Det grønne skiftet

Prisen på CO₂-utslipp i EU har mer enn doblet seg det siste året

Den høye karbonprisen er en reaksjon på økte klimaambisjoner og lave gasslagre etter en kald vinter og vår. Samtidig kan det potensielt påvirke strømprisen, ifølge Refinitiv-analytiker.

Oljesand-utvinning i områdene rundt Fort McMurray kalles «verdens største CO₂-bombe».

Mathismoen Ole
  • Hanna Ghaderi
Publisert:

Tirsdag steg prisen på CO₂-kvoter i EU til 50 euro per tonn for første gang i historien. Det er en dobling fra nivået for et år siden, da prisen lå på 19,29 euro per tonn.

EUs kvotehandelssystem ETS skal presse bedrifter til å ta grep og kutte utslipp, men i mange år var det overskudd av kvoter, og prisene lå på svært lave nivåer. De siste årene har dette endret seg. CO₂-kvoteprisen økte fra rundt 100 kroner tonnet i 2018 til 250 kroner tonnet i fjor. Nå har prisen hoppet til 500 kroner tonnet.

Mange konkurranseutsatte bedrifter i Europa får en del gratiskvoter for sine utslipp, men mange må også betale kvoter for sine utslipp. For en bedrift med kvotepliktige CO₂-utslipp på 100.000 tonn i året vil prisøkningen siden starten av 2020 bety at den må betale 50 millioner kroner i CO₂-kvoter i stedet for 25 millioner kroner.

Les på E24+

– Dette går bare i én retning

Senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv

Skifter ikke som forventet

Når det blir dyrere å slippe ut klimagasser, blir det også mer attraktivt å kutte utslippene. Det kan for eksempel skje ved å skifte energikilde eller ta i bruk utslippsreduserende produksjonsteknologi. I teorien vil en høyere kvotepris utløse utslippsreduserende tiltak for å minske kostnader Blant valgene man har for å redusere de kortsiktige utslippsreduksjonene er eksempelvis å skifte fra kull til gass.

– Det som er litt spesielt nå er at vi har hatt en veldig kald vinter og vår i Europa, som fører til lave gasslagre. Et presset gassmarked fører til at selv om karbonprisen går opp, er det ikke nok gass til å møte den økte etterspørselen for å bidra til byttet i drivstoff, sier senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv.

– Den store volatiliteten gjør det vanskelig å planlegge for karbonprisrisikoen. De som har begynt med omleggingen i industrien og kraftsektoren er vinnerne.

Sørhus sier at karbonprisen er en reaksjon på den økte klimaambisjonen hvor medlemslandene har blitt enige om et klimakutt på 55 prosent innen 2030.

– Man kan si at uten dette hadde ikke prisen vært på 50 i dag. Om ikke tiltroen til at karbonprisen som trengs for å bli karbonnøytral driver utviklingen som trengs.

Les også

Equinor-styret avviser klimaforslag: – Trenger en dytt fra aksjonærene

Kan påvirke strømprisen

– Kraftsektoren må regne inn kvoteprisen og legge den oppå strømprisen. Derfor kan den økte karbonkostnaden slå inn på strømprisen, sier Sørhus.

Hun forklarer at dersom en aktør i kraftsektoren har rene og skitne kraftverk vil de rene prioriteres ved en høy karbonkostnad. Dermed blir det et skifte som tiltes mot den renere kraftmiksen.

– Med tanke på at kraftsektoren må kjøpe dette får ikke de som har de mest skitne kraftverkene solgt strømmen, så det er dårlig business. Kraftsektoren kan sette karbonkosten til sluttforbrukeren som vil gi utslag på strømprisen som nå betales.

Norge og Norden er imidlertid litt på sidelinjen ettersom det er så mye fornybar produksjon. Import av strøm til Norge vil imidlertid være utslagsgivende også for norske strømpriser.

– Man kan føle på karbonkostnaden i Norge, men selvfølgelig er det land som har mye kull i sin kraftmiks som vil kjenne på en høy kostnad. Dette vil slå mer ut i Polen eller Tsjekkia der det er mye kull.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. CO2
  3. Fornybar energi
  4. Utslipp
  5. Kraftverk
  6. Gass
  7. Kull

Flere artikler

  1. Går av etter 12 år som Statnett-sjef: – Det er behov for flere møller og flere master

  2. Regjeringen dobler hydrogensatsingen: Lover 100 nye millioner

  3. IEA: Største oppgang i fornybar siden 1999

  4. Sverige vil bygge kraftnett raskere: Mener Norge bør gjøre det samme

  5. LO og NHO går sammen med kraftaktører: Vil ha storsatsing på grønt hydrogen