Grønn teknologi

Øker takten for fossilfritt jern og stål: Trenger 12 prosent av svensk strøm i 2030

Gruveselskapet LKAB varslet denne uken økt tempo i prosjektet for å produsere fossilfritt jern i Nord-Sverige. Det vil kreve store mengder strøm.

Svenske LKAB vil øke takten i sine planer for fossilfri jernproduksjon. Det vil kreve svært stadig mer strøm i de neste tiårene.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Det siste halvåret har Nord-Norge hatt mye lavere strømpriser enn de sørlige landsdelene, men dette kan endre seg hvis strømforbruket i nordområdene øker.

Tirsdag sa det statseide svenske gruveselskapet LKAB de vil fremskynde Hybrit-prosjektet i Gällivare i Nord-Sverige og øke produksjonsmålene. Prosjektet skal sikre fossilfri produksjon av jern gjennom å bruke hydrogen i stedet for kull og koks.

Hydrogenet skal produseres med strøm.

Konsernsjef Jan Moström i LKAB.

LKABs prosjekt vil kreve en stor andel av Sveriges strømproduksjon, og det vil kunne påvirke prisene også i Nord-Norge. LKAB varsler at de trenger 20 terawattimer (TWh) strøm i 2030, økende til 50 TWh i 2040 og 70 TWh i 2050.

20 TWh tilsvarer 12 prosent av fjorårets strømproduksjon i Sverige, som ifølge Energimyndigheten var på 166 TWh.

LKAB er bare en av mange aktører som ønsker å ta i bruk mer strøm for å kutte utslipp. For å unngå høyere priser må derfor kraftproduksjonen økes, mener LKAB.

– Vi har behov for å fordoble strømproduksjonen de neste 25 årene, der jern- og stålindustriens verdikjede kan trenge rundt annenhver kommende terawattime, sier konsernsjef Jan Moström i LKAB.

Hybrit-prosjektet gjøres sammen med en sentral kunde for LKAB, den børsnoterte stålprodusenten SSAB, og energiselskapet Vattenfall. LKAB har sagt at de vil bruke 400 milliarder svenske kroner på denne omstillingen de neste 20 årene.

Kan øke nordnorske priser

LKABs planer om økt strømforbruk på svensk side av grensen kan få følger også for strømprisene i Nord-Norge, ifølge handelssjef Tom Eirik Olsen i Ishavskraft.

Handelssjef Tom Eirik Olsen i Ishavskraft.

– Det kommer helt an på takten deres. Dette er en plan de har kommunisert ut lenge, at de trenger kanskje 50–55 TWh til jern- og stålproduksjonen. Det er en av grunnene til at prognosene for nordnorske priser er på tur oppover fra 2027–2028 og utover, sier Olsen.

– Når du kommer ut mot 2030 begynner du å nærme deg sørnorske priser i prognosene. Den kraften du ikke klarer å frakte ut i dag, den tas av nytt forbruk. Da vil man i stadig flere timer koble seg på de sørnorske prisene, sier han.

Krever økt strømproduksjon

Torsdag gjorde LKAB en investeringsbeslutning. Selskapet skal bruke 700 millioner svenske kroner på forberedelsene til fossilfri jernproduksjon.

Sverige bør øke strømproduksjonen for å sikre at ikke vanlige forbrukere rammes av det økte forbruket, påpeker LKAB.

– Når jeg skriver at vi trenger det som tilsvarer nesten halve dagens strømproduksjon i Sverige, notér dere da at vi ikke vil stjele det fra dere så dere må skaffe dere vedfyrt komfyr og tråbil. Nei, det trengs økt strømproduksjon, eller så kommer vi ikke til å kunne gjøre dette, skriver LKABs pressesjef Anders Lindberg på Twitter.

LKABs strømbehov alene vil kunne dekkes av 1.200 vindturbiner, påpeker han. Det finnes over 4.000 vindturbiner i Sverige. Ifølge Lindberg ville det kreve rundt 0,5 prosent av Sveriges areal hvis man skulle bygge ut 100 terawattimer landvind.

Han peker også på at selskapet er interessert i kraft fra nabolandene, og at Nord-Norge har overskudd på kraft. Men da må det bygges mer nett.

– Den skulle vi kunne kjøpe, om det bare fantes nok med kabler over fjellene, skriver Lindberg.

Bygger ut lite kraft

Inntil videre er det overskudd på kraft i nordområdene, spesielt i Sverige, ifølge Olsen i Ishavskraft. Dette har bidratt til de lave prisene i det siste.

– Det er i dag et kraftoverskudd i nordområdene på rundt 59 TWh per år, og kanskje 7–8 TWh av dette er på norsk side. Dette passer veldig godt inn i LKABs planer, sier han.

Det er planlagt relativt lite ny kraftutbygging i Nord-Norge, men i Sverige bygges det ut mer, påpeker han.

– Det vil bli bygget ut mer kraft på svensk side, men på norsk side er det så langt full stopp. Det kan likevel bli mer attraktivt å bygge ut vindkraft i nord hvis prisene etter hvert går oppover. Det finnes flere planer om ny vindkraft i Nord-Norge, sier Olsen.

– Er dette gode eller dårlige nyheter?

– Det er alt etter som du ser det. De lave prisene vi har i nordområdene gir muligheter for det fremtidige næringslivet til å etablere seg. Forhåpentligvis gir dette varige arbeidsplasser til regionen. Norge er veldig konkurransedyktig på strømpriser, sier han.

– Men noen nordlendinger frykter kanskje sørnorske priser?

– Det vil uten tvil skje hvis man ikke fortsetter å bygge ut ny kraftproduksjon. Det er jo nettopp fordi vi har dette store kraftoverskuddet at vi har de lave prisene nå, sier han.

– Det er ikke bare strømlinjer som avgjør prisene. Sverige har mange strømlinjer mellom nord og sør med totalt fem ganger kapasiteten på Norges englandskabel, men de har likevel lave priser i Nord-Sverige. Det er fordi regionen har mer strøm enn det de klarer å eksportere ut, sier han.

– Klimaet kan ikke vente

På begynnelsen av 2030-tallet skal hele LKABs produksjon omstilles fra å lage jernpellets ved bruk av kull og koks til å lage jernsvamp med hydrogen.

Produksjonen ventes i første omgang på 5,4 millioner tonn i året, men selskapet ønsker å øke den til 24,4 millioner tonn i 2050.

– Klimaet kan ikke vente, og etterspørsel etter råvaren for å kunne produsere fossilfritt stål er allerede her, til og med før vi er ute på markedet, sier LKAB-sjef Moström.

– Det vi har påbegynt er i klasse med den industri- og teknologiutviklingen som skjedde i etterkrigsårene og som kulminerte med månelandingen. Utover at det haster merd klima, påvirker også den nye verdenspolitiske situasjonen behovet av at vi øker takten, sier Jan Moström.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Grønn teknologi
  2. Strøm
  3. SSAB
  4. Grønn energi
  5. Energimyndigheten
  6. Sverige
  7. Hydrogen

Flere artikler

  1. Åpnet stort svensk vindprosjekt

  2. Vattenfall kjøper norske havvindprosjekter

  3. Nå får Norge sitt første store solkraftverk

  4. Norsk vindaktør om svensk milliardgrep: – Veldig positivt

  5. Tror Norges kraftsystem vil stange i taket: – Kan få perioder med veldig høye priser