Rapportstriden: Slik fant de svaret på norske oljekutt

Norske oljekutt gir mindre globale utslipp, fastholder økonomiprofessor Knut Einar Rosendahl. Men han er langt mer positiv til at Norge kan fortsette å produsere gass.

Når Equinor og konsernsjef Anders Opedal blir ferdig med neste steg i utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet, vil norsk oljeproduksjon øke ytterligere. Øker dermed de globale klimautslippene også?
  • Erlend Skarsaune (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

Norsk oljeproduksjon er blitt en het sak årets valgkamp. For vil kampen mot global oppvarming hjelpes av et oljekutt på norsk sokkel?

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2013 konkluderer med ja. Forskerne tar utgangspunkt i noen forutsetninger for å beregne effekten:

  • Oljekartellet Opecs rolle. Har denne endret seg siden 2013?
  • Oljeprodusenter på land i USA er blitt mer relevante – og kan øke produksjonen raskt.
  • Dessuten ser forskerne kun på olje, ikke gass. Kan Norge kutte det ene og ikke det andre?
  • Og så har Norge økt oljeproduksjonen siden 2019 – og beregninger viser at verden vil trenge mer olje. Må ikke kapasiteten uansett opp?

I en partilederdebatt på NRK denne uken viste partileder Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne til SSB-artikkelen – og at denne viser at norsk oljekutt gir globalt utslippskutt.

Programleder Fredrik Solvang kontret med å vise til at en rapport fra analyse- og rådgivningsselskapet Rystad Energy har en annen konklusjon – selv om denne rapporten ennå ikke er publisert og er bestilt av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

En av flere som reagerte på bruken av Rystad-rapporten var Knut Einar Rosendahl, som nå er økonomiprofessor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Han er en av forskerne bak 2013-rapporten fra SSB – og mener konklusjonen i den fortsatt står seg.

For når for eksempel Senterpartiets Ola Borten Moe mener at norske oljekutt kun vil bety at produsenter i andre land vil utligne dette med å skru produksjonen opp, mener Rosendahl at han gjentar et gammelt mantra i norsk oljedebatt.

Knut Einar Rosendahl er nå økonomiprofessor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

– Robust konklusjon

Forskerne ville ved hjelp av en modell finne ut hva som ville bli effekten av et norsk oljekutt.

I en modell som prøver å forutsi framtiden, ligger en rekke forutsetninger.

– Vår modell er relativt enkel. Vi tester ut ulike varianter. Selv om norsk oljeproduksjon har lave utslipp sammenlignet med mange andre, betyr dette lite, fordi de store utslippene er knyttet til bruken av oljen, sier Rosendahl.

Et norsk oljekutt vil føre til økt produksjon andre steder, men ikke så mye at hele bortfallet kompenseres, mener forskerne. Lavere forbruk gir dermed lavere utslipp av CO₂ i verden.

– Og kostnadene er ikke spesielt høye. Men da spørs det selvsagt hvor stor reduksjonen av produksjonen er. Vi testet ut ulike forutsetninger og fikk andre resultater, men alltid med samme fortegn.

– At oljekutt vil føre til globale utslippskutt?

– Ja. Og vi mener denne konklusjonen er robust.

Hovedfunnet til forskerne er som følger:

  • Forbrenning av ett tonn olje gir utslipp på litt over tre tonn CO₂.
  • For hvert tonn olje Norge kutter, reduseres globale utslipp med litt over ett tonn CO₂ .
  • Da har forskerne justert for den viktigste effekten: økt oljeproduksjon i andre land. I tillegg har de tatt med noe økt forbruk av kull og gass, og noe forskjell i utslipp ved produksjonen av olje.
Amerikanske skiferoljeprodusenter får ut olje av hardt berg. Produksjonen kan rask startes opp og stenges ned – men trenger høyere pris enn vanlig oljeproduksjon for å være lønnsom.
Les også

Solvang konfronterte MDG med rapport bestilt av oljelobbyen

Maksimere profitt

Etter at FNs klimapanel la fram sine siste funn om forholdet mellom CO₂-utslipp og global oppvarming i begynnelsen av august, ba FNs generalsekretær António Guterres om en stopp i letingen etter mer olje og gass.

Økonomiprofessor Rosendahl mener altså at artikkelen viser at en god norsk strategi for å bidra til mindre utslipp, vil være å kutte oljeproduksjon.

En sentral forutsetning for beregningene er hvordan Opec (Organization of the Petroleum Exporting Countries) vil reagere på et slikt kutt. Opec er et oljekartell som nå har 13 medlemsland – og som de siste årene også har samarbeidet tett med Russland.

