Etterlyser standardiserte klimaregnskap for næringslivet

Flere offentlige og private bedrifter lager egne klimaregnskap, og velger selv hva de skal inneholde. – Som å slanke seg uten å vite hva du veier, sier statssekretær. Nå vil regjeringen ta grep.

Bedrifter innfører klimaregnskap for å rapportere på utslippskutt og for å vinne anbudskonkurranser. Bildet er fra byggeplassen ved det nye administrasjonsbygget til Northern Lights, som skal lagre klimagass på havbunnen utenfor Øygarden.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

For å få oversikt over egne klimaavtrykk, har flere bedrifter startet med klimaregnskap. Tall på klimautslipp kan brukes til anbuds- og tilbudsprosesser, årsrapporter og profilering av bedriften.

Samtidig er det ingen retningslinjer for hva et slikt regnskap skal inneholde. Blant annet har landbrukets klimakalkulator og tilhørende klimaplan fått kritikk for å bygge på uferdig teknologi, og Equinor har fått kritikk for ikke å inkludere utslipp i utlandet.

Nå etterlyser en gruppe klimaorganisasjoner en felles klimamodell for næringslivet, slik at utslippsrapporteringen kan baseres på samme grunnlag.

– Se for deg at finansielle regnskap ble ført med helt ulik kronekurs, eller at meteren ikke var standardisert. Slik er det i klimaregnskap i dag, og det gjør det umulig for investorer og forbrukere som vil sammenligne utslipp, sier Ann Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Administrerende direktør Ann Kristin Ytreberg i stiftelsen Miljøfyrtårn oppfordrer regjeringen til å innføre standardiserte modeller for klimaregnskap.
Les også

Mener Norge må gjøre langt større klimakutt: – En klimabombe

Ingen retningslinjer

Det finnes ikke statlige retningslinjer for hva et klimaregnskap skal inneholde.

– Det er dermed ingen nasjonale føringer for hvilken avgrensning klimaregnskapet skal ha, eller hvilke utslippsfaktorer og beregningsmetoder som skal brukes, sier Einar Knutsen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Virksomheter må selv derfor vurdere hvilke rammer akkurat deres klimaregnskap skal ha.

De statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning for kommuner, gir anbefalinger om hva en kommunal klimaplan bør inneholde. Samtidig sier disse retningslinjene ingenting om hvilke utslipp som skal inkluderes, eller hva som ikke bør inkluderes.

Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global, mener en standard for alle vil være et godt verktøy for måling og oppfølging av klimagassutslipp.

Vil stramme inn

Under Arendalsuka lanserte Miljøfyrtårn et opprop hvor de etterlyste et pålegg om klimaregnskap for norske bedrifter sammen med Klimapartnerne, UN Global Compact Norge og næringslivslederne i organisasjonen Skift.

– En lik standard for klimaregnskap gjør at finansaktører kan sammenligne ulike aktører bedre, ta aktive valg og bidra til transformasjon av selskaper mot 2030. Klimarisiko er også finansiell risiko, og en standard for alle vil være et godt verktøy for bedre måling og oppfølging, sier Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global.

Daglig leder Stine Torjusen Nygaard for Klimaparnere Viken mener regjeringen må gjøre det enkelt for alle virksomheter å benytte klimaregnskap.

– Tiden er overmoden for at myndighetene tar sitt ansvar og gjør det enkelt for alle virksomheter å benytte klimaregnskap som verktøy for grønn næringsutvikling og reduserte utslipp, sier hun faglig leder Stine Torjusen Nygaard for Klimapartnere Viken.

Sammen håper aktørene at næringsministeren og klima- og miljøministeren vil se til britiske myndigheter, som fra i år innførte felles omregningsfaktorer for britiske og utenlandske aktører som operer i Storbritannia.

Les også

Statsbudsjettet viser at klimamål er utenfor rekkevidde: – Gjenstår et stort gap

– Følger utviklingen i EU

E24 har spurt Klima- og miljødepartementet og næringsdepartementet om de vil vurdere å innføre et standardisert klimaregnskap, og om en slik ordning har vært oppe til diskusjon.

– Å ikke ha et klimaregnskap er som å slanke seg uten å vite hva du veier. Det blir famling i blinde og demotiverende. I regjering skal vi tvinge oss selv til å lykkes med utslippskutt ved å begynne med klimabudsjettering, sier statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet.

Hun mener det er veldig bra at næringslivet presser på for raskere omstilling og at konkurransen om å drive bærekraftig tilspisser seg.

– Vi må åpenbart se til Storbritannia, som er et godt eksempel her. Det er også mange regelverksprosesser i EU som krever rapportering på bærekraft fra en rekke norske bedrifter, som EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv om bærekraftsrapportering, sier Syrstad.

– Norske bedrifter bør ha samme type rapportering som bedrifter i andre land, derfor bør vi som et utgangspunkt ha felles europeiske standarder og initiativ. Vi følger utviklingen i EU tett og vil gå dialog med organisasjonene for å utvikle norske posisjoner, sier hun.

Les også

Forsker om landbrukets klimaplan: Bygger på uferdig teknologi

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klima
  2. Næringsliv

Flere artikler

  1. Klimaorganisasjoner bommer - feil med særregler for norske selskaper

  2. Klimaregnskap: Ikke la det beste bli det godes fiende

  3. Mener Støres klimamilliard nulles ut av andre kutt: – Det er jo ikke en milliard

  4. Betalt innhold

    Teknologisk gjennombrot for bergensbedrift – gründerar kan innkassera 90 millionar

  5. Yara, Horisont Energi og Tizir får penger: Enova gir milliard til hydrogenprosjekter