Mener grønt grep kunne økt Oljefondet med 1.000 mrd.: – Tallene er ganske ufattelige

Hadde Oljefondet kvittet seg med olje- og gassaksjer for tre år siden og kjøpt grønne aksjer i stedet, kunne det ha tjent over 1.000 milliarder kroner ekstra, ifølge en analyse fra Global SWF.

GRØNN GEVINST: Oljefondet kunne ha tjent opp mot 1.000 milliarder kroner mer de siste tre årene ved å flytte mer penger fra olje og gass til grønne aksjer, ifølge Global SWF. Her fra danske Ørsteds havvindprosjekt Borssele, som ble Oljefondets første direkte investering i fornybar energi.
Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

I november 2017 kom det et overraskende råd fra Norges Bank.

Oljefondet burde selge sine olje- og gassaksjer for å redusere Norges samlede risiko knyttet til olje- og gasspriser, mente sentralbanken.

Mange syntes kanskje at det er rart, siden Oljefondet er bygget opp med nettopp olje- og gassinntekter. Rådet ble bare delvis fulgt, så fondet sitter fortsatt på store beholdninger i oljeaksjer som Exxon, Shell og BP.

Samtidig har aksjekursene i olje- og gasselskapene falt betraktelig de siste årene, mens mange grønne aksjer har skutt i været.

Oljefondet kunne ha tjent store penger hvis det hadde flyttet mer penger til det grønne, ifølge en fersk rapport skrevet på oppdrag av Framtiden i våre hender.

Diego Lopez er daglig leder i konsulentselskapet Global SWF. På oppdrag fra Framtiden i våre hender har selskapet regnet på hvor mye mer Oljefondet kunne ha tjent ved å flytte penger mer aggressivt over fra olje og gass til grønne selskaper.
Les også

Kritisk til at Oljefondet ikke får 2050-mål: – En klimasinke

Kunne tjent 1.040 milliarder mer

Det New York-baserte konsulentselskapet Global SWF har regnet på konsekvensene av om Oljefondet hadde lagt om kraftig fra svarte til grønne aksjer i 2017.

– Tallene er ganske ufattelige, sier Diego Lopez i Global SWF til E24.

– Hvis NBIM hadde vært mer aggressive i denne endringen og hadde solgt seg ned i alle olje- og gassaksjer i 2017 og investert den porteføljen på rundt 43,2 milliarder dollar i grønne aksjer i stedet, så ville fondet ha vært rundt 125,8 milliarder dollar større ved slutten av 2020 enn det var, sier han.

Det tilsvarer 1.040 milliarder kroner, gitt dagens dollarkurs. Fondets totale verdi ved utgangen av 2020 var på 10.914 milliarder kroner.

Slik har utviklingen vært i Oljefondets grønne aksjer sett opp mot fondets «svarte» aksjer, slik Global SWF definerer det. Antallet svarte aksjer har falt de siste årene, og verdien av porteføljen har også falt en god del. Det har derimot blitt flere grønne aksjer, og verdiene av denne porteføljen har også økt betraktelig.
Les også

Oljefondet har tjent inn årets oljepengebruk: Har steget over 400 mrd. siden nyttår

Enorm vekst i grønne aksjer

Global SWF jobber med å analysere statsfond verden over, inkludert Oljefondet.

De har regnet avkastningen på grønne og svarte aksjer siden starten av 2018. Selskapet har tatt utgangspunkt i fondets portefølje ved utgangen av 2020, og sett på 198 aksjer de regner som svarte og 91 aksjer de regner som grønne.

Tallene viser stor forskjell i hvordan grønne og svarte aksjer har utviklet seg i tiden mellom Oljefondets råd til regjeringen i slutten av 2017 og frem til slutten av 2020 (se figur):

  • Olje- og gassaksjene har falt 11 prosent de siste tre årene
  • De grønne aksjene i fondet har steget med 316 prosent de siste tre årene

– Resultatene er virkelig slående. Vi forventet ikke så mye. Nedturen i «svarte aksjer» var mer forventet, men oppturen i grønne aksjer mangler sidestykke, sier Lopez.

Andelen olje- og gassaksjer i fondet har falt fra 5,5 prosent til 2,5 prosent de siste tre årene, mye på grunn av fallende aksjekurser. Samtidig har andelen grønne aksjer steget noe, fra 0,7 prosent til 1,3 prosent av fondet, ifølge Global SWF.

Ved utgangen av 2020 satt Oljefondet med 23 milliarder dollar i det som Global SWF definerer som svarte aksjer, og 11,8 milliarder dollar i grønne aksjer.

Les også

IEA avblåser «supersyklus»: – Det er mer enn nok olje på tank

– Må ta klimarisiko på alvor

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener studien viser at det er viktig å ta klimarisiko på alvor.

– Analysen viser at det virkelig ikke lønner seg å bli værende i sektorer og selskaper som forårsaker store utslipp, når økonomien for øvrig omstiller seg til en lavutslippsøkonomi, sier Riise.

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Hun erkjenner at hverken Oljefondet eller andre investorer hadde noen glasskule i 2017, og at det derfor ikke var mulig å vite sikkert hvordan grønne og svarte aksjer ville utvikle seg.

– Men det vi kan lære av dette, er at vi må ta klimarisiko på alvor, og politikerne må legge til rette for at Oljefondet kan justere sine investeringer i tråd med omstillingen til en lavutslippsøkonomi, sier hun.

Framtiden i våre hender ønsker at fondet skal få et mål om at porteføljen av selskaper det eier skal ha netto nullutslipp i 2050, og investere i selskaper som vil gi avkastning i en økonomi som omstiller seg i tråd med klimamålene.

– Vi snakker om å sikre velferden for fremtidige generasjoner, sier Riise.

Les også

Utfordret Bru om nye olje og gassfelt: – Ansvarspulverisering

Grønn korreksjon i 2021

En del grønne aksjer har falt i starten av 2021, mens oljeaksjene har tatt seg opp. Global SWF har regnet på hva dette vil få å si for deres regnestykker.

– Vi har forlenget vår analyse til 27. mai 2021, for å se om de grønne aksjekursene faktisk er lavere. Vi fant at de grønne aksjene har korrigert noe, sier han.

– Så i stedet for 316 prosent, så er de nå opp rundt 253 prosent siden 2017, som gir oss en alternativkostnad på 94,4 milliarder dollar i stedet for 125,8 milliarder dollar. Dette er fortsatt betydelig, og tilsvarer 7,4 prosent av NBIMs verdi i dag, sier Lopez.

Denne meravkastningen tilsvarer 783 milliarder kroner.

Les også

Oljefondet vil ut av olje

– Ikke lenger en unnskyldning

Lopez peker på at mange investorer har holdt seg til olje og gass fordi de ventet høyere lønnsomhet enn i grønne aksjer.

– Poenget vårt med denne rapporten er å si at den grønne sektoren faktisk er mer lønnsom nå, så dere har ikke lenger noen unnskyldning for å ikke investere i den, sier han.

– Klimarisikoen er kanskje økende, men vi kan ikke utelukke en ny opptur for olje og gass?

– Vi ser på statsfond som industri globalt, og NBIM er et av de beste fondene i klassen. Vi sier ikke i denne rapporten at NBIM har gjort noe galt, sier Lopez.

Han mener imidlertid at fondets beslutninger bør kunne utfordres, og at det har ligget en stor mulighet i det å flytte pengene aggressivt over fra sort til grønt.

– Til ditt poeng: Det kan selvsagt komme en opptur i olje og gass, men den fortsatt veksten i grønne aksjer er også veldig sannsynlig, gitt den økte etterspørselen, sier han.

– Må vurdere over lengre tid

Stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen Aleksander Stokkebø (H) mener at fondets avkastning ikke kan vurderes ut fra én enkelt treårsperiode.

– Vi er veldig opptatt av at fondet skal ha langsiktig og god avkastning innenfor ansvarlige rammer. I merknadene til årets stortingsmelding om fondet ber finanskomiteen derfor regjeringen om å se nærmere på hvordan klimarisiko påvirker fondets risiko og hvilke investeringsmuligheter klimaomstillingen gir, sier Stokkebø til E24.

– Men avkastningen i enkeltsektorer må vi vurdere over lengre tid enn en tilfeldig treårsperiode, legger han til.

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) mener analysen viser at det er mulig å både investere grønt og tjene penger.

– Det er ingen motsetning, sier Kaski til E24.

Hun erkjenner at en ny opptur i oljebransjen med høye oljepriser kan gi god avkastning for fondet, men peker på at grønne aksjer har gjort det bra de siste årene og at verden endrer seg i en grønn retning.

– Da må vi investere fondet i det som skal vokse fremover, og ikke i det som uunngåelig blir et mindre marked fremover. Norge er sterkt eksponert mot oljesektoren, og derfor bør ikke også fondet ha en stor eksponering mot oljebransjen, sier hun.

Les også

– Norge skal ikke være det første landet som slutter å lete

Les også

Mer politisk brudulje om IEA-rapport: – Henger ikke på greip

Les også

Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker

Les også

IEA-rapport sår tvil om nye olje- og gassfelt: – Kommer ikke til å sette noen sluttdato

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet

Flere artikler

  1. Kritisk til at Oljefondet ikke får 2050-mål: – En klimasinke

  2. Vil at Oljefondet skal sette mål om nullutslipp

  3. Utvalg foreslår nullutslippsmål for Oljefondet: – Dette er kjempebra

  4. Vurderer bærekraft i forkant av aksjekjøp

  5. Lanserer samarbeid med matvarekjeder: Oljefondet vil bekjempe barnefedme