Mener EUs løsrivingsplan gir store muligheter for Norge

Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli kaller EUs nye plan for «verdenshistoriens største fornybarsatsning» og trekker frem at Norge kan bidra til energisikkerhet til Europa.

Innovasjon Norge-direktør Håkon Haugli.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert: Publisert:

– Mange av mulighetene som ligger i havvind, batterier og hydrogen, områder hvor vi har fremvoksende grønne næringer, kan få et løft, sier Haugli fra kontoret i Oslo.

I forrige uke la EU frem en plan om enorme investeringer i fornybar energi.

Målet er å løsrive Europa fra handel med Russland. Innen utgangen av 2022 skal EU-landene blant annet ha klart å kutte ut to tredjedeler av russisk gass.

Det kan dytte enorme pengesummer i retningen av grønn energi.

Haugli kaller planen enkelt og greit for «verdenshistoriens største fornybarsatsing», og noe som vil forandre hele Europas energisektor.

– Det er dessverre sånn at Norge kan dra nytte av en konflikt. Det er ingen som jubler ikke over baktepper her, men samtidig så må vi minne oss om at det handler om at vanlige mennesker skal få tilgang på strøm og mat, sier Haugli.

Mat- og energisikkerhet

Russland leverer i dag rundt 40 prosent av gassen til Europa, og er dessuten en stor korneksportør. På grunn av de økonomiske sanksjonene mot landet, er hele verdensøkonomien, og spesielt mat- og energisektoren, påvirket.

I planen til EU blir Norge spesifikt nevnt for å gjøre EU-landene mindre avhengig av russisk gass.

– Det er mange som mener at Norge lett kan bli stemplet som en krigsprofitør, hvordan unngår man den biten?

– Det er virkelig det etiske tankekorset i dette. Ingen er tjent med krig. Vi merker også økte strømpriser, og norsk næringsliv vil få vanskeliggjort mye av sin vei inn i markedet. Det er et tveegget sverd, sier Haugli.

Men mest av alt truer situasjonen energisystemene og matsystemene i verden, påpeker Haugli. – Norge er ikke selvforsynt med mat med mindre vi skal spise laks.

Samtidig peker han på at krigen skaper store energifloker, og at det er viktig at Norge bidrar til energisikkerhet i Europa.

– Til syvende og sist handler det om at vårt næringsliv er i stand til å bringe noe til våre nærmeste handelspartnere som de trenger, sier Haugli.

Han mener Norge kan bidra med all kunnskapen vi har innen havvind, batterier og hydrogen, både når det gjelder leverandørkjeder, teknologi og energisystemer.

Les også

Russisk gass til Tyskland stanses: – Det eneste riktige

Direkte konsekvenser

Russlands krigføring og invasjonen av Ukraina har direkte konsekvenser for norsk næringsliv, særlig innen reiseliv, maritimt, sjømat og IT-tjenester, kommer det frem i statusrapporten fra Innovasjon Norge.

– Helt umiddelbare negative konsekvenser er det mange av, sier Haugli og trekker frem norske bedrifter med virksomhet i Ukraina og Russland, og nordligere områder i Norge som jobber tett med russere.

Rapporten setter også ord på mer langsiktige bekymringer som nedkjøling av verdensøkonomien på to til tre prosent på veldig kort tid.

– Det er samme omfang som under pandemien. Som konsekvens av nedkjølingen blir det redusert etterspørsel etter norske varer og tjenester, og reduserte muligheter for import, sier Haugli.

Permanente handelsendringer

En annen ting som blir berørt er kraftkrevende industri, som Norge har mye av.

– Det treffer oss veldig nå. Det igjen er utfordrende for nysatsinger som batterifabrikker og datasentre, sier han.

– Det aller beste er om krigen avsluttes og vi kommer tilbake til en stabil situasjon. Men jeg tror ikke vi kommer tilbake til et Europa som handelsmessig vil fungere som før raskt, sier Haugli.

Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli oppfordrer bedrifter til å se forretningsmuligheter innen fornybar energi.

Han mener krigen vil gi permanente endringer i samarbeidsforholdene i Europa.

– Tydeligst selvsagt med Russland, men også nabolandene. Flyktningstrømmene endrer arbeidsmarkedene. Det er grunnleggende store endringer som kommer, og som vi bare så vidt kan ane konturene av nå, sier Haugli.

Les også

Tyskere om avhengigheten til Russland: – Ikke bra i det hele tatt

Cybersikkerhet og selvforsyning

Hva tenker du hvis vi spoler et år frem i tid – hva betyr dette for norsk næringsliv?

– Et helt annet bevissthetsnivå innen cybersikkerhet vil for eksempel være nødvendig. Og så vi vil ha et mye mer ustabilt marked med svingninger i priser på nøkkel-råvarer, sier Haugli.

– Mange land vil forsøke å dekke sitt eget behov for mat og energi på egen hånd. Det gjør at vi også får nedkjølt handel generelt, sier han videre.

For at Norge skal kunne bidra til et mer selvstendig Europa uten Russland, må gode avtaler på plass, mener Haugli.

– Det er viktig med bilaterale, at norske myndigheter er i kontakt med andres land myndigheter. De konkrete planene vil skje der. Brede rammebetingelser og tilgang til markedene er der allerede, sier han.

Les også

Her skal Scholz’ nye gassterminal bygges

– Full fart i vindmøllene

Haugli oppfordrer bedrifter til å følge med på EUs løsrivingsplan, og hva det kan bety for investeringsviljen innen fornybar energi og tilhørende sektorer.

– Bærekraft har jo to sider, og jeg opplever at det er veldig høy bevissthet i norsk næringsliv, men det andre er jo forretningsmuligheten som bærekraft innebærer og representerer, sier han.

– Det gjelder alt fra små gründerbedrifter som er i utfordrerposisjon til store etablerte virksomheter. Nå har tiden kommet, og det er full fart i vindmøllene, for å si det sånn. Rundt 40 prosent av leverandørindustrien innen olje og gass kan for eksempel overføres til havvind, sier Haugli.

Les på E24+

Flytende gass, lagerfylling og fornybar energi: Slik kan Europa kutte avhengigheten av russisk gass

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Innovasjon Norge
  2. Fornybar energi
  3. EU

Flere artikler

  1. Ønsker energiavtale med EU: – Må se på hva Norge kan bidra med

  2. Russlands krig endrer Europas energipolitikk

  3. Solcelleanlegg på Hydro kan spare inn 500.000 kroner årlig

  4. Ber ny energiminister jekke opp vindplaner: – EU trenger Norge

  5. IEA venter ny rekord i installasjonen av fornybar energi i 2022