Batteridrevet: Bilfergen «Hadarøy» fra Fjord1 er et eksempel på batteridrevet teknologi som allerede er i bruk i Norge.

Norsk samarbeidsmodell er superkraften inn i batterier

I Norge har vi alltid bygget ny industri på skuldrene av den som allerede finnes gjennom et tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og akademia. Slik har vi både skapt trygghet for arbeid, og nye muligheter for vekst og utvikling. Nå har vi muligheten til å gjøre dette igjen. På under ti år kan vi bygge opp en verdikjede for batterier på størrelse med dagens sjømatnæring.

  • Nina Dahl, Håvard Moe og Hans Erik Vatne
    Nina Dahl, Håvard Moe og Hans Erik Vatne
    Forskningssjef SINTEF | Teknologidirektør Elkem | Teknologidirektør Hydro
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Ekspertutvalget Prosess21 la denne uken frem en rapport som viser at prosessindustrien kan halvere utslippene og doble eksportverdien innen 2030. En av de nye verdikjedene der vekstmulighetene kan være størst for denne industrien, og der inntekter og arbeidsplasser kan komme først, er batterier. Omsetningspotensialet for en verdikjede for batterier er anslått til 100 milliarder kroner i 2030. Det tilsvarer norsk fiskeeksport i 2019. Det er også mer enn potensialet i hydrogen og havvind – til sammen.

Denne industrimuligheten kommer ikke av seg selv. Skal vi lykkes, må vi gjenta den norske suksessoppskriften. En forpliktende grønn industriavtale mellom industrien, partene i arbeidslivet og politiske myndigheter om å bygge grønn industri og kutte klimagassutslipp er nødvendig. Vi må være godt koordinerte for å sikre rammevilkår for en batteriverdikjede som er konkurransedyktige med EU, og vi må sikre fornybar kraft til å kunne drifte store batterifabrikker og produksjonsprosessene for batterimaterialer.

Fikk du med deg denne? Freyr får syv milliarder til batterisatsing: – Enorme mengder kapital der ute

Når Europa nå bygger en egen verdikjede for batterier, er målet verdens grønneste batterier. Fra naturens side er Norge godt stilt til å nå den målsettingen. Evig fornybar vann- og vindkraft gir oss en klar konkurransefordel når verden i økende grad etterspør varer med lavt CO2-fotavtrykk. Her har vi et fortrinn foran andre land som i dag leder an i batterikappløpet. For dette er en knallhard global konkurranse.

Norsk industri er vant til å konkurrere globalt, på tross av at vi er et høykostland. Våre sterke kort er effektivitet, kompetanse og kvalitet, og produkter med høyt kompetanse- og teknologiinnhold. Vi har en industri som driver med kontinuerlige forbedringer, internt i selskapene og i samarbeid på tvers og med akademia, Dette samarbeidet og denne superkraften må vi mobilisere når vi nå etablerer nye, grønne næringer i Norge.

I Norge har vi prosess- og materialkompetanse i verdensklasse. Hva betyr det for en batterisatsing i stor skala i Norge? Det betyr at vi er kjempegode på storindustri – på å designe, bygge og drifte avanserte anlegg med produksjon døgnet rundt, året rundt. Og det betyr igjen at vi kan vinne kampen om høy produktivitet og lav vrakproduksjon.

Produksjon av batterier er en utfordrende prosess som krever høy presisjon og kvalitet i alle prosesstrinn for å lage prima vare. Mens vi i aluminiumsindustrien er vant med priser på 2.000 dollar per tonn, har prisene for batterimaterialer som litium, nikkel og kobolt et spenn fra 10.000 til opp mot 50.000 dollar per tonn. Dette er i tillegg komplekse forbindelser som er mer utfordrende å resirkulere. Det vil si at bare det å være ørlite bedre på å produsere mindre rester i produksjonen og produkter med feil har mye å si. Prosessindustrien er vant til å presse på for små, viktige forbedringer – og innen batteriindustrien vil vi få multippel effekt av den kunnskapen fordi råmaterialene er så dyre. En batteriverdikjede vil være høyteknologisk, innovasjons- og kompetansedrevet – akkurat som prosessindustrien.

Og hvordan passer forskning- og utdanningssektoren inn i dette bildet? ​Selskaper som Hydro og Elkem er bare så gode som kunnskapsmiljøene rundt er, og NTNU, Sintef, Institutt for energiteknikk og Universitetet i Oslo er helt i verdenstoppen innenfor aluminium, metallurgi og annen materialvitenskap. Det er et komplekst samspill fra forskningslaboratoriene og ut i sluttproduktene, men også andre veien fra kundene og helt tilbake til de innerste irrgangene på universitetene. Det er et talende eksempel at bilprodusentene kommer til Norge når de leter etter verdens beste akademiske miljøer.

Les også: 20–30 aktører snuser på norsk batterifabrikk

Det tette samarbeidet mellom industri og akademia gir Norge og norsk næringsliv helt nye muligheter innenfor sirkulærøkonomien, som i tillegg vil være enda mer teknologi- og kompetansedrevet enn tidligere og dermed redusere lavkostlandenes fordeler​.

Norske forskningsmiljøer er alt med i den europeiske forskningsfronten innenfor batteriteknologi, blant annet gjennom European Battery Alliance. Vi trenger også å bygge opp infrastruktur i Norge som er i verdensklasse – som vi har gjort for prosessindustrien. Dette krever innsats fra både industrielle og akademiske miljøer i samarbeid med det norske virkemiddelapparatet.

Batteriproduksjon i Norge er en unik mulighet for landbasert høyteknologisk produksjon med store eksportmuligheter og mange avanserte industriarbeidsplasser.

Dette er det neste spranget vi kan ta.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Industri
  2. Fornybar energi
  3. Batterier
  4. Norge
  5. Næringsliv
  6. Batteriproduksjon
  7. Vindkraft

Flere artikler

  1. Sintef bygger stor batterilab i Trondheim: – Vi tør ikke vente lenger

  2. Grønn batteriteknologi kan bli spydspissen for norsk industri-omstilling

  3. NHO og LO tror på 30.000 batterijobber: – Det må til en milliardsatsing

  4. Elkem-selskap inngår avtale: Vil levere materialer til Gjelstens Morrow

  5. Mange batterisatsinger i emning: – En gryende industri som kommer til å mangedoble seg