Det grønne skiftet
Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet
Investeringene i grønn teknologi kan skyte fart som følge av klimarapporten, mener investeringsdirektør Siri Kalvig i Nysnø. Sigrid Wilter Slørstad fra Nordea tror enda flere investorer vil forplikte seg til netto nullutslipp i porteføljen.
Mandag kom del 1 av FNs klimapanels sjette hovedrapport, som viser at det ikke lenger er noen tvil om at global oppvarming skyldes menneskelig påvirkning. Klimaendringer er ifølge rapporten synlig over hele kloden og ekstremvær som hete, regnskyll og orkaner vil komme hyppigere og heftigere.
Verden kan kun slippe ut 400 milliarder tonn med CO₂ hvis 1,5-gradersmålet skal nås, konkluderer rapporten.
Så hvilken betydning kan FNs klimarapport ha på investeringer fremover?
– Rapporten er veldig viktig og jeg tror den har en kraftig mobiliserende effekt. Det at klimapanelet nå knytter ekstremværet opp mot klimaendringene helt tydelig gjør nok en stor forskjell og blir en oppvekker for de fleste, sier administrerende direktør Siri Kalvig i statens klimainvesteringsfond Nysnø.
Den tidligere meteorologen tror nå på en raskere grønn omstilling i verden og har spesielt tro på klimateknologi og fornybar energi.
Kalvig påpeker at Norge har en god posisjon for utvikling av grønn industri: Vi har kystlinjen med maritim transport, en kompetent befolkning, vannkraft, offshoreindustri og alt fra satsinger på hydrogen, karbonfangst- og lagring, batterier og vindkraft.
– Vi merker at mange selskaper ser til Norge fordi vi har en spennende infrastruktur, men så er vi et lite marked og langt fra Europa. Derfor vi må tenke annerledes. Vi må bygge broer til det internasjonale samfunnet og knytte nettverk med utenlandske investorer, slik vi gjorde med oljen, sier Kalvig.
Spesielt har Kalvig tro på investeringer i det hun kaller negative utslippsløsninger som klimarapporten understreker at vi trenger for å nå målene i Parisavtalen.
Dette kan være det Kalvig kaller rød hydrogen, eller naturbasert karbonfangst og lagring, eksempelvis algevekst, treplanting og direkte karbonfangst gjennom vifter og kjemiske prosesser.
Kalvig mener det finnes et spenn av klimaløsninger og at det er verdt å følge med på mange ulike typer selskaper i tiden fremover.
– Vi trenger et spenn av løsninger. Energieffektivisering er noe som det er kjedelig å snakke om, men det er utrolig lurt. Innenfor eiendom er det mye å hente. Ellers er både grønn skipsfart, hydrogen, offshore vind, batteriproduksjon områder der Norge har store muligheter på å hevde seg internasjonalt, sier hun.
Kalvig trekker også frem Project Drawdown, et innovativt forskningsprosjekt, som har en oversikt over 100 klimaløsninger med stort potensial for utslippskutt.
Sjef for bærekraftig investering Sigrid Wilter Slørstad i Nordea liv trekker frem at bærekraftige investeringer nå utgjør 35,9 prosent av global aktiva til forvaltning.
– Det er en 15 prosent økning de siste to årene, og det er all grunn til å tro at denne trenden vil fortsette, sier Slørstad.
– FNs klimarapport vil nok også føre til at enda flere investorer vil forplikte seg til å ha netto nullutslipp i porteføljen innen 2050, som er i tråd med utslippsreduksjonene som kreves for å begrense global oppvarming til 1,5 grader, sier hun.
Nordea Liv var med i grunnleggelsen av Net Zero Asset Owner Alliance, som nå har vokst til over 40 institusjonelle investorer som representerer 6,6 milliarder amerikanske dollar til forvaltning.
– Oppslutningen rundt denne typen samarbeid, som fokuserer på reelle utslippskutt og forskningsbaserte tiltak, vil også trolig øke. Vi jobber alle sammen mot det samme målet, sier Slørstad.
En undersøkelse fra kapitalforvaltningsselskapet Robeco viser at hele 86 prosent av mer enn 300 institusjonelle investorer i 2021 svarer at klimaendringer vil få en betydelig innflytelse på deres investeringsstrategi i løpet av de neste to årene. Halvparten vil forplikte seg til netto nullutslipp innen 2050.
– Tendensene er ganske tydelige på at klima er viktig for investorer, og påvirker investeringsstrategiene, sier Slørstad.
– Hvordan kan en vite hvilke investeringer som monner for å få ned klimagassutslipp?
– For finansaktører og investorer som har mer indirekte påvirkning på utslipp er det utfordrende å måle den direkte effekten av våre beslutninger og investeringer. Men vi vet at det monner å investere i solkraft, vindkraft, energieffektivisering og sirkulære selskaper, og at vi må gjøre mye mer av det, sier Slørstad og legger til:
– Vi vet også at fossil energi må fases ut, og vi vet at det nytter å påvirke og støtte selskaper til å gjøre omstilling gjennom aktivt eierskap.