Reagerer på manglende kjøttgrep i klimaplanen

Regjeringen vil redusere kjøttkonsumet samtidig som de stimulerer til høy kjøttproduksjon. – Henger ikke på greip, mener Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender.

Leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender mener regjeringen burde gjøre det enklere for forbrukere å velge plantekosten, og lønnsomt for bonden å produsere korn, frukt og grønt.

Mariam Butt / NTB
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

Regjeringens klimaplan kom fredag forrige uke i kjølvannet av den omfattende «Klimakur»-rapporten fra i fjor. Rapporten viser hva regjeringen kan innføre av tiltak for å nå klimamålene som er satt for 2030.

Ifølge rapporten er et av de mest effektive tiltakene å redusere mengden rødt kjøtt.

I regjeringens klimaplan står det blant annet at det skal bli enklere for folk å velge sunn og klimavennlig mat, og at vi må spise mer fisk og grønt, og avgrense mengden rødt kjøtt og foredlet kjøttvarer. Men det er ingen tiltak eller avgifter som vil gjøre det billigere med grønt og fisk eller dyrere med kjøtt.

– Vi mener det er ulogisk i et land hvor vi har et gjennomsubsidiert landbruk, hvor vi stimulerer til melk og kjøtt. Derfor jobber vi med matsvinn, som er det viktigste vi gjør, sier Erna Solberg til E24.

– Vi må jobbe enda mer med kunnskap og kompetanse om å lage god mat på 20 minutter. Én av de tingene som gjør at noe kjøtt som biff er enkelt å lage, er at du steker den på halvannet minutt på hver side, du har du noe til, og så har du maten. Nordmenn er veldig kjøttdeigspisende, og vi må ha alternativer til det som kommer frem. Jeg tror ikke det er prisen som kommer til å være mest avgjørende, det er kunnskap om hvor enkelt det er og forståelsen for det, sier Solberg.

Les også

Dette er Solbergs klimaplan

Fredag forrige uke lanserte Solberg-regjeringen en klimaplan for 2021–2030. Solberg mener at prisen på kjøttprodukter ikke er avgjørende for å redusere konsumet.

Berit Roald

– Tannløst av regjeringen

Leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender mener det er bra regjeringen sier at nordmenn skal redusere kjøttforbruket i tråd med kostholdsrådene.

– Men det henger ikke på greip når regjeringen samtidig fører en landbrukspolitikk som stimulerer til rekordhøy kjøttproduksjon, sier Bakken Riise.

Hun mener regjeringen burde både gjøre det enklere for nordmenn å velge mer plantekost, samtidig som de gjør det mer lønnsomt for bonden å produsere korn, frukt og grønt i Norge.

– Dernest bør den kjøttproduksjonen vi har, være mest mulig basert norske ressurser fremfor importert soya fra Brasil med problematisk klima- og miljøavtrykk, sier Bakken Riise.

– Hvis regjeringen faktisk ønsker å få til endringer i kostholdet hos nordmenn, så må de bidra med tiltak som opplyser folk og gjør de grønne alternativene mer attraktive, sier fagansvarlig for utslipp Ragnhild Elisabeth Waagaard i WWF.

– Feigt og tannløst av regjeringen å droppe moderat redusert kjøttkonsum bare for å unngå bråk med landbruksorganisasjonene, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Les også

Vegetarboom i Norge: Kjedene kjemper om «morgendagens kunder»

Pris som sterkeste virkemiddel

– Vår erfaring er at pris er det aller sterkeste virkemiddelet for å påvirke folks kosthold og handlevaner. At pris og konsum går hånd i hånd, beviste vi med «momskuttet» på frukt og grønt i 2007. Da økte salget med 23 prosent.

Det sier Kiwis kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin.

I regjeringens handlingsplan for kosthold 2017–2021 er målet å øke forbruket av fisk med 20 prosent i perioden, men utviklingen har gått feil vei de siste årene. Forbruket gikk ned nesten 10 prosent fra 2015 til 2020.

I 2019 testet Kiwi hva som skulle til for å nå regjeringens mål ved å kutte prisene tilsvarende momsen. I løpet av seks uker økte salget av fisk med 42 prosent.

Vi mener derfor reduserte avgifter på fisk og grønt ville vært de mest effektive tiltakene for å øke forbruket, sier Aakvaag Arvin.

