming skal begrenses til ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå.

Med de løftene som er gitt så langt, vil verden fortsatt slippe ut 22 milliarder tonn CO2 i 2050, og være på en trend som ville medføre temperaturøkning på 2,1 grader i snitt innen 2100, og dermed i utakt med Parisavtalen, ifølge IEA.

Planen fra IEA setter opp mer enn 400 milepæler som må nås på ferden mot netto nullutslipp i 2050. Dette er noen av dem:

  • Fra i dag av må ingen investere i nye prosjekter for å sikre nytt tilbud av fossil energi
  • Det må ikke tas investeringsbeslutninger på nye kullkraftverk uten CO2-rensing
  • Innen 2035 må det bli slutt på salget av fossildrevne personbiler
  • Innen 2040 må kraftproduksjonen ha kuttet alle sine utslipp til netto null
For å sikre netto nullutslipp i 2050 må fossile drivstoff uten CO2-rensing falle betydelig, ifølge IEA. Energikilder med lave utslipp som bioenergi, solkraft og vindkraft må øke kraftig.

Krever kraftig økte investeringer

IEAs veikart anslår at de årlige investeringene i energisektoren øker til 5.000 milliarder dollar i 2030. Det vil bidra til å øke den globale veksten med 0,4 prosentpoeng årlig, ifølge en felles analyse fra IEA og Pengefondet (IMF).

– IEAs veikart til denne lysere fremtiden fører med seg en historisk oppgang i investeringer i ren energi som skaper millioner av nye jobber og løfter global økonomisk vekst, sier Birol.

De årlige investeringene i solceller må innen 2030 øke til 630 gigawatt, og vindkraften må øke til 390 gigawatt i året, forutsetter IEA-planen. Det er samlet sett fire ganger det rekordhøye nivået innen utbygging i 2020, sier IEA.

For solkraft tilsvarer dette å installere en kapasitet tilsvarende verdens største eksisterende solkraftanlegg hver eneste dag.

Et globalt løft innen energieffektivisering er også nødvendig, sier IEA. Energibruken må bli fire prosent mer effektiv hvert år frem til 2030, som er tre ganger mer enn det man har klart å effektivisere de siste 20 årene.

IEA etterlyser også et kraftig løft i utviklingen av teknologi som batterier, elektrolysører og hydrogen, hvor også norske aktører har tatt store steg den siste tiden. Også direkte fangst av CO2 fra luften kan bli viktig, sier IEA.

En så stor omstilling er ikke mulig uten støtte fra befolkningen som vil få livene sine påvirket på mange måter, sier IEA.

– Omstillingen må være rettferdig, og ingen må falle utenfor, sier Birol.

Milepæler som verden må nå i perioden frem mot 2050 hvis energibransjen skal nærme seg netto nullutslipp.
Les også

Investorer setter klimapress på energibyrået IEA

Mer effektiv energibruk

Omstillingen som IEA skisserer i planen vil føre til at global energibruk blir mer effektiv. Energibruken anslås til å være åtte prosent lavere i 2050 enn i dag, tross en befolkningsvekst på to milliarder i denne perioden.

Rundt 90 prosent av energien vil være fornybar, der sol- og vindkraft står for nesten 70 prosent, ifølge anslagene i IEAs ferske rapport. Resten utgjøres i stor grad av kjernekraft, ifølge energibyrået.

Fossile brensler faller fra rundt fire femtedeler av det totale energitilbudet i dag til litt over en femtedel i 2050, anslår IEA.

Den gjenværende bruken av fossiler i 2050 går særlig til plastproduksjon, til anlegg med fangst og lagring av CO2 og til sektorer som mangler løsninger som gir lave utslipp.

– Hvert land må utforme sin egen strategi og ta hensyn til sin spesifikke situasjon, sier IEA-sjefen.

Han understreker at de rike landene må gå foran.

– I vårt veikart når avanserte økonomier netto nullutslipp før utviklingsland, sier han.

Det blir mange utfordringer med dette skiftet, inkludert det å balansere kraftproduksjonen fra sterkt varierende sol- og vindkraft. I tillegg finnes det risiko for dataangrep mot kraftbransjen.

Det trengs også mange mineraler for å bygge ut mer fornybar energi og elbiler, og tilgangen på disse kan bli krevende, noe IEA nylig omtalte i en annen rapport.

Les også

Europa kjøpte flere elbiler enn Kina i fjor: IEA venter kraftig elbilvekst

Les også

Verden har aldri brukt mer på grønt skifte: Investerte over 500 milliarder dollar i fjor

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. IEA
  3. Global oppvarming
  4. Det internasjonale energibyrået (IEA)
  5. Vindkraft
  6. Hydrogen
  7. Batterier

Flere artikler

  1. Fersk IEA-rapport: Ser tegn til at oljebransjen omstiller

  2. Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker

  3. Equinor legger frem fersk energirapport: – Jo lenger vi går i feil retning, jo vanskeligere blir det å omstille

  4. Betalt innhold

    Usikkerhet om ny olje og gass: Dette må du vite om IEAs sjokkrapport

  5. IEA venter sterk oppgang i CO₂-utslippene: – Dette er en alvorlig advarsel