Snart kommer snusbokskrakken

Shifter: Norske snusere kaster millionvis av snusbokser hvert eneste år. Nå skal gründerne i Norwegian Trash lage krakker av det verdifulle plastmaterialet i boksene.

Sindre Fosse Rosness gir gamle snusbokser nytt liv i form av krakker, frisbees og mye annet.
  • Randi Lillealtern
  • Kirsti Svenning
Publisert: Publisert:

I verkstedet til Norwegian Trash på Grønland i Oslo stinker det snus. Sekkevis med brukte snusbokser skal få nytt liv. Da Norwegian Trash begynte å eksperimentere med snusboksplasten, laget de først en frisbee for å teste hvor god kvaliteten på plasten var. Nå er de blitt godt nok kjent med materialet til at Sindre Fosse Rosness og kollegene hans skal skalere opp. Først skal de pantede snusboksene vaskes og kvernes. Deretter går ferden videre til Nordic Comfort Products på Helgeland.

– Vi skal teste ut en industriell prosess, og se om det går an å skalere opp for etter hvert å ta unna enda større mengder plast og lage fine ting. Det er første gangen vi prøver å kjøre plasten fra snusbokser i et industrielt kretsløp. Vi skal teste det å lage krakker på en ordentlig fabrikk, forteller plastgründer Rossnes fra Norwegian Trash i den nye podkasten «Folk som fikser verden» fra Shifter og produksjonsselskapet Historiebruket.

Frisbee laget av plast fra snusbokser.

Praktisk utforskning

– Snusboksplast har en veldig god kvalitet, den smelter godt, flyter jevnt og kan smeltes om mange ganger uten å miste egenskapene sine, sier Rosness. Men på grunn av matsikkerhet er det i dag ikke lovlig å bruke gamle snusbokser på nytt eller gjenvinne dem. I likhet med all annen forbruksplast er snusbokser ansett som verdiløst søppel.

– Vi driver med utforskning. Når vi støter på problemer, går vi til dem som forsker og kan mer enn oss og spør om å få hjelp. Nesten alle vi snakker med smiler og blir inspirert. Alle blir littegrann gira. Det vi gjør er et fysisk eksempel på hva sirkulærøkonomi og bærekraft kan bety i praksis, sier Sindre.

Les på E24+

Isbjørn Is på Askøy får hjelp av solen til å lage iskrem. Men utbyggingen av solkraft går i sneglefart, mener solenergi-bransjen.

Men de ønsker ikke å utfordre reglene knyttet til matsikkerhet. I overgangen til sirkulærøkonomi kan de ikke gå på kompromiss med sikkerheten til forbrukerne, understreker Rossnes.

Derfor tilbyr Norwegian Trash i stedet en rekke andre produkter av gjenbruksplast. De har levert skolepulter til Åkrehamn videregående skole på Karmøy, seksti store lamper til et bygg i Vika i Oslo, tegnet av arkitekt Ellen Ledsten, og bordplater til kontorfellesskapet Spaces i Oslo. For å nevne noe.

Snuspant

Og nå skal de, sammen med en av Nordens største snusprodusenter, Swedish Match, utforske hvordan en verdikjede for pantede snusbokser kan se ut. Både eksperimenteringen og produksjonen er finansiert av Swedish Match. Som produsent har de innsett at et stort plastfotavtrykk gir et stort ansvar. Gjennom å tilby pant på snusbokser, forsøker prosjektet med navnet 448C, som er oppkalt etter det Rosness kaller «verdens styggeste farge», å gi nytt liv til millioner av bokser som selges i Norge hvert år.

Norwegian Trash vet ennå ikke hvor mange krakker de får ut av de 140 kiloene med snusbokser de har. Kanskje blir det ti, kanskje blir det 150. Krakkene er derfor ikke lovet bort til noen, andre enn til Swedish Match selv, som selvsagt ønsker seg nye snuskrakker til sine lokaler rundt om i Norden.

Takket være utforskningen til Norwegian Trash, jobber Swedish Match nå også med å erstatte papirklistremerkene på snusboksene med plastklistremerker.

– Vi fant ut at papirklistremerkene er kjempevanskelige å få av og gjør sluttproduktet elendig. Så snakket vi med et gjenvinningsanlegget ROAF på Romerike, som fortalte at deres sorteringsmaskiner tror snusbokser er papir fordi de har papiretikett.

Det betyr at en verdifull ressurs går rett til forbrenning som papir i stedet for å gjenbrukes.

Slik gjenvinnes snusboksene til ny plast.

Søppelbegeistring

– Hos Norwegian Trash er vi opptatt av begeistringen, vi har et lekende utgangspunkt. Plastskam og dårlig samvittighet er ikke et bra utgangspunkt for gode handlinger, sier Sindre Fosse Rossnes, og legger til

– Det gir mening å lage noe som vi kan stå inne for, noe vi er stolte av. Vi vil gjerne at folk skal tenke «Jøss, går dette an?».

Det er liten tvil om at plastproblemet er omfattende. Siden menneskene startet å produsere plast tidlig på 1950-tallet, er det globalt blitt produsert mer enn 8,3 milliarder tonn. For å lage en kilo plast går det med to kilo olje, en ikke-fornybar, fossil ressurs. Nesten all plast kastes og skaper problemer for naturen, dyr og mennesker.

Ifølge Naturvernforbundet havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav hvert eneste år. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast som tar hundrevis av år å bryte ned. Ingen har helt oversikt over hvor mye, hvor det kommer fra eller hvordan vi skal håndtere det. I 2021 satte Norwegian Trash seks tonn plast tilbake i kretsløpet. Ambisjonen er å minst tidoble dette de neste to årene.

– Vi har nok plast der ute til å dekke verdens plastbehov for 2000 år. Da gir det jo ingen mening å ikke gjenbruke den plasten vi har, fastslår Sindre Fosse Rosness.

Og 2. mars gjorde FNs miljøforsamling et historisk vedtak. Alle verdens land er enige om en avtale der de skal forplikte seg til nye regler for bruk og produksjon av plast. Landene skal blant annet redusere bruken av engangsplast og sørge for at plast som produseres er laget for gjenbruk.

Lytt til podkasten Folk som fikser verden - episode 1 for å høre Sindre snakke mer om plastsøppelets mange muligheter.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Gjenbruk
  2. Snus
  3. Tobakk
  4. Bærekraft

Flere artikler

  1. E24 får anerkjennelse for billedserie

  2. Betalt innhold

    Isbjørn Is på Askøy får hjelp av solen til å lage iskrem. Men utbyggingen av solkraft går i sneglefart, mener solenergi-bransjen.

  3. Denne gründeren vil ta kunder fra dagligvaregigantene, men hennes viktigste grep er hverken netthandel eller lavest pris

  4. Storebrand refser fossiler – men investerer gjerne i fossil energi

  5. Betalt innhold

    Monica (41) selger truser man kan bytte strikken på: – For spesielt interesserte