Det grønne skiftet

Vil øke takten på energisparing i bygninger: Strømbruken kan kuttes med nær 10 prosent

Norge bør doble takten i rehabiliteringen av bygninger, mener Elektroforeningen og Nelfo. Omfattende grep kan kutte nær 10 prosent av strømforbruket og skape inntil 45.000 årsverk, ifølge en fersk rapport.

Næringspolitisk direktør Per Øyvind Voie i Elektroforeningen.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Norske boliger og yrkesbygg sløser mye strøm og kan kutte forbruket dramatisk gjennom rehabilitering, ifølge Elektroforeningen og Nelfo.

Dersom Norge doblet takten på rehabiliteringen av bygninger, slik som EU har ambisjoner om gjennom sin «Renovation Wave», så kan det kuttes dramatisk i energiforbruket, mener de.

Et slikt grep kan kutte et strømforbruk med inntil 13 TWh, noe som utgjør nesten ti prosent av Norges samlede kraftforbruk. Det tilsvarer også mer enn hele den norske vindkraftproduksjonen.

Økt takt på rehabiliteringen kan pgså skape inntil 45.000 årsverk, ifølge en fersk rapport Thema Consulting har laget for Nelfo og Elektroforeningen.

Rapporten blir presentert og overlevert til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup på et arrangement torsdag.

– Dette viser helt tydelig at vi ganske raskt kan kutte 13 TWh lønnsomt. Det vil si at man vil få tilbake de pengene man bruker på energieffektivisering gjennom en lavere strømregning, sier næringspolitisk direktør Per Øyvind Voie i Elektroforeningen til E24.

– Det er ganske unikt at man her har mulighet til å frigi mer energi enn alt det som blir produsert av vindkraft i Norge, sier han.

Energibruken i norske bygninger har de siste årene ligget nokså flatt på 80 terawattimer (TWh), og utgjør den desidert største andelen av Norges totale strømforbruk på 136 TWh i fjor.

Av dette er om lag 45 TWh i boliger og 35 TWh i yrkesbygg, ifølge tall fra regjeringen.

Kan gi inntil 45.000 årsverk

Ifølge rapporten venter NVE at rehabilitering vil kutte energibruken i bygg med 4 TWh frem til 2030. Jekker man dette opp til 8 TWh, vil det kunne gi 10.000-20.000 nye årsverk, tror Thema.

Hvis målet økes til 13 TWh, kan det sikre 22.500-45.000 årsverk til denne typen arbeid, ifølge Thema.

– Hvis man utløser hele dette potensialet frem mot 2030, så snakker vi faktisk helt opp mot 45.000 årsverk. Dette vil særlig være snakk om snekker-, elektro- og rørleggerarbeid, spredt på arbeidsplasser over hele landet, sier Voie.

– I motsetning til store kraftprosjekter som gjerne gir noe arbeid lokalt i en region, vil dette gi mye mer spredt verdiskaping over hele landet, sier han.

Regjeringen har lovet strategi

Stortinget har bedt regjeringen utrede et mål om å redusere energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030, og regjeringen har varslet en strategi som svarer på bestillingen.

Riving og tiltak på bygningskroppen vil alene gi 10 TWh kutt i energibruken i dagens bygninger innen 2030, ifølge tall fra NVE som regjeringen har gjengitt.

Samtidig bygges det mye nytt, og derfor er forbruket i bygninger totalt sett ventet å falle med 4 TWh innen 2030.

Ønsker strengere krav

Det vil kreve en del tiltak å kutte strømforbruket med 13 TWh slik Elektroforeningen og Nelfo vil, men de mener at det er snakk om lønnsomme tiltak som ikke vil kreve noe statsstøtte.

– Vi har spesielt sett på tiltak som ikke koster noe, men hvor staten stiller krav, slik den tidligere har gjort på oljefyring. Staten kan stille tøffere krav til energieffektivisering. Særlig innen yrkesbygg er det et stort potensial hvis staten stiller strengere krav for å få bort de mest energisløsende bygningene, sier Voie.

– Hvorfor har ikke staten gjort dette?

– Det er flere barrierer. Energieffektivisering har tradisjonelt fått lite oppmerksomhet fra politikere og mediene. Her er det snakk om mange bekker små, mens større energiprosjekter ofte skaper større overskrifter, sier han.

– Det er ikke heller alltid at kompetansen er til stede når det gjelder hvilke tiltak som kan spare strøm i bygg. Her har også bransjen selv en jobb å gjøre, sier Voie.

Noen enkle tiltak er å installere smart strømstyring i bygninger og skifte ut eldre belysning med energieffektiv LED-belysning. Det kan bidra til å gjøre norske bygninger mer effektive.

– Det har skjedd en del på nybygg, på grunn av tekniske forskrifter. Men energimerkeordningen på eksisterende bygninger har ikke fungert, sier Voie.

– De fleste innbyggere har ikke noe forhold til hvilket energimerke vi har på boligen. Det er heller ingen automatikk i at forbedringer som å bytte ut belysning gir et bedre energimerke. Her burde det gjøres noe, sier Voie.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Elektrobransjen
  3. Rehabilitering
  4. Vindkraft
  5. Forbruket
  6. Strøm
  7. Strømforsyning

Flere artikler

  1. Hva har Venstre og Sveinung Rotevatn imot enøk og solenergi?

  2. Slik blir den nye merkingen på husholdningsutstyr: – Vil føre til mer effektiv energibruk

  3. Mener over 200.000 hus må renoveres innen 2030: Huseierne krever statlig milliardstøtte

  4. LO og NHO går sammen med kraftaktører: Vil ha storsatsing på grønt hydrogen

  5. Equinor legger frem fersk energirapport: – Jo lenger vi går i feil retning, jo vanskeligere blir det å omstille