Norge diskuterer utveksling av hydrogen med Tyskland

Regjeringen er i gang med å kartlegge norskekysten og diskuterer utbygging av hydrogenrør til Tyskland. – Nå må vi våkne opp, sier næringsminister Jan Christian Vestre i kjølvannet av FNs klimarapport.

Næringsminister Jan Christian Vestre sier at regjeringen er i samtaler med Tyskland om hydrogenhandel.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

Mandag kom en ny rapport fra FNs klimapanel som viser at verden må nå en utslippstopp senest i 2025, og utslippene deretter falle kraftig.

FNs generalsekretær António Guterres sa at land som øker produksjonen av fossile brensler er «farlige» og «radikale» på Twitter tirsdag.

Et av de store spørsmålene er hvordan Norge skal fase ut olje- og gassnæringen, som i dag står for rundt 50 prosent av all vareeksport.

Næringsministeren tar nå til ordet for en raskere omstilling fra en fossil til en fornybar økonomi, og forteller om hvilke grep regjeringen vurderer.

– Vi har hatt noen veldig gode diskusjoner med Tysklands nye progressive regjering om havvind, karbonfangst- og lagring, og om å utrede mulighetene for et hydrogenrør fra Norge og Tyskland. Dette er noe vi vurderer sammen, sier Jan Christian Vestre til E24.

Han mener det er en god mulighet for å produsere blått hydrogen i Norge, for så å sende det til Tyskland. Blått hydrogen er basert på gass, men gir lave utslipp fordi det kombineres med CO₂-lagring.

– Tyskland er den største økonomien i Europa. Vi må også se på hvordan norske verdikjeder kan bidra inn til EU, og hvordan vi kan få investeringsmidler fra EU tilbake, sier han.

Equinor tester hydrogen-prosjekter

I fjor satte Equinor i gang en studie for å se på mulighetene for storstilt eksport av blått hydrogen fra Norge, skriver TU.

Ideen er å lage hydrogen fremstilt av naturgass, der man fanger og lagrer det meste av CO₂-utslippene. Deretter skal hydrogen eksporteres i rør til Europa.

Equinor er også i gang med å utvikle et storskala hydrogen-anlegg i Storbritannia.

Under sin tid som olje- og energiminister avfeide Tina Bru (H) storskala eksport av hydrogen fra Norge ettersom hun mente at det var urealistisk og dyrt.

Dagens regjering er derimot uenige, og har også sagt at de vurderer å opprette et statlig hydrogenselskap eller gå inn i allerede eksisterende selskaper.

I november under klimatoppmøtet i Glasgow sa klima- og miljøministeren til E24 at regjeringen vurderer både Statkraft og Equinor.

Les også

Ny rapport fra FNs klimapanel: Utslippene må toppe seg i 2025

Hydrogen som klimaløsning

Utviklingen av hydrogen som energibærer og drivstoff er blant klimatiltakene som skildres i FNs nye klimarapport.

– Hydrogenbasert drivstoff kan brukes til tyngre transport, skipsfart og luftfart, sier Anders Hammer Strømman.

Han er professor i industriell økologi ved NTNU, og har bidratt til kapittelet om transport i den nye klimarapporten.

Elektrifisering av landtransport er et av de viktigste tiltakene globalt for få ned klimautslippene i transportsektoren, ifølge rapporten.

Anders Hammer Strømman er professor i industriell økologi ved NTNU, og har bidratt til kapittelet om transport i FNs klimapanels tredje delrapport som kom mandag.

Hydrogen som drivstoff er viktig i elektrifiseringen av transportsektoren, forklarer Strømman, men det fordrer mer utvikling for å modne teknologiene og få ned kostnadene.

Spesielt peker rapporten på at det er viktig å bidra med kunnskap og finansiering til fremvoksende økonomier og utviklingsland slik at de kan gå forbi fossilbaserte og mindre effektive løsninger.

– Det handler om planlegging. De billigste investeringene er gjerne ikke samfunnsøkonomiske løsninger, sier Strømman.

Vil bygge ut mer havvind

En annen fornybarsatsing som regjeringen lener seg mot, er havvindindustri. I februar la regjeringen frem Norges nye havvindplan.

Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen og næringsminister Jan Christian Vestre la frem havvind-satsingen i februar.

I første omgang vil regjeringen dele opp utbyggingen av havvind i området Sørlige Nordsjø II i to faser på 1,5 gigawatt hver. På sikt er planen 4,5 gigawatt (om lag 300 turbiner à 15 MW) samlet i de to områdene Sørlige Nordsjø og Utsira Nord.

Til sammenligning vil Skottland bygge ut 25 gigawatt havvind, Nederland 22 gigawatt, Storbritannia 40 gigawatt, og Tyskland 30 gigawatt.

Flere mener at havvindsatsingen er liten i forhold til andre land?

– Dette er jo bare starten, målet er at Norge skal bli en stor havvindnasjon. Det skal selvfølgelig komme flere prosjekter, og vi er i gang med å kartlegge langs hele kysten, sier Vestre.

– Jeg opplever at næringslivet presser på, men at vi henger etter, sier Vestre.

Les også

Ønsker byggestart for havvind i 2027: Vindbransjen vil tredoble statens mål

Stiller krav til statseide selskaper

I mars meldte også Vestre at statseide selskaper må forberede seg på klimakutt.

– Klimaforventningene til hel- og delvis statlig eide selskaper kommer til å bli mye mer ambisiøse. Vi eier en tredjedel av Oslo Børs og kan selvsagt påvirke utviklingen, sier Vestre.

Av de 70 selskapene som staten er eier i, er det få som har satt forpliktende og vitenskapelige klimamål. I eierskapsmeldingen som kommer til høsten vil regjeringen stramme inn forventningene.

– Det handler om forventninger til forpliktende og realistiske planer for hvordan de skal levere på klimakutt og generelt på bærekraftsrapportering, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. FNs klimapanel
  2. Klima og miljø
  3. Eksport
  4. Hydrogen

Flere artikler

  1. Vestre varsler lansering av batteristrategi

  2. Forbud mot billig kjøtt og rødt kort til utslippslandene. Her er ukens oppsummering.

  3. Den nye klimarapporten har ett lyspunkt

  4. Ny rapport fra FNs klimapanel: Utslippene må toppe seg i 2025

  5. Norge utenfor historisk havvindssatsning: – Vi blir sett på som en lillebror