Strømprisene

Ber om brede forlik og mer vindkraft: – Må ha mer strøm

Vindkraft på land er omstridt, men Yara-sjef og NHO-president Svein Tore Holsether mener den er nødvendig. Han ønsker brede forlik i Stortinget for å skaffe Norge mer strøm.

Yara-sjef Svein Tore Holsether på Paretokonferansen i fjor høst.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Sist helg skrev E24 at kraftprodusenten Statkraft og vindkraftaktørene i Norwea ønsker et bredt forlik om energipolitikken, for å sikre nok kraft til å nå Norges ambisiøse mål om klimakutt og økt eksport.

Nå melder NHO-president, og Yara-sjef, Svein Tore Holsether seg på i debatten med et lignende ønske. Yara har selv planer om å ta i bruk store mengder kraft for å kutte forbruket av fossil energi.

– Vi må skape forutsigbarhet for industrien, og sikre at den helt nødvendige kraftutbyggingen skjer, sier Holsether til E24.

Yara-sjefen er positiv til at regjeringen onsdag la frem et ambisiøst havvindmål på 30 gigawatt innen 2040. Men allerede på 2020-tallet er kraftforbruket ventet å øke mye, og Norge kan dermed snu fra kraftoverskudd til kraftunderskudd.

For å unngå dette må det satses nå, mener NHO-presidenten.

– Vi mener det er nødvendig å gjøre det samme med vindkraft på land, solenergi, oppgradering av vannkraft og energieffektivisering. På disse områdene kan man gjøre noe før 2030, sier Holsether.

Les også

Frykter ustabil energipolitikk: Ber om bredt forlik

– Må ha mer strøm

Det har vært sjokkpriser på strøm i vinter. Norge har økt sin eksportkapasitet på strøm, men trenger også mer strøm selv. Flere aktører mener derfor at produksjonen må økes for å unngå høye priser utover 2020-tallet.

Dette var ett av temaene under den årlige NHO-konferansen torsdag.

– Statnett snakker om forbruk på mellom 162 og 193 TWh i 2030, men sier at det er ventet ganske lite ny kraft. Hva er Norges plan for å nå målene om klimakutt og økt eksport?

– Regjeringen har kommet med en ambisiøs målsetning på havvind. Samtidig må vi ha mer strøm i det korte bildet for å begynne å bygge industri, sier Holsether.

– Det gjenstår å se om målene blir like ambisiøse på vindkraft på land, enøk og solkraft. Det bør de bli. Og det bør være brede forlik rundt dette, så industrien får forutsigbarhet til å levere. Her har alle partiene et ansvar, sier Holsether.

Les også

Regjeringen setter nye mål for havvind

Omstilling krever mye strøm

Norges rene vann- og vindkraft står for om lag halvparten av landets totale energibruk på over 300 terawattimer, ifølge Energi Norge.

Skal man redusere bruken av fossil energi til transport, olje- og gassproduksjon og industri trengs det ifølge regjeringen både økt strømproduksjon og mer mer effektiv bruk av energi.

Yaras ammoniakkanlegg i Porsgrunn slipper ut 800.000 tonn klimagasser i året og er et av landets største utslippspunkter. Yara ønsker å erstatte gass med grønt hydrogen og kutte utslipp. Det kan kreve fire terawattimer (TWh) strøm i året, mens Norges årlige strømforbruk for tiden er på 140 TWh.

– Vi har verdens mest energieffektive produksjonsanlegg i Norge, men må legge om til helt nye produksjonsprosesser med grønt hydrogen for å kutte de resterende utslippene, sier Holsether.

– Det ligger store forretningsmuligheter for Norge i å skape nye grønne arbeidsplasser, hvis vi kan bygge dette på erfaringene med rask handling fra coronakrisen, sier han.

Les også

Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

– Spørs hva forliket inneholder

Ifølge stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er det for tidlig å si om det kan bli et bredt forlik på Stortinget om økt kraftutbygging, og om SV vil støtte dette.

– Det spørs hva forliket inneholder. Vi er for eksempel kritisk til ny, stor vindkraftutbygging på land. Mindre anlegg i industrialiserte områder er fint, men ikke større anlegg i uberørt natur, sier Haltbrekken til E24.

