Rekordår for landstrøm, selv om cruiseskipene uteble

Hurtigruteskip i koronaopplag, og stadig flere offshorefartøy med tilkobling, gjorde 2020 til et rekordår for landstrøm i Bergen.

Maria Bos ved ett av høyspentpunktene for cruiseskip, som ennå ikke har vært i bruk.
  • Ådne Lunde (Bergens Tidende)
Publisert: Publisert:

Plug Bergen, som driver landstrømanlegget i Bergen, økte inntektene med ti millioner kroner fra 6 til 16 millioner og fikk et overskudd på 3,2 millioner kroner i 2020. De oppnår dette resultatet selv om korona satte en stopper for cruisetrafikken, og de nye høyspentkontaktene som skulle forsyne disse skipene aldri kom i bruk.

Langt flere skip enn før

– Vi hadde ikke budsjettert med overskudd før om flere år, så dette er over all forventning, sier Maria Bos.

Transformatorene som gir skipene strøm står i kontainere. Driftssjef Tommy Angeltveit og daglig leder Maria Bos.

Hun er daglig leder i Plug. Selskapet er eid av BKK og Bergen havn. Sammen med driftssjef Tommy Angeltveit står hun ved det nye brune bygget på Skolten. Her durer det jevnt i en transformatorstasjon som forsyner skipene.

Like ved ligger et offshoreskip koblet til strøm, med motoren slått av. Litt lenger inne ligger to hurtigruteskip, som også er koblet til.

Tilkoblingspunktene er levert av Bømlo-bedriften Zinus.

Og tallenes tale er klar: Langt flere skip har plugget seg til strømnettet det siste året:

  • 36 forskjellige skip lå på landstrøm i 2020. I 2019 var det 19. Det betyr en dobling i antall skip som ligger på landstrøm.
  • Plug leverte rundt ti GWh til skip i 2020, mot vel fire GWh i 2019. Dette tilsvarer årsforbruket til 400 eneboliger.
  • Dermed ble Bergen spart for rundt 8000 tonn CO₂. Dette er utslipp like stort som årsforbruket til rundt 4000 bensinbiler.
  • Skipene har til sammen ligget 1661 døgn på landstrøm i 2020.
Fra dataskjermen har Plug full kontroll over strømpunktene i havnen.

En krone og 50 øre

Det finnes foreløpig ikke standarder for landstrøm, og det gir folkene i Plug stadig nye problemer å løse. Hurtigruteskipene måtte blant annet bygges om for å kunne ligge i opplag på landstrøm ved kai i Bergen.

Hurtigrutene og offshorefartøyene kobler seg til såkalte lavspentanlegg. De kan legge til kai ved ett av kontaktpunktene som er laget av bømlobedriften Zinus. Mannskapet kan så dra kablene om bord, og koble til selv. Måleren på kaien registrerer hvor mye kraft som går om bord. Prisen er en krone og femti øre for hver kilowattime.

Det går mye kraft i kabler på Skolten.

– Vi skal levere til en konkurransedyktig pris, som samtidig skal dekke investeringen vi har gjort, sier Bos.

Tre cruiseskip om gangen

Ytterst på kaien ligger ett av de fem tilkoblingspunktene for cruiseskip, som det ennå ikke har vært kunder til. Her må skipene sertifiseres for bruk når de kommer til Bergen for første gang.

Havnen kan ta imot tre cruiseskip om gangen, og de vil kreve store mengder strøm. Dersom tre cruiseskip ligger på landstrøm samtidig, kan de bruke like mye strøm som hele Askøy på en sommerdag.

Dette nye transformatorbygget på Skolten leverer strøm til alle punktene.

Dette gjør Bergen til landstrømhovedstaden i Norge. Maria Bos forteller at Plug har videre planer for Bergen havn. De ønsker blant annet å jobbe med landstrøm til lasteskipene på Dokken.

– At godshavnen skal flyttes til Ågotnes, bør ikke stoppe denne utviklingen. Vi må heller prøve å lage anlegget slik at det kan flyttes med havnen, sier hun.

– Gevinst for rederiene

Nå jobber Plug dessuten med landstrøm til cruiseskip i Ålesund og Nordfjordeid, og et anlegg for godsskip i Stokmarknes.

– Vi har høstet erfaring fra driften i Bergen og blant annet utviklet datasystem for overvåking av driften. Vi ser også på muligheter i havner utenfor Norge, sier Bos.

Når hurtigruteskipene ligger på strøm, spares byen for store utslipp.

Og når skipsfarten etter hvert blir utslippsfri, mener hun det fremdeles vil bli etterspørsel etter landstrøm.

– Enten drivstoffet blir hydrogen eller ammoniakk vil energitapet bli lavere ved å hente strømmen rett fra nettet når skipene ligger til kai, sier hun.

Bos peker også på at gevinsten for rederiene er større enn prisdifferansen mellom olje og strøm.

Daglig leder Maria Bos og driftssjef Tommy Angeltveit jobber for å forsyne skip med landstrøm.

– De får også en mulighet til å drive vedlikehold mens de ligger til kai, og de sparer driftstimer på motorene, sier hun.

Satte pris på stillheten

I fjor sommer snakket BT med kaptein Odd Arne Opstad på ankerhåndteringsskipet KL «Saltfjord» som hadde ligget ti dager til kai i Bergen.

– For vår del er det mye billigere. Vi får reduserte havnekostnader, lavere NOx-avgifter og sparer vel rundt to-tre kubikk diesel i døgnet. Når vi ligger på landstrøm, kan vi også utføre vedlikehold i maskinrommet som vi ikke kunne gjort om vi lå på diesel, sa kapteinen.

Og mannskapet satte også pris på stillheten når motorene ble slått av.

Maria Bos og Tommy Angeltveit i hjertet av virksomheten.
Les på E24+

Utvider landstrømtilbudet etter stor pågang: – I vinter lå båtene i kø

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Landstrøm
  2. Bergen havn
  3. Cruiseskip

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Over 20 cruiseskip har besøkt Bergen i år. Ingen av dem har brukt strøm fra land.

  2. Betalt innhold

    Slår seg opp på det grøne skiftet, frå null til seksti millionar på to år

  3. Rosenberg-verftet kutter eksos og støy

  4. Milliardgevinst, industrieventyr og klimakrise som forretningsmulighet

  5. Betalt innhold

    Her håper cruisedirektøren å ta imot de første skipene i august