Solcelleanlegg på Hydro kan spare inn 500.000 kroner årlig

Hydro investerer seks millioner kroner for å installere solcellepaneler på hovedkontoret i Oslo. Flere bedrifter ser til solkraft for å bøte på høye strømpriser og et stramt energimarked i Europa.

Inge Oftebro (t. v), teknisk sjef i Norsk Hydros Pensjonskasse, Nina Schefte, leder for samfunnsansvar i Hydro og Per Urdahl, daglig leder i Energima Solel.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

– Dette blir landets største installasjon på et kontorbygg, sier Per Urdahl og peker utover takområdet med utsikt til Oslofjorden.

Han er daglig leder i Energima Solel og har ansvaret for å sette opp 1.520 solpaneler på taket til Vækerø næringspark.

Bygget huser blant annet Hydro, If og Sweco, med til sammen opp mot 2.000 ansatte.

Hydro har investert seks millioner og får én million i støtte fra Klimaetaten for å realisere prosjektet.

– Bygget er nesten 40 år gammelt. I stedet for å flytte inn i et nytt fancy bygg, så er det mer bærekraftig å bli værende og utnytte fornybar energi her lokalt, sier Nina Schefte, leder for samfunnsansvar i Hydro.

Vil dobles innen 2025

Solcellepaneler på tak står nå for rundt en tredjedel av all solkraft i verden.

Innen 2025 vil antall installerte solcellepaneler på tak nesten doble seg, ifølge ferske tall fra analysebyrået Rystad Energy.

Nina Schefte, leder for samfunnsansvar i Hydro, trekker frem at ansatte i Hydro er ivrige i at selskapet skal kutte klimautslipp.

Til sammen forventer de en samlet kapasitet på 95 gigawatt i løpet av de tre neste årene.

– Det har vært en jevn økning av interesse for solenergi i Norge, sier Trine Kopstad Berentsen fra Solcelleklyngen.

Ifølge hennes tall har 9.000 kunder nå solkraft på sine tak. Rundt 200 av disse er større anlegg som næringsbygg og skoler.

7,5 millioner kilowattimer strøm

I 2021 kom den totale strømregningen til Vækerø næringspark på nærmere 12 millioner kroner.

Med en rund beregning anslår Hydro at de vil spare 500.000 kroner årlig med solcellepanelene på tak.

– Vi har kalkulert at vi tjener inn investeringen på 14 til 15 år, men dette avhenger av kraftprisen i markedet, sier Inge Oftebro, teknisk sjef i Norsk Hydros Pensjonskasse.

Urdahl som installerer solcelleanlegg på tak i Norge, mener Hydros prosjekt er tre ganger så stort som det nest største solcelle-anlegget på et kontorbygg.

Solcellepanelene gir strøm hele året, men vesentlig mer på sommerhalvåret.

Til sammen vil den totale produksjonen fra installasjonen gi rundt 15 millioner kilowattimer med strøm.

– En av utfordringene med å bygge ut fornybar energi er å finne areal til det. Sol, vind og vann er arealkrevende, og når man kan utnytte tak så er det veldig positivt, sier Nina Schefte.

Les også

Hydro med nytt klimagrep: – Kan bidra til lønnsom omstilling, mener professor

Fornybar energi som sikkerhetspolitikk

På grunn av krigen i Ukraina, har et stramt energimarked blitt enda strammere.

Forrige uke la EU frem en løsrivingsplan fra Russland med mål om å kutte ut to tredjedeler av russisk gass innen utgangen av 2022.

Pakken er ventet å sette ytterligere fart på EUs arbeid for å gjøre seg uavhengig av fossile energikilder. Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli kaller planen for «verdenshistoriens største fornybarsatsning» og trekker frem at Norge kan bidra til energisikkerhet til Europa.

– Den russiske krigføringen i Ukraina har gjort at å få solcellepaneler og batterier i europeiske hjem ikke bare er en prioritet for klima, men også for sikkerhetspolitikk, sa Otovo-grunnlegger Andreas Thorsheim til E24 torsdag.

Hydro har fått mest støtte

Klimaetaten i Oslo lanserte tilskuddsordningen for solcellepaneler sommeren 2020. Totalt kan man søke om én million kroner i støtte.

Så langt har 27 næringsbygg og borettslag fått støtte til en sum på totalt 8,25 millioner kroner. Hydro har fått den største støttepakken hittil.

– Det er på grunn av størrelsen av anlegget. Også er dette et forbilde-prosjekt for andre næringsbygg, og vi håper at flere vil gjøre det samme som Hydro, sier Bergljot Tjønn, som er ansvarlig for tilskuddsordningen.

Plantegningene til solcelleanleggene på Vækerø næringspark.

Trenger flere folk

For privatpersoner, kan solstøtte søkes fra statsforetaket Enova. I februar trappet de opp den maksimale støtten til solcelleanlegg med rundt 80 prosent, til 47.500 kroner.

– Det har vært enorm økning i etterspørsel etter at Enova lanserte nye økte støttesatser og strømprisen steg kraftig. Nedbetalingstid på anleggene har gått drastisk ned, sier Berentsen fra Solcelleklyngen.

Hun opplever at interessen kommer både fra privatpersoner, eiere av næringsbygg, utviklere og bønder. Solcelleklyngen er nå i kontakt med arbeidslivsorganisasjonen LO for å undersøke hvordan man kan løfte norske fagarbeidere til å kunne jobbe med det grønne skiftet.

– Du må vente en stund før du får installert på taket ditt nå – bransjen trenger stadig flere montører og andre folk, sier Berentsen.

Les også

– Alle elektrikere som kan solceller er ute og skrur

Etterspør klimatiltak

Hydro har som mål om å bli en nullutslippsvirksomhet innen 2050. Schefte forteller at ansatte etterspør flere klimatiltak. Solcelleanlegget på taket på hovedkontoret i Oslo er en liten del av kaken.

– Fra før av har vi en sjøvannsbasert varmepumpe som henter vann fra Oslofjorden og både kjøler ned og varmer opp bygget, sier Oftebro.

Vækerø næringspark ved Oslofjorden i Oslo.

Varmepumpen sørger for 5 millioner kilowattimer årlig med varme og nedkjøling.

– Men du kan ikke lage lys av det eller drive motorer med det, men det kan du med strømmen fra solen her, sier Oftebro.

Ellers er det produksjonen av aluminium som sørger for at Hydro er på utslippstoppen i Norge. Flere anlegg drives på gass og kull, men industrikjempen vil nå satse på hydrogen, lavkarbonaluminium, resirkulering og elektrifisering for å få ned utslippene.

40 års levetid

Solcelleanlegget skal opp på taket i sommer, og Hydros tekniske sjef Inge Oftebro er spent.

Urdahl mener anlegget vil kunne gi strøm i 40 år.

– Panelene, kablene og installasjonen varer i 40 år, men vekselretteren, den boksen som gjør det om til at vi kan bruke solkraften til noe, må byttes en gang i løpet av levetiden, sier Oftebro.

Tak må ha god bæreevne for å tåle et solcelleanlegg. Det har Vækerø næringspark.

Hvor overførbart er dette til andre næringsbygg?

– Veldig overførbart, sier Urdahl, og trekker frem støtteordningene som finnes nå.

Rettelse: Varmepumpen sørger for 5 millioner kilowattimer årlig, ikke 500.000 slik det ble skrevet først. Og solcellepanelene kan med 30 års levetid gi 15 millioner kilowattimer totalt, ikke 7,5 slik det først stod. Feilene ble rettet 21.03 klokken 15.48.

Les på E24+

Stadig flere produserer egen strøm. På et kontorbygg i Fyllingsdalen har de lagt 1000 kvadratmeter med solceller

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Hydro
  2. Solcellepaneler

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Isbjørn Is på Askøy får hjelp av solen til å lage iskrem. Men utbyggingen av solkraft går i sneglefart, mener solenergi-bransjen.

  2. Roser Enova, men krever flere strømkrise-grep: – Fortsatt vesentlige mangler

  3. Tar grep for å sikre mer solkraft i borettslag: – Et veldig løft

  4. Enova tar grep etter strømsjokket: Øker støtten til solceller og strømstyring

  5. Klemetsrud får karbonfangstanlegg til ti milliarder