Alle sektorer må inkluderes i regjeringens klimaplan, mener kronikkforfatteren

Jannica Luoto

Norsk klimapolitikk har kommet ut av tåkeheimen. Nå må den inn i statsbudsjettets prioriteringer

Endelig har vi kommet dit at klimadebatten handler om hvordan, ikke om vi skal kutte utslipp her hjemme. Nå må utslipp tallfestes i statsbudsjettet, så både politikere og folk flest tydelig ser konsekvensene av politiske beslutninger.

  • Ragnhild Elisabeth Waagaard
    Ragnhild Elisabeth Waagaard
    Leder mindre utslipp, WWF Verdens naturfond
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Å følge med på debatten om norsk klimapolitikken kan gi de fleste litt hodepine. Det kryr av uforståelige mål, kreative utregninger og månelandinger. Heldigvis er det egentlig ikke så komplisert - når det kommer til stykket, handler klimapolitikken om at vi må slutte å brenne olje, gass og kull og sørge for at naturen tar opp og lagrer karbon.

Så enkelt, men samtidig så vanskelig.

Regjeringen har nå kommet med planen for hvordan de skal oppnå klimamålene frem til 2030. Klimameldingen er bra fordi den tar klimapolitikken hjem, den har konkrete mål for utslippskutt i alle sektorer og den skal følges opp årlig som del av klimalovrapporteringen. Det er også bra at alle sektorer får en økt CO2-avgift som monner, slik at forurenser faktisk er den som betaler. For CO2-avgift virker. Og grepet med et årlig mål for utslippskutt tvinger dem som sier nei til enkelte tiltak å komme opp med alternativer. Det holder ikke lenger med tomme protester.

For første gang er det satt tak på årlige utslipp og en liste med tiltak og virkemidler som skal brukes for å få utslippene ned. Klimaplanen viser hvor store utslipp vi kan tillate i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, oppvarming i bygg, avfall), og den har mål og tiltak for utslippskutt i transportsektoren og landbrukssektoren.

Sett denne? EU-regler mot grønnvasking tar tid: Krangler om gassens rolle

Debatten om vi skal ta utslippskutt ute eller hjemme ser endelig ut til å være over. For det er ikke lenger mulig for noen land å lene seg på andres innsats når vi alle skal ned til null utslipp innen 2050.

Hvis vi ser forbi elefanten i rommet, det faktum at Norge aldri får en troverdig klimapolitikk før den vil ha konsekvenser for norsk olje og gasseksport, så er stikkordene her penger, tallfesting, utslippstak og klimakonsekvenser.

WWF tok i 2010 initiativ til at Norge skulle få en klimalov. I klimaloven som trådte i kraft januar 2018 står det blant annet at regjeringen hvert år skal redegjøre for Stortinget om utviklingen i utslippene i forhold til klimamålene som er vedtatt. Den skal legge frem utslippsbaner for ulike deler av samfunnet, og tiltak som må til for å realisere kutt i henhold til utslippsbanene. I den årlige redegjørelsen skal klimaeffekten av statsbudsjettet også legges fram. Dessverre kan ikke klimarapporteringen som regjeringen har levert i statsbudsjettene til nå brukes til noe, den er vag og retningsløs, og mangler helhet og tallfesting.

Budsjettering er ikke en nøytral administrativ prosess, og finanspolitikken kan og bør støtte overgangen til et samfunn uten utslipp. Derfor må klimameldingen følges opp med prioriteringer og kroner i statsbudsjettet. I tillegg må klimalovrapporteringen etterfølges av en årlig klimadebatt i stortinget, gjerne med en komitehøring for å få en offentlig diskusjon om den årlige tilstanden til norsk klimapolitikk.

Alle sektorer må inkluderes i regjeringens klimaplan, ved å tildeles en maksgrense for hvor mye de kan slippe ut, som er i tråd med klimamålene. I tillegg må de legge fram en plan for hvordan utslippene skal reduseres. For alle deler av samfunnet må bidra inn omstillingen.

Beslutninger om utgifter og inntekter har klimakonsekvenser som må være kjente når politiske beslutninger skal tas. Når klimaeffekten av statsbudsjettet skal beregnes, er det avgjørende å inkludere både postene som vil føre til at utslippene øker, og de som vil gjøre at utslippene reduseres. Disse postene må tallfestes.

Les denne også: Stortingets unike mulighet

Slik blir det mulig å beregne utslippskonsekvensene av de politiske prioriteringene/valgene som tas, år for år, og tiltak for tiltak. Det vil gi politikere bedre oversikt over konsekvensene av det de bestemmer, og å finne ut hvilke politiske beslutninger som fører til økte utslipp og hvilke som fører til reduserte utslipp. Dette vil igjen skape et felles grunnlag for å velge de gode klimatiltakene og bidra til større forståelse blant folk flest om hva politikerne prioriterer.

Teknisk beregningsutvalg for klima har sett på hvordan man kan måle klimaeffekten av statsbudsjettet (TBU Klima 2020). Vi støtter deres forslag om å gjennomføre en kategorisering av alle poster på statsbudsjettet for å sile ut de postene som har størst direkte eller indirekte effekt på klimautslippene og på kortsiktige og langsiktige utslippseffekter. Riktig kunnskap og kompetanse, en gjennomarbeidet og troverdig metode for å beregne virkninger og kostnader ved klimapolitikken om åpenhet om beregningsgrunnlag og metode er viktige premisser for å gjøre dette til et godt verktøy.

2050 er like langt unna som 1990, like lenge som vi har hatt klimapolitikk i Norge. Men utslippene har ikke gått ned i særlig grad.  En fersk, omfattende måling gjennomført av FNs utviklingsprogram UNDP viser at et stort flertall i 50 land mener at vi er i en klimakrise og vil ha kraftige politiske grep. En strukturert klimapolitikk vil gjøre det lettere å finne de riktige tiltakene og få fart på omstillingen.

Nå må politikerne begynne å ta valg som gir oss en retning. Det vil ha konsekvenser for oljeindustrien og måten vi lever våre liv. Men det trenger ikke å bli et dårligere samfunn. En systematisk tilnærming til klimapolitikken vil gjøre det lettere å ta de valgene som er nødvendige for å nå fram til et samfunn uten utslipp i løpet av få tiår.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Utslipp
  3. Samfunn
  4. Samfunnet
  5. CO2

Flere artikler

  1. Fredag la regjeringen frem sin klimaplan. Her er seks ting du bør vite for å henge med.

  2. Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe

  3. Dette er Solbergs klimaplan

  4. Annonsørinnhold

  5. Vil øke oljebransjens avgifter enda mer

  6. Ap om klimaplanen: – For svak