Er dere bekymret for det presset industrien nå legger på å få bygd ut mer kraft?

– Det er ingen tvil om at vi trenger mer kraft og energieffektivisering for å nå klima- og industrimålene våre. Det er klart, sier Haltbrekken.

– Men da er spørsmålet hvordan vi får det til på best mulig måte, samtidig som vi tar hensyn til naturen. Vi må også bli flinkere til å prioritere forbruket fremover. Det har vi også foreslått, sier han.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).
Les også

NHO-sjefen: Vil ha massiv vindmølle-satsing på land

Stortinget forhandler om energipolitikken

Stortinget behandler for tiden tilleggsmeldingen om energipolitikken. Der la regjeringen opp til raskere prosesser for havvind og åpnet for å behandle konsesjoner for vindkraft på land der kommunene ønsker det.

Nylig tok Ap og Sp til orde for et bredt forlik på Stortinget om havvind. Forhandlingene i Stortinget pågår fortsatt.

«Komitéens arbeid pågår for fullt. Det er alt jeg kan si nå før avgivelsen som er 2. juni», skriver leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i Stortingets energikomité i en melding til E24.

– Må ha vindkraft på land

Energisikkerhet er blitt viktigere etter Russlands invasjon av Ukraina, og Det internasjonale energibyrået (IEA) mener fornybar energi kan spille en viktig rolle i å gjøre land mer selvforsynte.

Også Holsether mener det trengs en energipolitikk som gjør resten av verden mindre avhengig av Russland. Norge kan bidra med mer fornybar strøm og med å konvertere industriprosesser fra fossil energi til elektrisitet, mener han.

– Bør man ikke unngå vindkraft på land, som er så omstridt?

– Nei, man må ha vindkraft på land. Dette handler om å bygge ut kraft i et tempo som er raskt nok og til en kostnad som husholdningene og industrien har råd til å betale for. Vi har en klimakrise, og vi må komme med løsninger, sier Holsether.

– Samtidig må vi gjøre naturinngrepene så små som mulig. Det å la være å gjøre dette sparer heller ikke naturen, for vi mister natur i rekordfart på grunn av klimaendringer. Vindkraft på land er en nødvendig del av å løse disse utfordringene, sier han.

Les også

Gjenopptar behandling av vindkraft på land

– Tidenes tapte industrimulighet

Vindkraft på land er antatt å være den billigste nye kraftformen, og vil være lønnsom ved en kraftpris på 22 øre kilowattimen i 2030, ifølge NVE. Bunnfast havvind trenger ifølge NVE en strømpris på 60 øre for å være lønnsom i 2030.

– Hvis det ikke bygges ut mer kraft på kort sikt, hva skjer da?

– Da er det noen andre som må ta det løftet. Vi har alle forutsetningene, og det ville vært nokså spesielt hvis vi ikke tok det lederskapet i å finne løsninger på kraftkrisen og klimakrisen, sier Holsether.

– Det ville være tidenes tapte industrimulighet. Jeg kan ikke forestille meg at Norge skal sitte på sidelinjen uten å bidra, sier Yara-sjefen.

Disse grafene viser NVEs anslag på hvor høye strømpriser ulike former for kraftproduksjon vil kreve for å være lønnsomme i 2021 og 2030. De billigste kraftformene er vindkraft på land og vannkraft, samt bakkemonterte solkraftanlegg.
Les også

IEA venter ny rekord i installasjonen av fornybar energi i 2022

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Vindkraft
  3. Fornybar energi
  4. Strøm
  5. Strømpriser
  6. Yara
  7. Elektrifisering

Flere artikler

  1. Frykter ustabil energipolitikk: Ber om bredt forlik

  2. Etterlyser havvindmål for 2030

  3. Fornøyd med at Aasland åpner for vindkraft: – Pausen har blitt for lang

  4. NHO-sjefen: Vil ha massiv vindmølle-satsing på land

  5. Tror Norges kraftsystem vil stange i taket: – Kan få perioder med veldig høye priser