Staten finansierte overflødige skip. Nå skal staten betale for skroting.

Staten tapte penger på å bygge for mange skip. Nå skal staten betale for at skipene hugges opp, etter at opposisjonen på Stortinget overkjørte regjeringen.

Ved inngangen til 2021 lå over 200 skip i opplag langs kysten i Norge. Nå skal det bli lettere å skrote overflødige skip. Dette bildet ble tatt i april 2020 ved Vågen i Bergen sentrum.
  • Fredrik Kampevoll – Aftenposten
Publisert:

Norske verft skal sikres arbeid gjennom skroting og bygging av skip, begge deler i det grønnes tegn. Det var budskapet i vedtaket Ap, Sp, SV og Frp samlet seg om (se faktaboks).

– Å ta ut gammel tonnasje og erstatte det med nullutslippsteknologi er viktig for den grønne omstillingen. Å styrke ordningen for kondemnering av skip, gjør at dette kan skje i Norge. Det gir arbeidsplasser på verftene og sørger for at skipene kondemneres etter moderne miljøstandarder.

Det sier Åsunn Lyngedal (Ap), som er saksordfører.

Skal dele regningen

Men det er ikke bare gammel tonnasje som kan bli skrotet. Etter oljekrisen i 2014 har det vært for mange skip og oljerigger og for få oppdrag til dem.

– Det vil alltid være rederens ansvar om man bygger opp en overkapasitet. Men det vi får beskjed om, er at dagens ordning er for dårlig til at det blir tatt ut skip, sier Lyngdal.

Les også

Aldri før har så mange skip vært uten arbeid i Norge

Næringen har selv bedt om å få mer i vrakpant for skipene de kondemnerer. Kostnadene for kondemnering skal deles mellom rederiene og staten.

– Hvordan dette skal innrettes, må departementet komme tilbake til. Dette er ikke en ordning for å kondemnere nye båter som ikke har et marked pr. tidspunkt.

Stortinget ber regjeringen om å vurdere en ordning som kan bidra til kondemnering av skip. «Vurdere» betyr ikke at forslaget kan legges i skuffen hvis regjeringen synes det er en dårlig idé, sier Lyngdal.

– Det er vanskelig å finutforme en slik ordning for Stortinget. Det må gjøres i samarbeid med departementet og næringen.

Å skrote gamle skip kan gi rom for grønn teknologi og norske arbeidsplasser, sier Åsunn Lyngedal (Ap).

Mener forslagene er for løse

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF stemte mot forslaget. Men det fikk flertall.

– Vi er hele tiden ute etter ordninger som gir eksportmuligheter og bidrar til å skape balanse i markedet.

Det sier Tom-Christer Nilsen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget for Høyre. Han mener forslaget som fikk flertall er altfor løst, og at man ikke vet hvor store økonomiske konsekvenser det får.

Den maritime meldingen er behandlet som en krisepakke av opposisjonen, mener Tom-Christer Nilsen (H). Han mener de må utrede forslagene Ap, Sp, SV og Frp har lagt på bordet.

– Det må utredes skikkelig hva en slik ordning skal inneholde, og vi må vite hvor mye penger det vil koste. Vi må se på hvordan kondemneringsordningen som allerede er der, kan forbedres. Det må være i samarbeid med partene på skipseiersiden og verftssiden.

Arbeiderpartiet satte av 100 millioner kroner til «miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og rigger» i sitt alternative statsbudsjett.

– Vi har satt av penger til dette i flere år, sier Lyngdal i Ap.

Staten har tapt mye på bygging av skip

Mange av skipene som ligger i opplag, ble bygget med garantier fra statseide Giek (Garantiinstituttet for eksportkreditt). I ettertid har Giek-sjef Wenche Nistad uttalt at de burde vært strengere på utlånene til offshorerederiene.

I fjor tapte Giek 11,4 milliarder kroner. Mye av dette skyldtes tap på lån til offshorebransjen.

* Tapsavsetninger vil si hvor mye penger som er satt for å dekke mulige utlånstap.

Lyngdal er ikke redd for å kopiere tidligere feil når de nå vedtar å gi Eksportfinansiering større rom til å finansiere prosjekter. Eksportfinansiering er en sammenslåing av Giek og Eksportkreditt.

– Eksportfinansiering må gjøre gode vurderinger når de gir kreditt. Da må de sørge for at de ikke blir for eksponert mot ett marked.

Ser paradokset

Det er behov for å gi eksportgarantier, sier Nilsen. Men vedtaket fra Ap, Sp, SV og Frp er for uklart, mener Høyre-politikeren.

På spørsmål om det henger sammen at staten skal garantere for nye skip samtidig som de skal finne løsninger for å skrote relativt nye skip, svarer Nilsen at han ser paradokset.

– Samtidig ligger det i garantiinstituttets natur å ta risiko. Da må vi akseptere feil som kommer frem i etterpåklokskapens lys.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Giek
  2. Offshore

Flere artikler

  1. Redernes forening ønsker statlige milliarder til å skrote skip

  2. Store Giek-tap i coronaåret: Gikk 11,4 milliarder i minus

  3. Hyret inn banktopp for å få mer fart på eksporten: – Vi må gire opp

  4. Nedstenginger koster Michelin-restaurant dyrt: – Det er en redsel for hver pressekonferanse

  5. Etterlyser grønne eksportgrep fra staten: – Dette EM-et må vi være med i