I SSB-artikkelen fra 2013 er Opecs rolle gitt med et mål om å tjene så mye penger som mulig.

– Hvordan Opec faktisk opptrer, er blitt forsøkt å beskrive mange ganger. Analysene har ikke kommet fram til noe entydig svar. Men vi la til grunn at Opec vil maksimere profitten, noe som er en naturlig antakelse, sier Rosendahl.

Dermed mener han at Opec lite trolig vil kompensere for fullt hvis Norge kutter i produksjonen – fordi en slik økning ikke vil være lønnsom.

NRKs programleder Fredrik Solvang i samtale med MDGs Une Bratholm under partilederdebatten i Arendal mandag.
Les også

Frykter at MDG polariserer klimadebatten: – Vil advare mot den måten å snakke på

Hva vil Opec gjøre?

Men har Opecs rolle endret seg siden 2013? I hvert fall valgte Opec-landene, og da særlig Saudi-Arabia, å øke produksjonen kraftig for å ramme skiferoljeprodusentene i USA, som trenger høyere oljepris enn tradisjonell oljeprodusenter.

Et resultat av dette ble oljeprisfallet på slutten av 2014. Senere har Opec-landene igjen innført begrensninger i produksjonen for å få prisen opp igjen, i samarbeid med særlig Russland (et samarbeid kjent som «Opec+»).

– Opec vil hele tiden finne den beste balansen mellom markedsandel og pris, for å maksimere inntektene.

– Hvis Norge kutter produksjon og sender mindre olje ut i verden, vil jo markedet komme i ubalanse?

– Ja, så hvis ikke noe annet skjer, vil prisen gå opp. Høyere pris vil gi økt produksjon, men med stor sannsynlighet også gi lavere forbruk, fordi å kjøpe oljen blir dyrere.

Rosendahl mener oljekartellet grunnleggende har samme rolle i verdens oljemarked som i 2013 – også med Russland på laget.

– En kan også si at samarbeidet med Russland forsterker Opecs rolle. I artikkelen testet vi også hvis Opec tok prisen for gitt og ikke prøvde å påvirke den. Resultatene ble veldig like.

– Hva da med skiferoljeprodusenter i USA, som er kjennetegnet av å kunne starte opp og stenge ned produksjonen raskt, alt etter prisnivået?

– I studien vår fra 2013 var de mindre relevante. Så har de utviklet seg. Jeg mener rollen deres kan ha litt å si, men ikke så mye at de velter konklusjonen. Her må man huske på at vi snakker om langsiktige endringer, ikke kortvarig produksjonsstopp. Da blir spørsmålet hvor mye skiferolje som kan produseres til en akseptabel pris.

Men Rosendahl er enig i at skiferoljeprodusentenes rolle kan gjøre utslippseffekten av et norsk oljekutt mindre – men ikke dramatisk mye mindre.

– Andre forhold vil peke i motsatt retning, for eksempel elektrifisering. Oljen har flere konkurrenter enn før også, noe som gir mer fleksibilitet i markedet. Dermed vil etterspørselen være mer prissensitiv.

Johan Sverdrup-feltet produserte 24 prosent av norsk olje i 2020.
Les også

Nei, MDG. Tina Bru er ikke en klimaskeptiker

Trenger verden mer olje?

Samtidig mener Verdens energibyrå (IEA) at oljeforbruket vil øke de neste årene og nå toppen i 2030. Med et slikt utgangspunkt vil verden trenge mer olje – uansett om Norge skulle kutte ned på sin produksjon eller ikke.

Professor Rosendahl går imidlertid ikke med på at oljeetterspørselen må utvikle seg slik energibyrået forventer.

– Hvis vi skal nå klimamålene, må oljeforbruket falle mye raskere, noe energibyrået også sier. Hvordan etterspørselen etter olje blir, avhenger av prisen. Da kan også forbruket reduseres, fordi alternativene blir mer attraktive. Så tilgang på mindre olje vil antageligvis også bremse etterspørselen, sier han.

Les også

Unge etter klimarapporten: Oppgitt, lei og forbanna

– Gass trolig positiv

I artikkelen framkommer at forskerne har sett på effekten av kutt i produksjonen av olje, ikke gass.

Oljetoppen i Norge ble nådd i 2002 – mens gassproduksjonen har steget jevnt og trutt, og nå utgjør mer enn halvparten av den totale produksjonen på sokkelen.

