Bildet viser et eksempel på bygningsintegrerte solpaneler på fasade. Kronikkforfatterne ønsker å produsere mer fornybar kraft på allerede eksisterende infrastruktur. Legger man kraftanleggene på bygninger, tar man ikke en meter urørt natur, mener de.
Det grønne skiftet

Strøm kan bli et knapphetsgode i vannkraftlandet Norge

Vi skal elektrifisere sokkelen og transportsektoren, og skaffe fornybar kraft til den grønne industrien. Og vi skal oppfylle nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser innen 2030. Men hvem skal tette gapet mellom politikk og virkelighet?

  • Trine Kopstad Berentsen, Frank Sagvik og Erik Stensrud Marstein
    Trine Kopstad Berentsen, Frank Sagvik og Erik Stensrud Marstein
    Daglig leder i Solenergiklyngen | Direktør fornybar energi, Akershus Energi | Forskningssjef IFE og senterleder for FME SUSOLTECH
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Den planlagte elektrifiseringen av samfunnet gjør at Norge står ovenfor en enorm økning i behovet for elektrisitet. Innen 2040 antar NVE at vi vil få et økt behov for kraftproduksjon på over 25 terrawattimer (TWh), mens Statnett antar at økningen vil være på minst 30 – 50 TWh . Wattsight antar at forbruket i Norge kan øke med 30 TWh allerede innen 2030. Uansett hvilken analyse vi lener oss på er dette enorme tall.

Storskala hydrogenproduksjon og CO2-håndteringsprosjekter er kraftkrevende og vil kunne føre til et enda større behov for fornybar kraft. I Teknisk Ukeblad 4. januar i år kan vi lese at tre planlagte batterifabrikker alene vil øke strøm-behovet med sju prosent. Og over hele landet ønsker vi oss også hydrogen- og batteriferger. Vi har det derfor travelt med å få på plass ny produksjon av fornybar energi.

Sett denne? Equinor tester flytende solkraft på Frøya

Fordi målene i både regionale og nasjonale klimaplaner skal nås innen 2030 (ikke 2040), må elektrifiseringen i stor grad skje før 2030. Vår bekymring er at vi vil komme i en underskuddssituasjon i Norge allerede før 2030, dersom vi ikke raskt sørger for utbygging av mer fornybar kraft. For å klare veksten som trengs må vi altså sikre fremveksten av selskapene som skal stå for denne allerede i dette tiåret.

NVE er selv klar over risikoen forbundet med en vellykket elektrifisering: «Det vi ser er at dersom alle nye planer for nye kraftkrevende industri kombinert med utstrakt elektrifisering blir realisert kan vi havne i en situasjon med kraftunderskudd etter 2030» (NVEs kraftmarkedsanalyse 2020-2040).

Vi mener derfor det er god grunn til å basere mye av den økte elektrifiseringen frem mot 2030 på solkraft. Dette vil raskt gi økt tilgang til fornybar kraft. Det vil også være med på å sikre at kraftprisene ikke blir så høye at hele elektrifiseringen bremser eller stopper opp.

Prosjektet Powerhouse Brattørkaia i Trondheim viser hvordan solsceller på tak kan benyttes.

Selv om solkraft ligger inne i både Statnetts og NVEs prognoser, mener vi at mulighetene for solkraft i Norge er mye større enn disse tar høyde for. Solkraftverk kan bygges ut svært raskt og kostnadseffektivt, både i bygg og på land. Solkraftproduksjonen spiller på lag med både vannkraft og vindkraft. Dette gjør det mulig å skape et robust, fornybardrevet energisystem. Vannkraften kan fungere som et batteri i et hybridsystem, som vi tapper når solen ikke skinner og vinden står stille. Vi kan samtidig også redusere behovet for investeringer ved å la solkraftverkene mate strømmen inn i allerede installert infrastruktur. En unik egenskap ved solkraft er at den kan produseres lokalt, i distribuerte systemer, og mates inn i systemet der kraften faktisk behøves.

Les denne også: Otovo vil på børs

Solcelleanlegg på tak er konfliktfrie, og er den typen kraftutbygging de fleste av oss ønsker mer av. På tak kan fornybar kraft produseres på allerede eksisterende infrastruktur, og man tar ikke en meter urørt natur. Solkraft skaper heller ikke støy, og er ikke visuelt forurensende. Potensialet for solkraft i bygg er enormt. I Veikart for Norsk solbransje mot 2030, som nylig ble lansert av Solenergiklyngen sammen med forskningssenteret FME SUSOLTECH, vises det et teknisk potensiale for solkraftverk i bygg på mellom 30 og 50 TWh. Dette alene vil kunne dekke hele NVEs forventede strømforbruk i private husholdninger i Norge i 2030 (39 TWh).

I tillegg er tiden snart moden for de første, større solkraftverkene på bakken i Norge. Både Sverige og Danmark har sett en svært rask økning i utbygging av slike kraftverk, og raskt fallende priser på solstrøm. Stadig flere norske bønder legger solcelleanlegg på låvetaket. Samdrift av solkraft og jordbruk, ofte kalt agrivoltaics, fokuserer blant annet på godt samspill mellom sol og beitedyr. I Danmark har nylig det tyske investeringsfondet Luxcara og solenergiselskapet BeGreen inngått en avtale om å bygge agrivoltaics-parker med en total kapasitet på hele 415 megawatt-peak (MWp, Teknisk Ukeblad 13.1.2021) der man planlegger økologisk matproduksjon mellom radene av solcellepaneler.

Solkraftbransjen kan være selve nøkkelen til økt elektrifisering i Norge dersom den får lov. Teknologien er rimelig og tilgjengelig. Men da må vi fjerne regulatoriske hindre, som begrensninger på plusshus, borettslag og nabolagsstrøm. Det kan også være lurt å evaluere pilotprosjektene med effekttariffer for å sikre at en eventuell ordning ikke får utilsiktede, negative virkninger. Den norske solkraftbransjen kan bidra til at Norge oppnår sine forpliktelser i Paris-avtalen.

Nå må vi sammen tette gapet mellom politikk og virkelighet.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Fornybar energi
  3. Elektrifisering
  4. Utbygging
  5. Infrastruktur

Flere artikler

  1. NVE legger frem ny veileder: Forventer søknader om solkraftverk

  2. Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett

  3. Vil ikke stanse kraft fra land til sokkelen

  4. Krever samme solcelleregler for næring som borettslag

  5. Frykter flaskehalser i det grønne skiftet: 300 nettsøknader i kø hos NVE