Norge står i spagat mellom olje og grønt. Slik vil DNB samle beina.

Sjefen for DNBs utlån til næringslivet ser et gap som åpner seg når oljeinntektene synker. Han ser behov for å doble eksporten fra fastlandet.

Aker Solutions på Stord bygger fundamentene til vindmøller til havs, bestilt av Equinor. Slikt er noe av det som skal fylle det DNB kaller «havgapet». Det oppstår når oljevirksomheten skrumper.

Eirik Brekke, BT
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert: Publisert:

– Det er ikke tvil om at DNB står i en spagat. Vi skal både ta vare på våre kunder i oljesektoren, og vi skal leve opp til EU og Norges forventninger om å tilføre kapital til det grønne skiftet.

Det sier konserndirektør Harald Serck-Hanssen i DNB. Bankens spagat er et bilde på Norges spagat: Et oljeland med ambisiøse klimamål.

Men han er ikke uten videre enig i at dette er et valg mellom svarte onder og grønne goder.

– De fleste erkjenner at olje og gass er nødvendig i flere tiår fremover. Samtidig skal vi bidra med kapital til bedriftene som skal omstille seg og til alle de nye bedriftene som vil komme i det grønne skiftet, sier han.

Serck-Hanssen har ansvaret for DNBs storkunder i næringslivet og den internasjonale virksomheten. Han har 240.000 bedrifter i Norge og utlandet som kunder.

DNB prøver å gjøre spagaten mindre.

– Vi har halvert vårt samlede engasjement i olje og gass. Nå konsentrerer vi oss om norsk sokkel. Det hjelper på at den norske utvinningen har noen av de laveste utslippene i hele næringen, sier han.

DNBs konserndirektør Harald Serck-Hanssen har stor tro på omstillingsevnen i norsk næringsliv. Aldri før har Norge hatt mer kapital og større selvtillit, mener han.

Foto: Siv Dolmen

Liker det han ser

Som bankforbindelse har han kontraktfestet tilgang til de innerste krokene i norsk næringsliv. Der diskuterer mange grønn omstilling.

Serck-Hanssen liker det han ser.

– Aldri før har det vært mer kapital tilgjengelig, aldri har vi hatt mer kunnskap og aldri har vi hatt mer nasjonal selvtillit, sier han.

Les også

– Oljejobbene som forsvinner erstattes allerede

Det store spørsmålet

På et mer overordnet plan foregår en beslektet debatt: «Hva skal vi leve av etter oljen?»

Serck-Hanssen er ikke i tvil: Vi skal fortsette å leve av havet.

For å utdype dette har DNB har bestilt en rapport fra konsulentselskapet Ny Analyse. Rapporten undersøker norske havnæringer og legger begrepet «havgapet» inn i debatten.

– Begrepet er uttrykk for at store inntekter fra olje- og gassutvinning i Nordsjøen vil falle bort i løpet av de neste 15–20 årene. Dette må erstattes med andre inntekter, sier han.

Les også

Dette er Norges største utfordringer frem mot 2060, ifølge finansministeren

Les også

Vil at staten skal være pådriver i grønt skifte: – Kan forene den rødgrønne siden

Gap i inntekt, jobber og eksport

I et «innsiktsdokument» DNB har skrevet, blir havgapet omtalt som et «faretruende gap». Hvorfor?

– Det er fordi oljevirksomheten utgjør en så stor del av samlet verdiskaping og sysselsetting. Gjennom Oljefondet er vi blitt mer rentenist enn oljenasjon. Men fondet skaper få arbeidsplasser, i alle fall direkte, sier han.

Gapet oppstår med andre ord ved at inntekter og sysselsetting faller bort når oljen gradvis tar slutt. Men Serck-Hanssen innrømmer at ingen andre næringer kan gi så store inntekter, regnet etter kostnader, som utvinningen av olje og gass.

Fallende oljeinntekter lager også et gap i utenriksøkonomien. Eksporten blir mindre. Det vil Serck-Hanssen erstatte med nye næringer og ny eksport.

– Frem mot 2040 må vi doble eksporten fra Fastlands-Norge. Det er nødvendig for å opprettholde dagens balanse i utenriksøkonomien, sier han.

Les på E24+

Bremsekloss i det grøne skiftet: Næringslivet må venta i årevis på straum

Les også

Yara legger grønn ammoniakk i ny enhet: – Potensialet er stort

Norge har omstilt seg før

«Omstilling» er stikkordet for det som skal skje i norsk næringsliv fremover. Dette er kanskje det mest forslitte ordet fra seminarer og foredrag de siste årene. Men det er «omstilling» på seminar, og så er det er «omstilling» i praksis.

I årene 2014–2016 og i koronaåret 2020 fikk Olje-Norge testet omstillingsevnen da oljeprisen falt kraftig. Serck-Hanssen fulgte med fra orkesterplass i DNB.

– Norsk næringsliv er utrolig omstillingsdyktig. Kapital, kompetanse, akademia og myndigheter drar i samme retning. Vi har høy tillit til hverandre, og gründere har et sikkerhetsnett som gjør at de satser. Ingen land har bedre offentlige regler og reguleringsregimer for å drive næringsvirksomhet enn Norge, sier han.

Les på E24+

Europas grønne skifte: Kraftkablene kan gi billig strøm inn i Norge

Les også

Enova gir 142 millioner til Freyr-pilotanlegg

Norge best på laks

Serck-Hanssen lar seg ikke lokke til å snakke om statens store kapital. I stedet peker han på myndighetenes ansvar for å lage skattesystemer og incentivregler som fremmer investeringer og god ressursbruk.

Incentivregler er regler som gir økonomiske motiver. Serck-Hanssen gir et eksempel på norske fortrinn:

– Vi er engasjert i lakseoppdrett både i Norge og Chile. Reguleringsregimene kan ikke sammenlignes. Norge er suverent mye bedre, sier han.

Les også

82 aktører vil kjempe om ny batterifabrikk og 2000 jobber

Serck-Hanssen vil lukke «havgapet» med mer hav. Alt dynket i grønt.

– Det er kanskje litt pompøst å si det, men likevel: I fremtiden må etikk og profitt gå sammen.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Omstilling
  2. Næringsliv
  3. Norsk sokkel
  4. DNB

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Norges nyeste næring: Oljepenger

  2. SV legger frem planen «Grønn Ny Deal»: – Her vil det være mange store investeringer

  3. Ap vil ha enda mer stat i det grønne skiftet

  4. Vil skattlegge oljen for å bygge havvind

  5. Norge bruker 4 milliarder krisekroner til grønt skifte: – Katastrofalt dårlig