Imidlertid økt oljeproduksjonen markant igjen i 2020 – med oppstarten på Johan Sverdrup-feltet høsten 2019.

Gass har trolig hatt en positiv effekt på verdens klimautslipp, påpeker Rosendahl, i hvert fall fram til nå. For når gass erstatter kull til produksjon av elektrisitet, går utslippene markant ned.

Fra 2018 til 2020 gikk bruken av kull ned med én tredel i EU, viser tall fra unionen.

– Når bruken av kull fases ut i Europa, vil ikke nødvendigvis mer gass være så bra lenger.

– For framtiden til norsk sokkel må man skille mellom gass og olje?

– Ja, og det er ikke noe stort problem, fordi de fleste felt produsere enten olje eller gass. Så å si nei til olje og ja til gass med for eksempel å bruke en produksjonsavgift på olje, er mulig.

Rosendahl er også mer positiv til gass fordi den kan brukes til å produsere blått hydrogen, som han mener vil være viktig i en overgangsperiode til et fornybarsamfunn.

Hva vil Saudi-Arabia gjøre hvis norsk olje forsvinner fra markedet? Øke produksjonen?
Les også

Slutten for tysk kullkraft kan komme tidligere enn ventet

Hva med Johan Sverdrup?

I 2013-artikkelen tar forskerne utgangspunkt i å se på effekten av å kutte en mindre del av norsk oljeproduksjon – mindre enn fem prosent. Når Norges totale oljeproduksjon utgjør rundt to prosent av verdens oljeproduksjon, blir en sånn endring liten – men altså med en positiv klimaeffekt, ifølge Rosendahl.

Etter at det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup startet opp høsten 2019, utgjorde produksjonen raskt en solid økning i norsk totalproduksjon av olje.

I 2020 kom 24 prosent av all olje fra norsk sokkel fra Johan Sverdrup-feltet.

– Men denne økningen klarer oljemarkedene i verden å tilpasse seg?

– At feltet skulle i produksjon var kjent en stund, og andre oljeprodusenter kan ha tilpasset seg over tid.

– Hvorfor skulle de ikke også tilpasse seg hvis en liten del av norsk oljeproduksjon ble kuttet?

– At andre har produsert mindre på grunn av Johan Sverdrup-feltet, er vanskelig å påvise. Her er det så mye annet som skjer, for eksempel at vi også fikk koronapandemien som påvirket markedene. De langsiktige effektene er mest interessante, ikke et brått skifte. De er spesielt vanskelige å påvise.

Les på E24+

Oljejobben gjør gårdsdriften mulig

Framtid, ikke fortid

Rosendahl mener imidlertid at en økning av norsk produksjon vil føre til en økning av globale utslipp – akkurat som et kutt vil medføre mindre.

– Så en modell som skal forutsi framtiden kan si noe om en konsekvens, mens en ikke kan si noe om konsekvensene av en faktisk hendelse i fortid?

– Slik modellen er bygget opp, er den basert på statistiske studier, ikke enkelthendelser. Vår artikkel handler om hvordan det totale tilbudet over tid responderer på oljeprisen. Her baserer vi oss også på andre studier av hvordan markedet faktisk reagerer, og så utarbeides modellen etter dette, sier professoren.

I etterkant av debatten har noen konklusjoner fra rapporten til Rystad Energy blitt delt. Her framholdes at klimaeffekten av norske olje- og gasskutt – altså ikke kun olje, som SSB-forskerne så på – er «svært usikker»:

«Ifølge Rystads analyser kan kutt i verste fall bidra til økte globale utslipp. Dette skyldes at produksjonskutt i Norge i større grad vil bli erstattet av andre produsenter, og dermed gi mindre reduksjon i oljeforbruket. I tillegg har norsk rørgass til Europa langt lavere utslipp enn alternativ som rørgass fra Russland, flytende naturgass fra USA eller kull.»

Les også

Kronikk: Markedet i miljøets tjeneste

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Ola Borten Moe
  2. Global oppvarming
  3. Oljeproduksjon
  4. Opec
  5. AftenbladetE24

Flere artikler

  1. Oljeministeren mener oljekutt er «et komplett blindspor»

  2. Norsk olje og gass-rapport: Globale klimagassutslipp kan øke ved norsk produksjonskutt

  3. MDG klager inn oljeselskap for markedsføring av «karbonnøytral oljeproduksjon»

  4. Solvang konfronterte MDG med rapport bestilt av oljelobbyen

  5. Høyre sier blankt nei til Melbys forslag om å stanse oljeleting