Les også

«Klimakur»: Mindre rødt kjøtt og flere elbiler

– Total ansvarsfraskrivelse

Kokebokforfatter Hanne-Lene Dahlgren jobbet lenge som Google-analytiker før hun sluttet i 2019 for å skrive og lage podkast om vegetarmat på heltid. Hun er målløs over klimaplanen.

– Jeg kaller det total ansvarsfraskrivelse. Vi vet at et redusert kjøttforbruk kunne spart 2,9 millioner tonn CO₂ de neste 9 årene, at kun én av fem nordmenn klarer fem om dagen og at halvparten av oss spiser helseskadelig for mye rødt kjøtt. Det er åpenbart at vi må endre noe i systemet for å fikse dette, sier Dahlgren.

Hun trekker frem at staten årlig subsidierer kjøtt- og melkeproduksjon med omtrent 26 milliarder årlig, noe som betyr at hver skattebetaler i Norge betaler over 9.000 kroner i skatt for å kunne kjøpe billigere kjøtt i butikken.

Hanne-Lene Dahlgren har skrevet flere populære vegetarkokebøker. Hun mener klimaplanen vitner om ansvarsfraskrivelse.

Line Dammen

– Statsministeren sier at hun ikke har tenkt å legge seg opp i hver enkeltes måltid, men det gjør de jo til de grader allerede. Jeg tror at de fleste heller ville fått 9.000 kr mer i lommeboken og deretter betalt det kjøttet kostet i butikken, sier Dahlgren.

– Det er absolutt ikke vanskeligere å lage vegetarmat enn kjøttmat, noen vil argumentere for at det til og med er enklere. Alt handler om å lære seg noen retter, på lik linje som at man en gang har lært de rettene man lager i dag, sier hun.

Les også

Forventer konkret klimaplan: – Vi må være ærlige: Dette blir ikke enkelt

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier han er fornøyd med regjeringens klimaplan. Han mener landbrukets egen klimaplan vil bidra til å kutte nok utslipp.

Berit Roald / NTB

Viderefører Landbrukets klimaplan

– Vi har avtale med jordbrukssektoren om å kutte utslippene. En høyere CO₂-avgift vil bidra kraftig til dette, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under fredagens pressekonferanse.

Rotevatn sikter til landbrukets egne klimaplan. Det er en plan som ifølge klimaforsker Bob van Oort ved Cicero er teknologioptimistisk og ikke kutter nok reelle utslipp i jordbrukssektoren.

Jordbruket bidrar selv med tiltak som reduserer utslipp i produksjonen gjennom satsing på biodiesel, forbedret fôr og avl, og god dyrehelse. Fangstvekster og biokull skal bidra til å fange mer karbon, og regjeringen har foreslått en ny avgift på mineralgjødsel. Videre styrker regjeringen arbeidet med å redusere matsvinn i hele matverdikjeden, og øke oppslutningen om kostholdsrådene.

– Vi har valgt å følge klimakur i det at man skal redusere utslippene i jordbruket. Noe av dette vil komme fra endringer i produksjon, fordi vi legger opp til at folk skal følge kostholdsrådene, noe som betyr mindre kjøtt, sier Rotevatn til E24.

Les også

Forsker om landbrukets klimaplan: Bygger på uferdig teknologi

Frykter skjev omstilling

Fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter i jordbrukssektoren skal kuttes over perioden 2021–2030.

– En stor utfordring er arbeidsdelingen som jordbrukets klimaplan legger opp til, hvor jordbruket skal jobbe for å kutte egne utslipp mens regjeringen har ansvar for å jobbe med forbruksendringer, sier seniorforsker Fay Farstad ved Cicero.

Hun forsker blant annet på hvordan matsektoren kan redusere klimagassutslipp.

Farstad mener det er en risiko for at man må importere frukt og grønt mens bønder står igjen med kyr ingen vil ha hvis regjeringen lykkes med å redusere kjøttkonsum og ikke omstiller jordbruket i takt med etterspørselen.

– Virkemidler for å insentivere omstilling i jordbruket og redusere risiko for bønder er nesten fraværende og som sådan «elefanten i rommet», sier Farstad.

Les også

Svært få tror Norge når klimamålene

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klimautslipp
  2. Kosthold
  3. Landbruk
  4. Klimapolitikk
  5. Kjøtt
  6. Landbrukspolitikk

Flere artikler

  1. Miljøorganisasjoner ønsker seg en bredere klimaplan: – Den skjermer oljen

  2. Dette er Solbergs klimaplan

  3. Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

  4. Forventer konkret klimaplan: – Vi må være ærlige: Dette blir ikke enkelt

  5. Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe