Hvorfor er ikke norske myndigheter like offensive som EU når det skal stilles krav til norske bedrifter om åpenhet om klimapåvirkning? Det spørsmålet stiller kronikkforfatteren seg.

PHILIPPE HUGUEN / AFP

I 2030 vil alle ha et forhold til CO2-sporing – til tross for at regjeringen har glemt det i klimaplanen

EU har både høye ambisjoner og et næringsliv som er forberedt på en ny bærekraftshverdag. Norge kommer nølende etter.

  • Hanne Thornam
    Hanne Thornam
    Leder for bærekraftstjenester i EY
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Det er bra at vi har en regjering som tar grep for å stoppe klimaendringene, og det er veldig positivt at store deler av «klimakur 2030» dekkes i klimaplanen. Men hvorfor er ikke norske myndigheter like offensive som EU når det skal stilles krav til norske bedrifter om åpenhet om klimapåvirkning?

Jeg er redd forsinkelsen i å stille slike krav vil svekke den norske konkurransekraften ovenfor kunder og investorer i EU. Og dessverre tror jeg det allerede har skjedd.

Norske bedrifter trodde de drev bærekraftig, men det var før «bærekraftig» ikke viste seg å være bærekraftig lengre. Før investorer og kunder krevde dokumentasjon og bevis for bærekraft i hele verdikjeden.

EU har identifisert tilgang på informasjon om miljøpåvirkning som et grunnleggende første steg i den grønne omstillingen. EUs planer er tydelig på at denne informasjonen er grunnleggende for gode investeringsbeslutninger og kjøpsbeslutninger.

Les også: Reagerer på manglende kjøttgrep i klimaplanen

EU har skrudd opp kravene til åpenhet i flere runder de siste årene, og nå kommer det nye kriterier for hva som kan defineres som en bærekraftig aktivitet rett rundt hjørnet. Rett rundt hjørnet står også mange bedrifter – med skjegget i postkassa.

Mange norske bedrifter har nemlig ikke en rapporteringsstruktur som europeiske investorer forventer, og vil forvente. Og enda færre er i stand til å dokumentere klimaavtrykket av produktene sine. Dokumentering av miljøpåvirkning koster tid og penger, men å «beskytte» bedrifter mot denne kostnaden, samtidig som vårt største marked øker kravene, har vært en bjørnetjeneste.

Nå haster det. Bedrifter i EU har hatt strengere krav til dokumentasjon av miljøpåvirkning i flere år, og kravene har blitt strammet inn i flere runder. Franske bedrifter har rapportert om klimapåvirkning i 10 år. Britiske bedrifter må beskrive hvordan klima er relevant for forretningsstrategien. Norske bedrifter har ikke fått nye krav siden regnskapsloven ble oppdatert i 2013. Med andre ord: norske bedrifter følger utydelige og utdaterte krav.

Regjeringens klimaplan nevner at informasjon om klimapåvirkning er viktig, men det kommer fortsatt ingen konkrete tiltak. Tiltaket er å følge utviklingen i EU tett, og å gå i dialog med næringslivet. Bjørnetjenesten fortsetter. Det er positivt at Finansdepartmentet sier at det kommer noe til våren og noe til høsten basert på ventede oppdateringer i EU, men nå må vi være minst på linje med EU sine krav. Det begynner å bli litt for sent å skulle tenke på det en gang til.

Europeiske kunder og investorer vil ikke nøye seg med at norsk vannkraft er automatisk bærekraftig. De vil se dokumentasjon på hvor effektivt kraftverket er ift. arealbruk, påvirkning på biomangfold, og utslipp når materialene ble produsert, og hvor mye utslipp som går med kraftverket skal destrueres. Eller telefonen, el-sykkelen, varebilen, 3D-printeren, klesplagget og matvarene, for den saks skyld.

Mens CO2-sporing var fjernt for en CFO i 2020, vil det være en CFOs hverdag i 2030. Når hun skal rapportere og dokumentere på bærekraft, må klimaavtrykket av hele produktets livssyklus kunne dokumenteres og rapporteres.

Så er det noen av våre største og mest internasjonale selskaper som er mer forberedt på dette, fordi man har tatt signalene som har kommet fra Europa på alvor. Noen av disse slipper å bli avkledd når europeiske investorer og kunder spør om de kan dokumentere produktenes klimaavtrykk. Nylig kunne vi lese om en bedrift som opplever et konkurransefortrinn fordi de har fulgt med i timen. Vi trenger flere slik.

Å si at vi i Norge var litt sent ut med å omstille oss, er hverken imponerende eller attraktivt. Selv om regjeringens forslag til klimaplan og dagens krav til bærekraftsrapportering vitner om nettopp det. Det gjør også rapporten om tempoet på grønn omstilling i næringslivet, og en av rapportene som viser at vi ligger etter nabolandene.

Så du denne? Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe

Sagt i klartekst: norske myndigheter bør ta et ansvar for å hjelpe norske bedrifter til å redusere klimaavtrykket og skape nye bærekraftige løsninger, i hele verdikjeden, også leverandørkjeden. Det kan de gjøre ved å forberede bedriftene på en ny bærekraftshverdag med CO2-sporing og intensiver for å ha dette på plass.

Norge er ikke det landet som slipper mest klimagasser, men vi er et av de landene som forbruker mest. Sporing og krav til CO2-utslipp i leverandørkjeden er måten vi kan bidra til omstilling i eksempelvis Kina. EU planlegger CO2-baserte handelsbarrierer, og vi må være klare for å kunne dokumentere at våre produkter er klimavennlige nok for EU.

At staten går foran med grønnere anskaffelser og andre piskeslag og gulrøtter er bra. Men det kan virke som om de folkevalgte undervurderer næringslivets vilje og evne til å tilpasse seg. Veldig mange ønsker å omstille slik at også de kan bidra til en grønnere klode og et bedre liv for fremtidens generasjoner. Men norske bedrifter trenger forutsigbarhet til å omstille, og det må de kunne forvente.

For norsk næringsliv trenger et Norge som er like offensivt som EU for ikke å miste muligheter til europeiske konkurrenter, og det trengs nå. Hvis ikke vil det gå utover aksjekurser og arbeidsplasser, ja Norges konkurransekraft.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Næringsliv
  2. Klima
  3. Sporing
  4. CO2
  5. Bærekraft

Flere artikler

  1. Brune merkelapper på Norge

  2. Verden mot netto null

  3. Klimaoppgjør hos flere oljegiganter: – Et paradigmeskifte

  4. EUs regelverk må fremme blågrønn omstilling

  5. Widerøe-sjefen: Økt C02-avgift truer rutenettet vårt