Det grønne skiftet

Ser lys fremtid for hydrogen i Norge: – Kan få en eksportverdi på 100 milliarder kroner

Norge kan potensielt skape eksportverdier for 100 milliarder innen hydrogen, anslår Bain & Company. – Da snakker vi imidlertid ikke om i 2030, men heller i 2040 eller 2050, sier Per Karlsson i Bain.

SATSER: Stålprodusenten Celsa i Mo i Rana er én av mange aktører som satser på hydrogen i Norge. Bain & Company tror Norge kan skape en milliardindustri innen hydrogen.

Bjorn Leirvik / Celsa
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Hydrogen har flere ganger tidligere vært trukket frem som alternativ energibærer, blant annet da oljeprisene skjøt i været tidlig på 70-tallet, og igjen tidlig på 2000-tallet.

Hver gang stabiliserte oljeprisen seg, og interessen for hydrogen svant. Det koster nemlig svært mye å bygge opp en alternativ infrastruktur til dagens oljeplattformer, raffinerier, depoter og bensinstasjoner.

Men denne gangen er det annerledes, og trenden kommer til å vedvare, tror konsulentselskapet Bain & Company. De anslår at det globale hydrogenmarkedet kan tredoble seg innen 2050.

Partner Per Karlsson i konsulentselskapet Bain & Company spesialiserer seg på industri og energi.

Bain & Company

Det kan gi interessante muligheter for Norge, som har både gass og fornybar strøm. Norge kan produsere hydrogen til egen industri og shippingaktører, og i tillegg levere hydrogen til Europa, mener de.

– Hydrogen kan få en eksportverdi på 100 milliarder kroner, sier partner og industrispesialist Per Karlsson i Bain til E24.

– Da snakker vi imidlertid ikke om i 2030, men heller i 2040 eller 2050. Og hvis vi kommer opp i den størrelsesorden, så gir det mening å snakke om hydrogen som et industrielt ben for Norge, sier han.

Det er fortsatt mye dyrere å produsere grønt hydrogen fra fornybar energi og blått hydrogen som kommer fra gass med CO₂-lagring enn det er å produsere utslippstungt grått hydrogen fra gass, kull eller olje, ifølge Bain & Company. Disse anslagene er i dollar per kilo hydrogen.

Bain & Company

– Ikke astronomisk

100 milliarder er et høyt tall, men ikke urealistisk, ifølge Gaute Andreassen. Han er konsulent og partner i Bain & Company, og har jobbet for Yara, Hydro og Norske Skog og vært konsernsjef i Enklere Liv.

– Norge eksporterte gass for cirka 20 milliarder bare i februar i år, så det er ikke snakk om mer enn fem måneder med gasseksport. Så selv om dette er et stort tall, så er det ikke astronomisk, sier han.

Gaute Andreassen er konsulent og partner i Bain & Company.

Bain & Company

Rapporten «Grønne elektriske verdikjeder» fra NHO og 15 partnere anslo i fjor at norske aktører potensielt kunne levere en årlig omsetning på én milliard euro (om lag 10 milliarder kroner) knyttet til grønt hydrogen innen 2030.

Dette kunne potensielt øke til rundt 70 milliarder kroner i 2050, og helt opp i 200 milliarder kroner hvis Norge virkelig satser tungt på denne bransjen, ifølge NHO-rapporten. Den etterlyste også statsstøtte for å hjelpe bransjen i gang.

Ser behov for milliardstøtte

Det å posisjonere seg i nye bransjer som fortsatt er ulønnsomme kan være krevende.

Land som Danmark og Tyskland har mye virksomhet innen vind- og solkraft, men det har også kostet i form av store subsidier. Flere norske aktører har i det siste etterlyst subsidier til både havvind og hydrogensatsinger.

– Man kan se en parallell til annen fornybar teknologi. Man må etablere gode rammeverk og støtteordninger for å støtte opp om oppbyggingen av industri og verdikjeder her i landet. Man bygger ikke opp en virksomhet på 100 milliarder i første eller andre fase, sier Karlsson.

Han mener å se en annen innstilling i andre land, og peker på Danmarks satsing på havvind og Kinas satsinger på å bygge opp innenlandsk industri. EU og flere av medlemslandene har i det siste meldt om store hydrogensatsinger.

– Andre land satser nå på hydrogen for å nå sine utslippsmål og bygge opp en lokal industri. Oversetter du disse satsingene til norske forhold så snakker vi om milliardstøtte, sier Karlsson.

Regjeringens hydrogenstrategi fra i fjor ble møtt med kritikk for å være tannløs, uten nye mål eller midler til satsinger. Siden har regjeringen lovet å komme med et veikart om hydrogen.

– Det er klart at jo lenger vi venter med å sette klare ambisjoner på blått og grønt hydrogen, jo vanskeligere blir det å skape jobber i Norge, sier Karlsson.

