Vindkraft i Norge

Frykter fastlåst politisk situasjon: Mener havvind kan løse flokene i det grønne skiftet

Motstand mot elektrifisering av sokkelen og vindkraft på land kan gjøre at Norge ikke når klimamålene, frykter Zero. Miljøorganisasjonen tror en storsatsing på havvind kan løse floken.

Equinors flytende vindkraftanlegg Hywind Scotland.

Øyvind Gravås, Woldcam
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Det grønne skiftet koster mye både i form av statlige subsidier og endringer for aktørene i næringslivet.

Skiftet krever mer strøm til industri og olje, men mange er skeptiske til vindkraft på land. Da kan langt dyrere havvind være et alternativ, ifølge Zero.

– Dersom havvind ikke lanseres som en konkret del av løsningen, risikerer vi at den politiske situasjonen låses, sier fagansvarlig for energi Jon Evang i miljøstiftelsen Zero.

Han mener det vil bli krevende for Norge å nå klimamålene og skape nye, grønne jobber uten ny kraft. Norge skal minst halvere utslippene innen 2030.

Les også

Frp vil si nei til mer elektrifisering av oljefelt: – Dette vil koste skjorta

Vil kreve strøm fra oljeselskapene

Den siste tiden har blant andre Fremskrittspartiet, SV og MDG vært skeptiske til landstrøm på olje- og gassplattformer. Frykten er at det kan gi dyrere strøm og øke presset på å bygge ut omstridt vindkraft på land.

Zero mener at elektrifiseringen bør ha støtte i befolkningen, og at staten bør vurdere å stille krav til oljeselskapene om å sikre ny kraft tilsvarende det de bruker til elektrifisering.

– Diskusjonen om vi har nok kraft til alle formål er helt reell. Norge kan med dagens politikk, hvor vi både skal kutte utslipp og etablere ny grønn industri, få knapphet på kraft frem mot 2030. I tillegg er mangel på nett en barriere mange steder, sier Evang.

De siste årene har E24 omtalt en rekke aktørers ønske om at staten skal bidra til å få satt i gang større havvindprosjekter utenfor norskekysten.

Blant dem som har tatt til orde for en storsatsing på havvind er Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea, SV, MDG, El- og IT-forbundet, Zero og en allianse av NHO, Equinor, Statkraft, Aker med flere.

Fagansvarlig for energi Jon Evang i miljøstiftelsen Zero.

Zero

– Vil koste

Havvind kan gi både industriutvikling i Norge i tillegg til kraft som kan brukes til elektrifisering av olje- og gassplattformer, påpeker Zero. Når oljefeltene stenger ned, vil havvinden også kunne brukes til industriformål på land.

– En tilskuddsordning til havvind vil koste, det er det ingen tvil om. Men jeg vil argumentere for at dette er en nødvendig satsing for Norge. Det verste som kan skje er at vi bare tar en liten del av det internasjonale leverandørmarkedet for havvind, sier Evang.

Han mener at prosjekter utenfor kysten kan være med på å bygge opp kompetanse i Norge og vise at norske leverandører kan levere det som trengs også i utlandet.

– Med et hjemmemarked er det mye større mulighet for å ta en stor andel av dette markedet. Havvind kommer til å bli stort, både i Nordsjøen og globalt. Det vil være en større sjanse for at vi lykkes med omstillingen hvis vi satser på havvind enn hvis vi ikke gjør det, sier han.

Les også

Equinor har valgt base til gigantprosjekt: Havvind skaper britiske jobber

Les også

Får støtte til hydrogen og CO₂-rensing: – Jeg syns britene er tøffe

Store kostnader

Samtidig er det bekymringer knyttet til kostnadene ved å bygge ut havvind i Norge, hvor strømprisen tradisjonelt sett har vært lavere enn i mange av nabolandene rundt Nordsjøen.

Norsk sokkel er dyp, og det er særlig flytende havvind som egner seg. Ifølge Olje- og energidepartementet er imidlertid utbyggingskostnadene for denne typen havvind fortsatt høye, om lag 55 millioner kroner per megawatt.

Det er fem ganger dyrere enn å bygge vindkraft på land.

– Dette er et spørsmål om teknologiutvikling og skalering. Skal vi få ned kostnadene må prosjektene opp i størrelse. Det blir dyrt, men på lang sikt er det grunn til å tro at havvind kan konkurrere på pris i det europeiske markedet, sier Evang.

Tusenvis av oljejobber forsvinner

Tilhengerne av havvind mener at denne sektoren kan gi Norge nye arbeidsplasser i en periode hvor oljeaktiviteten er ventet å avta.

Norge vil i snitt tape 4.000 til 6.000 arbeidsplasser i oljen hvert år fra 2025 og utover. Anslagene fra SSB kom i en delrapport som utvalget «Norge mot 2025» la frem i februar.

Samtidig advarer økonomer staten mot å bare subsidiere seg gjennom det grønne skiftet, i frykt for at også dårlige prosjekter kan få støtte. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener det også er viktig å øke avgiftene betydelig, og ikke bare gi bort kredittkortet til næringslivet.

Usikkerhet om subsidiene

Det er fortsatt usikkert hvor store subsidier som trengs for å få i gang større havvindprosjekter i Norge.

Menon har tidligere anslått at det kan koste 36 milliarder i statlige subsidier å få etablert to større flytende havvindparker på 500 megawatt. Zero tror at subsidiebehovet har blitt noe lavere siden disse tallene kom.

– Jeg tror ikke behovet er så høyt nå. Kostnadene for flytende havvind har falt mye siden Equinor bygget ut prosjektet Hywind Scotland, sier Evang.

Norske kraftpriser er mye lavere enn det flytende havvind kan regne hjem. Regjeringen har anslått at en mellomstor 200 megawatts vindpark kan koste 7,6 milliarder kroner, og at kraften vil koste litt under 90 øre kilowattimen.

Kraftprisene på fastlandet har de siste årene ligget på 30–40 øre kilowattimen.

«Svært store kostnadsreduksjonar må til før flytande vindkraft blir lønnsamt i den norske kraftmarknaden», skrev departementet i 2021-budsjettet.

– Jeg tror flytende havvind vil bli billigere over tid. Jeg tror vi kan se priser på ned mot 40–50 øre kilowattimen på sikt. Vi ser for oss at denne strømmen kan brukes til å elektrifisere oljeplattformer eller til eksport til Europa, eller sendes til det norske fastlandet hvis det er behov for det, sier Evang.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft i Norge
  2. Havvind
  3. Elektrifisering
  4. Vindkraft
  5. Leverandørindustri
  6. Fornybar energi
  7. Equinor

Flere artikler

  1. Statkraft og Røkke samarbeider om havvind

  2. Sverige varsler nytt havvind-grep: – Svenskene ligger foran oss

  3. Irske ESB planlegger flytende havvindgigant: Vil satse stort med Equinor

  4. Britisk havvindrekord for Equinor

  5. Vil skattlegge oljen for å bygge havvind