Vil ha raske klimagrep: – Ikke tid til å vente på markedet

Zero og Bellona oppfordrer den nye regjeringen til å gi statlig støtte til industriprosjekter som kan kutte utslipp innen 2030. Ammoniakkfabrikken til Yara på Herøy og karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud troner øverst på listen.

Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland foreslår at den nye regjeringen går inn med statlig støtte til Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn, et av Norges største CO₂-utslippspunkter.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert: Publisert:

Torsdag starter sonderingene mellom Ap, Sp og SV om å danne en ny regjering. Selv om partiene er rykende uenig om flere saker, har de alle vært tydelige på at staten bør føre en mer aktiv og grønn næringspolitikk.

Industritoppene har høye forventninger til den nye regjeringen, og ønsker drahjelp til å gjennomføre det grønne skiftet.

– Nå er det mye diskusjon om de lange og store investeringene, men vi har ti år på å gjøre betydelig utslippskutt. Da må vi kutte like mye hvert år som vi har klart de ti siste årene til sammen.

Det sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland. Miljøstiftelsen foreslår konkret at den nye regjeringen går inn med statlig støtte til Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn, et av Norges største utslippspunkter.

En overgang fra fossilt til fornybart kan kutte så mye som 800.000 tonn CO2. Det tilsvarer rundt 1,5 prosent av Norges totale klimagassutslipp.

Les også

Yara kan kutte 800.000 tonn CO₂-utslipp i Porsgrunn

Foreslår differansekontrakter

Aasland påpeker at andre klimagrep, som havvind, ligger langt frem i tid. En overgang fra naturgass til grønt hydrogen på Yaras fabrikk på Herøya kan gjennomføres innen 2026, med hjelp fra regjeringen, ifølge Yara.

– Det må gjøres lønnsomt å velge grønt. Vi foreslår en differansekontrakt, hvor Yara kan bytte ut gass med fornybart, og staten betale mellomlegget til kvoteprisen. Vi har ikke tid til å vente på at markedet skal løse dette, sier Zero-lederen.

Samtidig er det ikke til å legge under en stol at Yara-prosjektet trolig vil kreve milliardstøtte og rundt fire terawattimer strøm.

Yara er en milliardbedrift. Hvorfor skal vi bruke statlige penger på et slikt prosjekt?

– Yara er et kommersielt selskap som skal levere til sine eiere også. De må ta valg basert på økonomiske og grønne løsninger. Når det finnes betydelige utslippskutt, men grønt er dyrere enn fossilt, så er det nødvendig for staten å hjelpe til, sier Aasland.

Les også

Mener Norge må gjøre langt større klimakutt: – En klimabombe

Hva med de økende strømprisene? En slik overgang til fornybart vil kreve enorme mengder strøm.

– Klimapolitikken er full av vanskelige dilemmaer. Vi kommer til å trenge betydelig utvikling av kraft og kraftnettet vårt, og det er en utfordring staten er nødt il å på alvor. Men vi har ikke tid til å utsette tiltak fordi det muligens finnes noe bedre enda lenger ned i veien.

– Dette er et såpass stort kutt, og det kan være et viktig startskudd for den nye regjeringen, legger Aasland til.

Les også

FNs generalsekretær: Verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming

På spørsmål om hvordan milliardbeløp og norsk strømbruk kan forsvareres, svarer fagsjef i Bellona, Christian Eriksen, at en ny regjering må legge til rette for verdiskapning, industriutvikling og arbeidsplasser.

Karbonfangst øverst på listen

Fagsjefen Christian Eriksen i miljøorganisasjonen Bellona trekker frem investering i karbonfangst- og lagring som et av de viktigste klimagrepene som en ny regjering kan ta.

Bellona har komprimert en liste med forslag til raske klimakutt:

  • Invester i karbonfangst på Klemetsrud. Prosjektet er ferdig utviklet og kan igangsettes.
  • Etabler CO₂-fond for finansiering av 10 nye fangstprosjekter og mer lagring. Klare rammevilkår kan gi store utslippskutt raskt.
  • Styrk støtten til elektrifiseringsprosjekter i sektorer som industri, transport og havbruk. Teknologi er tilgjengelig og kan skaleres opp raskt.
  • Opprett et restaureringsprogram for tareskog og marine økosystemer. Kan binde 20 mill. tonn CO₂ over det neste tiåret.
Les også

Høye strømpriser kan true EUs nye klimaplan

Mener pengebruken kan forsvares

På spørsmål om hvordan milliardbeløp og norsk strømbruk kan forsvareres, svarer Eriksen at en ny regjering må legge til rette for verdiskapning, industriutvikling og arbeidsplasser.

– Perspektivet vårt er at karbonfangst er en måte å kutte utslipp med mindre behov for norsk strøm. Det krever strøm å fange karbon, men vesentlig mindre enn andre løsninger. Vi må også være litt smarte i hvordan vi bruker og produserer strøm fremover, sier fagsjefen i Bellona.

Eriksen mener at Norges nye regjering burde oppgradere vannkraftverk, samt satse på energieffektivisering, vindkraft og solenergi.

– Alt dette er en investering i vår industrifremtid. Når det kommer til karbonfangst og havvind, så er det en satsing på nye eksportmarkeder. Og pengene som går til elektrifisering, for eksempel av havbruk, gagner norske leverandører, og kan skape store ringvirkninger. Grønn omstilling kan lønne seg både på kort sikt og på lengre sikt, sier han.

Les også

Se listen: Disse får millioner til grønn omstilling

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Zero
  3. Yara
  4. Bellona
  5. Omstilling

Flere artikler

  1. Statsbudsjettet viser at klimamål er utenfor rekkevidde: – Gjenstår et stort gap

  2. «Sjokkert» over Støre-regjeringens klimagrep: – Tragisk og helt jævlig

  3. Mener Norge må gjøre langt større klimakutt: – En klimabombe

  4. Yara, Statkraft og Aker vil lage grønn ammoniakk: – Et nytt kapittel i norsk industri

  5. Klimakampen handler om mer enn vindkraft og norsk natur