Ulike scenarioer for det globale hydrogenmarkedet i 2030 og 2050. I perioden frem mot 2030 tror Bain & Company at mye vil handle om å erstatte utslippstungt grått hydrogen med blått hydrogen med lave utslipp og grønt hydrogen uten utslipp.

Bain & Company

Erstatter fossilbasert hydrogen først

Bain mener at Norge kan bli en potensiell storleverandør til EU av hydrogen – både produsert fra gass kombinert med CO₂-lagring og produsert fra fornybar energi.

Dette omtales som henholdsvis blått og grønt hydrogen.

I tiden frem mot 2030 vil aktører først og fremst forsøke å erstatte hydrogen som lages fra gass, kull og olje uten CO₂-rensing, såkalt grått hydrogen, tror Bain & Company.

– Frem til 2030 handler mye om å erstatte grått hydrogen, som er mest brukt i dag, med grønt eller blått hydrogen. Det er den mest lavthengende frukten. Vi antar at denne erstatningen av grått hydrogen vil stå for mye av markedsveksten for grønt og blått hydrogen til å begynne med, sier Karlsson.

Trenger både blått og grønt

Noen mener at blått hydrogen er et sidespor fordi bare 90 prosent av utslippene fjernes gjennom fangst og lagring av CO₂, og at det er best å satse på grønt hydrogen som er helt utslippsfritt.

Karlsson tror begge deler trengs for å nå klimamålene.

– Man må ha både blått og grønt hydrogen for å lykkes med dekarbonisering, sier han.

Han mener Norges viktigste mulighet innen hydrogen er å bygge opp en industri rundt det å bruke billig norsk kraft til å lage hydrogen som industrien kan videreforedle til andre produkter.

– Dette gjelder særlig siden vi per i dag ikke kan eksportere hydrogen i stor skala direkte. Det er ingen hydrogenrør til Europa i dag. Den raskeste måten for Norge å kunne eksportere hydrogen til Europa på er å eksportere gassen og konvertere den på kontinentet, kombinert med CO₂-lagring, sier han.

Kan brukes i norsk industri

En rekke aktører satser på hydrogen i Norge. Blant annet vil BKK, Air Liquide og Equinor bygge et milliardanlegg for produksjon av flytende hydrogen på Mongstad. Norsk Hydro vurderer å erstatte gass med hydrogen i sine anlegg, og Yara vil erstatte grått hydrogen med grønt hydrogen i Porsgrunn.

– Det brukes mye gass i norsk industri, og de lever i dag på ganske dyrt priset LPG (propan eller butan, journ.anm.), sier Andreassen.

– Det å erstatte LPG med grønt eller blått hydrogen er et av de stedene hvor du raskest kan se økonomi. Både Yara og Hydro vurderer dette, og det finnes også et prosjekt hos Celsa i Mo i Rana, sier han.

Hydrogen er fortsatt en umoden teknologi sammenlignet med batterilagring (BESS), havvind, landbasert vind, solkraft og vannkraft. Men dette vil endre seg over de neste tiårene, tror Bain & Company.

Bain & Company

Krever svært mye strøm

Det vil imidlertid kreve svært mye strøm hvis Norge skal ta i bruk store mengder grønt hydrogen og fortsatt ha kraftoverskudd.

Bain & Company sier at det kan kreve inntil 50 terawattimer (TWh) ekstra strømproduksjon. Det tilsvarer en drøy tredjedel av Norges kraftproduksjon i fjor.

– Det er et eksempel for å vise hvilken størrelsesorden man bør tenke på hvis man ønsker å maksimere en satsing på hydrogen, sier Karlsson.

– Norge er veldig lite utbygget på vindkraft sammenlignet med mange andre land. Man kan også si at man ikke mener det er verdt det, men man må ta et bevisst valg der. Hydrogensatsinger gjør det også mulig å ta i bruk innestengt kraft og foredle den, for eksempel i Øst-Finnmark, sier Karlsson.

Det har vært motstand mot ny utbygging av vindkraft de siste årene. Andreassen mener dette kan løses ved å koble industribygging og permanente arbeidsplasser tettere til utbygging av vindkraft.

– Dagens situasjon er at det knapt bygges landbasert vindkraft i Norge og Sverige. Årsaken er lokale uenigheter. Skal vi lykkes i å bygge opp hydrogenindustrien i Norge og Norden, og få fart på hydrogenøkonomien i Europa, er vi avhengig av vindkraft, sier Andreassen.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Hydrogen
  3. Vindkraft
  4. Yara
  5. Norsk Hydro
  6. Gass
  7. Teknologi

Flere artikler

  1. LO og NHO går sammen med kraftaktører: Vil ha storsatsing på grønt hydrogen

  2. Leder Yaras ferske satsing på ammoniakk: – Et vell av nye muligheter

  3. Vurderer hydrogenfabrikk i Kvinesdal: – Ser at planene for hydrogen akselererer i Norge

  4. Nel vil utvikle prosjekter sammen med Wood

  5. Hydro vil kaste seg på hydrogenbølgen: – Har gode muligheter