Løsningen på kraftkrisen kan ligge rett under oss

Oddmund Soldal kartlegger bakken på Voss.
Publisert: Publisert:

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Grunnvarme kan sørge for masse kraft

Christian Rekve Bryn (til v.) og Oddmund Soldal samler inn data på Voss.

Potensialet for varme fra bakken er kraftig underkommunisert, ifølge forsker Randi Kalskin Ramstad. Hun er rådgiver i Asplan Viak og førsteamanuensis ved NTNU. Ramstad og Oddmund Soldal skal veilede forskeren Christian Rekve Bryn som skal bruke de neste årene på å skrive doktorgrad om grunnvannet som varmekilde.

Han kartlegger nå potensialet i området Bømoen på Voss. Prosjektet ser nærmere på hvordan man kan utnytte grunnvarme som en stor fornybar energikilde, og få til en bærekraftig utnyttelse av området. Ifølge Ramstad kan energi tilsvarende litt over 20 prosent av Norges kraftproduksjon hentes fra grunnvarme.

Kjapt fortalt: Etterspørsel etter fornybar- og bærekraftig kraft blir stadig større ettersom stadig mer elektrifiseres for å kutte klimautslipp. Politikere og næringslivet på Vestlandet har blant annet påpekt at det ikke er nok tilgjengelig kraft i området til å sette i gang nye, grønne industriprosjekter. Den siste tiden har også motstanden mot elektrifisering av sokkelen økt. Etter planen skal det gjøres store kutt av klimautslipp på sokkelen ved å forsyne plattformer i Nordsjøen med strøm fra land. Men nå vil stadig flere ha en ny vurdering av planene, siden det kan gå på bekostning av annet næringsliv og bidra til å drive strømprisene oppover.

2. Vil ha strengere krav til klesbransjen

Mathilde Tybring-Gjedde sitter på Stortinget for Høyre.

– Mange næringer er i gang med en stor omstilling, men kles- og tekstilbransjen henger etter.

Det sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde til E24. Onsdag legger Høyre frem ny politikk som skal ta et oppgjør med klessløseri og grønnvasking i bransjen. Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk. Ifølge Aftenposten har vi aldri kjøpt mer klær enn nå, og hver nordmann kaster 6-7 kilo hvert år.

Høyre vil utrede en ny ordning hvor de som produser og importerer tekstiler til Norge må betale for et retursystem for avfallet. For forbrukerne betyr det at de vet hvor avfallet blir returnert, men det kan også bety høyere kostnader. Tybring-Gjedde sier Høyre også vil stille krav til sporbarhet i verdikjedene i klesbransjen, slik det gjøres med for eksempel elektrisk avfall.

Det store bildet: Som en del av EUs nye superplan for klimaet vil det bli lansert en strategi for bærekraftige tekstiler i september. Strategien har allerede fått kritikk fra forskere i en NRK-spesial for å fremme plast og ikke ull som bærekraftig materiale.

3. Grønt lys for omstridt oljefelt

Sylvi Listhaug og Frp er imot elektrifisering, men snur i saken om Wisting-feltet.

Høyre og Frp sørger for flertall for utbygging av det Wisting-feltet, melder Aftenposten. Feltet er kontroversielt fordi det ligger 300 km nord for kysten av Finnmark. Det blir dermed det nordligste feltet i Barentshavet.

Wisting-planene ble opprinnelig skrinlagt av Equinor på grunn av manglende lønnsomhet, men oljeskattepakken som ble innført under korona, har gjort utbyggingen lønnsom likevel. Dersom regjeringen og Stortinget gir klarsignal, skal Wisting produsere olje i 30 år og kan ha like store årlige utslipp som 50 kullkraftverk. Saken har skapt politisk strid.

På den ene siden: Ap-Sp-regjeringen, LO og Høyre støtter utbyggingen. Til tross for at feltet vil kreve elektrifisering fra land, på grunn av manglende gassressurser, har også Frp støttet Wisting-utbyggingen.

På den andre siden: SV og miljøbevegelsen er mot planene. SVs Lars Haltbrekken kaller feltet en «klimabombe» og sier det ligger an til å bli det neste store oljeslaget, etter kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja. Leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen frykter at feltet vil bli et springbrett for enda mer oljevirksomhet i Arktis. Også EU har gått inn for å forby videre leting etter olje- og gassforekomster i Arktis for å verne de sårbare områdene.

4. Nå kommer Parisavtalen for natur

Reinsdyrbukk i Gudbrandsdalen.

Til våren kan en historisk naturavtale komme på plass. Avtalen omtales som Parisavtalen for natur, og partene som signerer forplikter seg til flere mål, blant annet å stoppe tapet av natur.

Det innebærer vern eller rehabilitering av ødelagte området, redusere utslipp av plast og kjemikalier, og redusere fotavtrykket vårt. I fjor sommer varslet FNs klimarapport «kode rød» for fremtiden, med mindre vi får utslippene under kontroll.

Det store bildet: Leder for WWF, Karoline Andaur, sier avtalen kan bli en «game changer» og endre alle sektorer i samfunnet i kampen mot naturkrisen. Hun påpeker at økende tap av natur har enorme konsekvenser, også for næringslivet, og at det kan lede til råvaremangel for selskaper som Yara, omstillingsrisiko for Equinor eller problemer med overfiske i fiskerinæringen.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet