Vil lage nye produkter av CO₂ i Porsgrunn: Får 400 millioner fra EU

EU gir 400 millioner til prosjektet PyroCO₂, som skal bidra til å utnytte CO₂. På et anlegg i Porsgrunn skal CO₂-spisende bakterier produsere kjemikalier som kan bli til nye produkter.

PyroCO₂-prosjektet, som ledes av norske Sintef, får 400 millioner kroner til å utvikle fangst og utnyttelse av CO₂ til nye produkter. Anlegget skal baseres på Herøya i Porsgrunn.
Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

PyroCO₂-plattformen koordineres av Sintef, og består av 20 partnere fra 11 europeiske land. Det femårige prosjektet starter opp i høst.

Målet er å skalere opp bioteknologi som kan omdanne CO₂ til nyttige produkter, og bidra til EUs mål om nullutslipp og en bærekraftig økonomi.

Nå får prosjektet 400 millioner kroner i EU-støtte. Tildelingen kommer i kjølvannet av EUs Grønne Giv, en strategi som ble lagt frem i 2019 og skal gjøre EU klimanøytralt innen 2050.

– Dette er et stort prosjekt. Hensikten er å bygge et større anlegg som kan demonstrere denne teknologien i en skala som kan brukes til å vurdere videre oppskalering, sier seniorforsker Alexander Wentzel i Sintef til E24.

– Da må man opp i en viss skala, og det koster selvfølgelig en del. Det er kjempeflott at vi nå har fått støtte til dette, sier han.

Bruker bakterier som spiser CO₂

CO₂ er ikke bare en klimagass, den er også et produkt som brukes i blant annet leskedrikker og øl. Karbonet i CO₂ kan også utnyttes til å lage nye produkter, og dette er poenget med prosjektet PyroCO₂.

– Hvilken teknologi er det snakk om?

– Dette gjelder industriell bioteknologi der vi bruker bakterier som spiser CO₂ og hydrogen og gjør dem om til kjemikalier, som igjen kan brukes til plast og andre materialer, sier Wentzel.

Seniorforsker Alexander Wentzel i Sintef.

– På denne måten kan vi binde CO2 som ellers slippes ut i atmosfæren i produkter som har en viss varighet, sier han.

Navnet PyroCO2 er knyttet til at bakteriene som brukes er varmeelskende. Det er to danske partnere som eier bioteknologien som skal brukes i prosjektet.

I forrige uke skrev E24 at battericelleselskapet Beyonder og en gruppe andre selskaper fikk 40 millioner fra EU til utvikling av energilagring i ladestasjoner for elbiler.

10.000 tonn CO₂ per år

Prosjektet skal ha base på Herøya industripark i Porsgrunn, som blant annet også huser Yaras ammoniakkanlegg med CO₂-utslipp på 800.000 tonn i året.

– Det er mange CO₂-utslippskilder på Herøya. Kapasiteten på dette anlegget er opptil 10.000 tonn per år, som er det vi trenger for å demonstrere at dette er skalerbar teknologi, sier Wentzel.

– Hvilke kjemikalier vil dere produsere?

– Det ønsker vi ikke å gå med ut nå i detalj, men det er snakk om plattformkjemikalier som kan ha en rekke ulike anvendelser. Det kan for eksempel være snakk om plast, luktstoffer til parfyme, løsemidler og syntetiske drivstoff, sier han.

– Gledelig melding

– Det er en gledelig melding at dette prosjektet får EU-midler. Vår rolle er å være vertskap for denne store piloten som etter hvert skal bygges, sier forretningsutvikler Asgeir Knutsen på Herøya industripark til E24.

Han tror årsaken til at Sintef og partnerne ønsker å legge prosjektet til Herøya er at infrastrukturen og kompetansen i området er godt tilpasset prosjektet.

– Her ligger den største ansamlingen av kjemisk industri i Norge, og aktørene her har jobbet med hydrogen og CO₂ i mange år, sier han.

Selv om verden forsøker å redusere CO₂-utslippene sine, vil det fortsatt være utslipp i mange år fremover. Disse kan man enten fange og lagre, eller fange og utnytte til nye produkter.

– I prinsippet kan du lage mye av det samme av CO₂ som av olje. Men det krever mye energi, og det krever teknologi. Dette prosjektet passer godt inn i eksisterende virksomhet på Herøya industripark, hvor vi også jobber sammen med andre aktører som prøver å ta i bruk CO₂ til å lage produkter, sier Knutsen.

– Stort potensial

Ifølge Sintef ser EU behov for å støtte oppskaleringsprosjekter som PyroCO₂ for å finne ut om ulike teknologier er lønnsomme.

– Dette er ennå ikke helt kommersielt lønnsomt i denne skalaen som vi skal ha her. Men vi ser absolutt et stort potensial, ellers så ville vi ikke ha foreslått det. Nå må vi bygge og ta i bruk dette anlegget for å få data og finne ut hvilken skala vi må opp i for hvilket produkt for at teknologien skal være lønnsom, sier Wentzel.

Equinor, Total og Shell bygger for tiden et stort CO₂-lager på Vestlandet for å lagre CO₂ fra industrien, som del av det statsstøttede Langskip-prosjektet.

Wentzel tror ikke at utnyttelse av CO₂ kan erstatte lagring av CO₂, men tror det er rom for begge deler.

– Jeg ser mer på det som et supplement, for vi slipper ut så store mengder CO₂. Lagring blir viktig, men vi kan også bruke CO₂ til å lage verdifulle produkter som både holder CO₂ unna kretsløpet og skaper inntekter. Jeg tror vi vil trenge begge deler, både bruk og lagring av CO₂, sier han.

Aktørene i prosjektet vil også forske på foredling, forteller seniorforskeren.

– Denne plattformen skal i tillegg foredle disse plattformkjemikaliene ved hjelp av kjemisk katalyse og vise at de kan gjøres om til produkter som drivstoff, løsemidler, spesialkjemikalier eller plastmaterialer, sier Wentzel.

Katalyse vil si å øke farten på en kjemisk reaksjon ved hjelp av en katalysator.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. CO2
  3. Karbonfangst
  4. Klima
  5. Herøya
  6. Bioteknologi
  7. Sintef

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Her skal bakterier spise klimagass

  2. Yara, Statkraft og Aker vil lage grønn ammoniakk: – Et nytt kapittel i norsk industri

  3. Håper Porsgrunn blir Ernas demoprosjekt på hydrogen: – En sterk kandidat

  4. LO og NHO går sammen med kraftaktører: Vil ha storsatsing på grønt hydrogen

  5. Leder Yaras ferske satsing på ammoniakk: – Et vell av nye muligheter