Det grønne skiftet

Lover at industriplan ikke blir en glanset brosjyre: – Nå er det action

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) lager en plan for nye norske industrieventyr, og lover «action». – Det jobbes på høygir, sier han.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Statsråden har invitert E24 til sitt kontor i Kongens gate for å fortelle om det store industriløftet han planlegger.

Vestre skal lage en plan for en omfattende grønn industrialisering av Norge, på oppdrag fra statsministeren. Den skal forene de ulike departementene og virkemidlene, som Enova, Eksfin og Innovasjon Norge, og få fart på det grønne skiftet.

– Dette er en wake-up call. Vi skal gjøre den største omstillingen i norsk økonomi noensinne, og det haster å komme i gang, sier Vestre.

Han ønsker å løfte blikket etter en vinter med en dramatisk strømpriskrise og mer coronakrise, som har krevd en strømpakke til rundt 13 milliarder og nye coronagrep til rundt 20 milliarder.

– Ut av seminarrommene

Fremover har Norge noen svært krevende klimamål å nå, og regjeringen mener det trengs nye eksportrettede jobber. ifølge rapporten «Norge mot 2025» kan oljebransjen miste 4.000-6.000 jobber årlig mellom 2025 og 2050.

– Olje- og gassetterspørselen vil etter hvert falle, og vi må være forberedt på at det kan skje fortere enn det vi tror. Prisene på fornybar endrer seg, og EU mener alvor med målet om å avkarbonisere markedene sine i 2050. Da haster det med å få opp aktiviteten særlig i Fastlands-Norge, sier Vestre.

– Det er derfor statsministeren har gitt et oppdrag til Næringsdepartementet om å samordne innsatsen vår for grønne industriløft, sier han.

Dette er i dag spredt på mange departementer, virkemidler og programmer.

– For å få fortgang og komme oss ut av seminarrommene og over i bygging og reindustrialisering av Norge med grønn teknologi må vi jobbe annerledes. Dette er en nyvinning, sier næringsministeren.

– Nå er det action

Det er bygget opp en meget høy stabel av klimaplaner de siste tiårene, som Veikart for grønn konkurransekraft og Klimakur. Men norske utslipp er ikke langt unna der de var i 1990. Nå skal Vestre kutte utslippene med 55 prosent på åtte år og samtidig skape haugevis med nye jobber.

Næringsministeren snakker om grønn industri. Batterier. Havvind. Fangst og lagring av CO₂. Hydrogen. Grønn skipsfart. Skog og bioøkonomi. Verdens grønneste prosessindustri.

– Det jobbes på høygir, og vi vil i løpet av våren legge frem planen for den store industrireisingen, sier Vestre.

– Jeg har ikke tenkt å lage en flott brosjyre med glansede bilder som egentlig ikke sier noe som helst. Det har vi nok av i dette landet. Nå er det action, sier han.

Hurdalsplattformen tallfester ikke noe konkret mål på for eksempel havvind eller hydrogen. Vestre kan ikke si om det vil komme konkrete mål for hvor mange gigawatt havvind Norge skal bygge ut på sikt, men sier at regjeringen jobber med konkrete mål for grønt og blått hydrogen.

– Her skjer det veldig mye

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) er ikke så imponert over at det kommer et nytt veikart. Han mener at forrige regjering gjorde langt mer enn å holde seminarer.

– Faktum er at her skjer det veldig mye, sier Astrup til E24.

Han peker på Statnetts analyser av kraftforbruket frem til 2026, som viser kraftig økt strømbehov. Anslaget er basert på helt konkrete søknader fra blant annet batterifabrikker og hydrogenprosjekter som Yara på Herøya eller i Hammerfest, påpeker Astrup.

– Det har aldri vært større aktivitet i nye industriprosjekter enn de siste årene. Det er konkrete prosjekter kysten rundt som nå søker etter mer kraft, og vi ser det i kapitalmarkedene hvor det har vært ny rekord i antall nye børsnoteringer og mange nye satsinger. Vi har aldri hatt et så offensivt virkemiddelapparat som det vi overlot til de rødgrønne, sier Astrup.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H).

– Går altfor sakte

Vestre mener at det har gått for sakte med omstillingen. Han trekker blant annet frem Norges muligheter innen hydrogen og flytende havvind.

Allerede i 2009 hadde Equinor en flytende havvindturbin i vannet, men først nå bygges det ut et prosjekt med ytterligere 13 turbiner på Hywind Tampen. Norge har heller ikke noe storskala produksjon eller eksport av hydrogen ennå, påpeker statsråden.

– Det går altfor sakte, sier Vestre.

Han erkjenner at klimatiltak som elektrifisering av sokkelen og satsing på kraftkrevende eksportindustri kan føre til høyere strømpriser hvis man ikke bygger ut mer kraft.

– Men da får vi bygge ut mer kraft, da. Dette kan vi løse hvis vi vil, sier han.

– Hva skjer om vi ikke bygger ut kraften og satser på disse næringene?

– Jeg har ikke tenkt at vi skal komme dit. Vi kan jo håpe at dette bare løser seg, og at det popper opp nye arbeidsplasser av seg selv. Det er risikosport. Det er bedre for Norge som nasjon å gå inn i dette med en plan for omstillingen, sier Vestre.

– Sam Eyde hadde vridd seg i graven

Norges naboland har store planer om ny kraft for å dekke økende kraftbehov. Sverige styrer mot 100 TWh vindkraft, Danmark skal bygge ut en energiøy med 40 TWh havvind, og Skottland delte nylig ut lisenser som kan gi kanskje 100 TWh havvind.

– Vi forundrer oss litt alle sammen over at industrinasjonen Norge som er tuftet på ren og rimelig energi nå er i en situasjon hvor vi risikerer å miste store industrietableringer fordi vi ikke får kraften frem til riktig tid og sted. Sam Eyde hadde vridd seg i graven fem runder hvis han hadde hørt det der, sier Vestre.

Han mener potensialet for oppgradering av vannkraft er noe begrenset, og erkjenner at vindkraft på land er omstridt.

– Da mener jeg svaret er ganske opplagt, det er havet. Der har vi et enormt potensial, spesielt på flytende vindkraft, sier han.

– Flytende havvind er tre ganger så dyrt og bunnfast dobbelt så dyrt som en vanlig norsk strømpris på 30 øre kilowattimen (ifølge energimeldingen fra 2021, red.anm.). Ser man rent økonomisk på det, så er vindkraft på land svaret, mens havvind må subsidieres?

– Jeg føler meg veldig trygg på at det kommer til å bli mer enn konkurransedyktig, sier Vestre.

– Men ikke i 2030?

– Det er avhengig av hvilken modell du velger for utbyggingen, og hvilket ambisjonsnivå du har på takten. Ifølge forrige regjerings energimelding er vi tidligst i gang med flytende havvind i 2030-2031, men jeg vet at olje- og energiministeren har en plan om at vi skal være i gang i løpet av 2020-tallet, sier han.

Statlig eierskap

Høyre og Arbeiderpartiet er enige om at det trengs mer kraft, nett, klimakutt og nye eksportrettede jobber. En viktig forskjell mellom de to partiene er synet på statens rolle i det grønne skiftet.

– I forrige regjerings plattform var det et mål i seg selv å redusere statens eierskap. Da legger man store begrensninger på seg selv. Vi har ikke slike formuleringer, men er villig til å ta i bruk alle de virkemidlene som må til, sier Vestre.

Han er blant annet villig til å se på om Statkrafts mandat bør endres knyttet til konkrete prosjekter, eller om statlige selskaper skal tilføres kapital, eller å opprette et nytt statlig selskap innen for eksempel hydrogen.

– Men det skal ikke fortrenge private initiativer, sier han.

– Jeg vil også være veldig opptatt av at når fellesskapet investerer, så skal det ha sin rettmessige andel tilbake. Når vi risikoavlaster, vil vi være veldig tydelige på hva vi vil ha tilbake som samfunn. Det var slik vi gjorde det i oljebransjen da vi la rammene for olje- og gasseventyret, sier Vestre.

Og når veikartet kommer, så er det ifølge Vestre på tide å slutte å prate og begynne å bygge.

– Det er det vi legger løpet for i veikartet, eller den store planen for grønn industrireising i Norge, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Jan Christian Vestre
  3. Havvind
  4. Sam Eyde
  5. Industri
  6. Hydrogen
  7. Vindkraft

Flere artikler

  1. Regjeringen anslår 60 milliarder kroner for å dra i gang grønn industri

  2. – Statsministeren har solgt skinnet før ulven er skutt

  3. Vestre varsler lansering av batteristrategi

  4. Etterlyser havvindmål for 2030

  5. Enova gir milliardstøtte til hydrogen