Valhall-feltet i Nordsjøen.

Norsk olje og gass: Haltbrekken setter ideologi fremfor fakta

De midlertidige skatteendringene for petroleumsnæringen har redusert koronausikkerheten nok til å bevare arbeidsplasser og gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

  • Ellen Bakken
    Ellen Bakken
    Sjeføkonom i Norsk olje og gass
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Covid-19 har vært en nasjonal og internasjonal krise. På det meste var det flere arbeidsledige enn noen gang siden krigen. Selv nå, ett år etter krisen kom, er nesten 200.000 av oss registret som arbeidssøkende.

Coronakrisen traff også oljenæringen tungt. Det var en reell fare for at mange av de planlagte utbyggingene og ikke-kritisk vedlikehold kunne bli satt på vent. Analysebyrået Rystad Energy anslo i april at investeringsnivået i 2022 med vedvarende lave oljepriser kunne halveres sammenliknet med nivået i 2019. Selv i scenarioer med oljeprisbaner som ligner mer den vi har sett, ville koronausikkerheten medføre betydelig fall i investeringsnivået på norsk sokkel. Konsekvensene av et slikt fall i investeringene ville vært enorme, ikke bare for de om lag 200.000 arbeidsplassene i oljenæringen, men for hele næringslivet i Norge.

Denen kronikken er en respons på denne artikkelen

SV-politiker Lars Haltbrekken sier til E24 22. februar at «selskapene får i bøtter og spann» og sier at han er bekymret for at skattepakken skal gi utbygginger som selskapene tjener på, men som ikke lønner seg for samfunnet.

Haltbrekkens bekymring er grunnløs. De midlertidige skatteendringene innebærer en utsatt skatt på prosjekter. Skatten skal altså betales på et senere tidspunkt. Oljeselskapene får kun ta del i pakken dersom de igangsetter prosjekter og dermed skaper arbeidsplasser.

Dette tror jeg Haltbrekken vet. Han vet nok også at Klimarisikoutvalget, satt ned av Stortinget, påpekte at oljeselskapene har høyere krav til lønnsomhet enn staten. Isolert vil dette tilsi at det ikke er en fare for at bedriftsøkonomiske prosjekter ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men motsatt. Altså at det er større sjans for at prosjekter staten og fellesskapet vil tjene på ikke blir igangsatt, fordi de ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
I tillegg vet Haltbrekken at alle større olje- og gassprosjekter også skal godkjennes av Stortinget.

Sett denne? Tredobling av nye grønne lån

Selskapene gjennomfører grundige vurderinger før igangsetting. Vi ser  at selskapene evaluerer prosjektene kontinuerlig, og legger gjennomgående høye avkastningskrav til grunn for sine prosjekter. De midlertidige endringene i petroleumsskatten endrer ikke dette. For at Haltbrekkens bekymring om samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter skal være reell, må først oljeselskapene vedta prosjekter som er ulønnsomme for dem, og så må stortingsrepresentantene stemme for at de ønsker å gjennomføre disse ulønnsomme prosjektene.

Det virker heldigvis lite sannsynlig.

Til syvende og sist må vi se på oljepakkens viktigste effekt på statens inntekter: I stedet for kraftige kutt i investeringer, ser det nå ut til at oljeselskapene vil investere omtrent på linje med det som var anslått før pandemien i årene fremover.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Norsk sokkel
  2. Samfunnsøkonomi
  3. Lars Haltbrekken

Flere artikler

  1. Frykter stort tap for samfunnet med Wisting-utbygging

  2. – Oljeselskapene får i bøtter og spann

  3. Full splid om effektene av skattepakka

  4. En krisepakke med store gevinster til fellesskapet

  5. Avviser at oljelisenser bryter med klimamålene: – En grov forenkling