Hurtigruten skal lage nullutslippsskip – vil ha første sjøsatt innen 2030

I samarbeid med Sintef vil Hurtigruten Norge finne teknologi som kan gjøre kystskipene deres utslippsfrie. De holder døren åpen for å bruke hydrogen, ammoniakk eller andre løsninger.

Sjef i Hurtigruten Norge, Hedda Felin (t.v.), Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef og konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam, går nå sammen for å bygge den neste generasjonen Hurtigruten-skip.
Publisert:

– Vi må begynne å tenke på hvordan flåten skal se ut de neste 100 årene, sier Hedda Felin, administrerende direktør i Hurtigruten Norge, til E24.

Hurtigruten Norge inngår nå et samarbeid med forskningsinstituttet Sintef for å finne ut hvordan de kan få sjøsatt Hurtigrutens første skip uten utslipp på kystruten innen 2030.

– Nye skip som bygges skal gå langs kysten i 30–40 år. Vi tror rett og slett ikke på at de bør eller kan være fossile, sier Felin.

Sintef skal gjennomføre en mulighetsstudie og finne ut hvilken teknologi som er tilgjengelig i dag, hvilken teknologi som må utvikles og hvem som kan bidra til å bygge skipet.

I 2019 sjøsatte Hurtigruten MS Roald Amundsen, som brukte hybridteknologi for å redusere drivstofforbruket.

Vil drive gjennom teknologien

– Teknologien har ikke vært moden på skip på vår størrelse, men vi ønsker å drive igjennom denne teknologien. Å drive igjennom nullutslipp. Vi har et teknologimiljø i Norge som er helt rått, og som ligger fremst i verden, sier Daniel Skjeldam, konsernsjef i Hurtigruten.

Selskapet anslår at rundt 1 prosent av norske fartøy har nullutslippsteknologi, der de fleste er ferger og mindre fartøyer. De sier deres skip trolig vil være verdens første store nullutslipps passasjerskip.

– Dere legger hodet på blokken ved å si at dere skal være klar til 2030. Hvorfor mener dere at det nå er mulig?

– Vi har fulgt teknologiutviklingen, og har sett at infrastrukturen har kommet så langt at nå var det riktig å gi full gass, og også være villig til å supplere med investeringer, sier Skjeldam.

Hurtigruten sier at de skal utvikle den teknologien som trengs, og holder døren åpen for å bruke både hydrogen, ammoniakk eller andre løsninger.

– Teknologien har ikke vært moden på vår størrelse skip, men vi ønsker å drive igjennom denne teknologien, sier konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam (t.h).

– Ingen menneskerett å være turist

Sintef anslår at mulighetsstudien vil være ferdig til sommeren, men at det kan ta to til tre år før et ferdig design er helt klart.

– Det å få til dette i praksis er en veldig stor utfordring, så vi syns det er kjempespennende, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef.

Drivstoffet som brukes er én av de sentrale faktorene i utviklingen av det nye skipet. Skipsdesign, driften av hotellet om bord og muligheter for å høste energi underveis, fra vind eller bølger, er noen av temaene selskapet ser på for å redusere forbruket.

Skipet må bygges i 2026–2027 for at det skal bli klart innen 2030, sier Skjeldam.

Mulighetsstudien fra Sintef skal være klar til sommeren, og skipet må bygges i 2026–2027 dersom det skal bli klart innen 2030, tror Hurtigruten.

– Vi har en flåte som vi må begynne å tenke på fra 2030 uansett, sier Hurtigruten Norge-sjef Felin

– Dere beskriver det i nærmest eksistensielle ordelag?

– Ja, vi tenker på hva turisme vil være i fremtiden. Hurtigruten er ikke klassisk cruisevirksomhet, ettersom det er en kritisk infrastruktur med transport av gods, lokaltrafikk og internasjonale turister, fortsetter Felin.

– Men det er ikke en menneskerett å reise rundt som turist. Så dette er eksistensielt, og vi ønsker å gå i forkant her.

Les på E24+

Designar flyttar klesproduksjon frå Kina og heim til låven

– Vi har ikke tenkt til å bli verftseier igjen

Skjeldam sier at selv om de vil drive gjennom teknologiutviklingen for å gjøre skipet mulig å realisere, men at de ikke i utgangspunktet vil sitte som eier av teknologien.

– Det innebærer at en del andre teknologimiljøer må plassere «skin in the game», sier Skjeldam.

– Hurtigruten har et klart definert område. Vi skal ikke utelukke at vi kan være med på en del av det, men det er ikke hovedfokuset vårt. Vi var verftseier i to år og det... Vi har ikke tenkt til å bli verftseier igjen, sier Skjeldam og ler.

I 2018 overtok Hurtigruten Kleven Verft på Sunnmøre, etter flere år med økonomiske utfordringer. To år senere kjøpte kroatiske DIV Group selskapet fra Hurtigruten, før verftet gikk konkurs sommeren 2020.

Les på E24+

Han kjøpte luksusyacht for å leve av turisme. Så kom krigen.

Vil koste mer enn vanlig

– Dette kommer til å koste – hva er rammen deres på dette prosjektet?

– Det tror jeg vi skal komme tilbake til. Men vi vet at det vil koste oss mer enn å bygge et konvensjonelt skip, og vi vet at prosjektkostnaden vil være høyere enn et normalt byggeprosjekt. Men der forventer vi også at det er flere som er med og deler den regningen i utviklingen.

– Men dere kan ikke bygge skipet til enhver pris?

– Nei, sier Skjeldam.

– Det må være kommersielt mulig, og i dag er det ikke det. Det må være god business, supplerer Felin.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om