Eat og Nortura med matkrav til regjeringen

ARENDAL (E24): Eat-grunnlegger Gunhild Stordalen og Nortura-sjef Trine Hasvang Vaag har et felles krav til regjeringen, men er langt fra enige om alt.

Nortura-sjef Trine Hasvang Vaag og Eat-grunnlegger Gunhild Stordalen har de siste månedene diskutert klima- og matpolitikk.
Publisert: Publisert:

Det er høy temperatur på grillen når Nortura byr på lunsj. Nyretapp med sort hvitløk, pannestekt kalvebrissel og grillede kyllinghjerter serveres på små papptallerkener.

Ingen plantebasert mat her, altså, men Eat-grunnlegger Gunhild Stordalen har likevel møtt opp for å diskutere matpolitikk med Norges største interesseorganisasjon for kjøtt.

– Det er ikke bare Eat som har flyttet seg. Det har også vi gjort, sier Trine Hasvang Vaag, som er styreleder i Nortura.

Vil ikke bli sett på som klimaversting

I 2019 lanserte organisasjonen Eat en rapport om hva et bærekraftig kosthold kunne inneholde. Der ble det anbefalt å spise mer grønnsaker, belgvekster og nøtter, samt mindre kjøtt, fisk og meieriprodukter.

Ett budskap skilte seg ut: Rapporten anbefalte maksimum 14 gram kjøtt om dagen. Dette førte til et ramaskrik blant norske kjøttprodusenter.

– Det har opplevdes veldig urettferdig. Jeg har ikke tro på at man redder verden hvis man slutter å spise kjøtt, sier Hansvang Vaag.

Hun får et bekreftende nikk av Stordalen.

På Norturas arrangement under Arendalsuken serveres kun kjøtt.

Sammen med Eat ber Nortura regjeringen sette ned et utvalg som kan forske frem hva et bærekraftig kosthold bør bestå av for nordmenn.

– Når du blir sett på som klimaverstingen kan du sitte i skyttergraven og bli irrelevant for både forbruker og samfunn, eller du kan si at ok, vi har en utfordring, og den må gjøre noe med, sier Hansvang Vaag.

Les også

Kjøttlobbyen mobiliserer før Gunhild Stordalen-rapport

Nortura-sjef Trine Hasvang Vaag ble ikke overrasket da Gunhild Stordalen tok kontakt, men har vært kritisk til rapporten fra organisasjonen Eat.

Landbruk står for 9,3 prosent av klimagassutslippene i Norge, ifølge Miljødirektoratet. Det meste av utslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Flere rapporter peker på at kjøttforbruket må ned.

Les også

Forsker om landbrukets klimaplan: Bygger på uferdig teknologi

Ikke enige om mengden kjøtt

Nortura har satt seg et hårete mål: Å bli Norges mest bærekraftige matprodusent. I bærekraftsrapporten står det at de vil jobbe for å øke norskandelen i dyrefôr, bruke biogass fra norske produsenter til transport, og redusere matsvinn.

– Hvor mye plass er det til kjøtt i det norske kostholdet? Har dere kommet til noe enighet der?

– Nei, det har vi ikke, svarer Hansvang Vaag raskt.

Stordalen tar selvkritikk for budskapene om å kutte rødt kjøtt kraftig, og peker på at beitedyr kan bidra til karbonlagring og utnytting av naturressurser som ikke kan brukes som menneskemat.

– Spørsmålet er hva som er helsemessig og dyrehelsemessig forsvarlig. Vi skal ikke synse, men vi vet at det er et potensial for å dyrke mer plantebasert og proteinrik mat i Norge, sier hun.

Nortura-sjef Trine Hasvang Vaag og Eat-grunnlegger Gunhild Stordalen i debatt under Arendalsuken.
Les også

Erna, vi må snakke om mat

Åpen for mer plantekost

Hansvang Vaag er også positiv til å dyrke mer plantebasert mat.

– Men hvis vi ønsker at folk skal kunne spise bedre mat, så er det ikke sikkert at vi skal ta alle typer kostnader ut i markedet. Det kan hende at noe også skal tas av fellesskapet. Det har faktisk Norge råd til, sier hun.

– Men dere fikk jo et jo enormt bra jordbruksoppgjøret. Var ikke det bra nok?

– Det var et godt jordbruksoppgjør som gjør at bonden overlever en vinter til, forhåpentligvis, men det var for å ta igjen det kostnadsetterslepet som kom nå, sier Hansvang Vaag.

Stordalen sammenligner jordbruksoppgjøret med hjerte- og lungeredning, og mener pengene ikke er nok til å sette bønder i stand til omstilling.

– Det er dyrt å spise kjøtt med god dyrevelferd produsert på norske gress-ressurser, og billig å kjøpe en deprimert industrigris fôret på kraftfôr og soya fra Brasil.

– Er du enig i det?

– Jeg vet ikke hva en deprimert industrigris er, men jeg skjønner poenget, sier Hansvang Vaag.

– Poenget er: Bøndene og forbrukerne må begge bli vinnerne, for ellers blir det et opprør. Bøndene må lønnes for det store samfunnsoppdraget de gjør, som også omhandler matsikkerhet og økosystemtjenester, som lagring av karbon i jorden og vern av kulturlandskap, sier Stordalen.

Klimaforsker Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret.

Må redusere kjøttforbruk

Klimaforsker og direktør ved Bjerknessenteret, Kikki Kleiven, mener landbruket sitter på mange av klimaløsningene.

Blant annet kan klimagassutslippene reduseres ved hjelp av bedre kraftfôr til dyrene og grønn transport.

– Og vi må redusere kjøttforbruket vårt. Det er det enkleste, sier hun.

Samtidig peker Kleiven på at landbruket må over på vindkraft og solkraft, og at en sammensetning av et bedre kosthold vil bidra.

– Vi har så mange løsninger, men oppdrettsbransjen og landbruket har ligget bakpå. Hvert tonn teller, sier hun.

Les også

Rekordvarme skaper ny matbekymring

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet