Grønn teknologi

Rekordhøyt beløp i europeisk havvind: Skal bygge for 270 milliarder

Tross coronakrisen vedtok havvindbransjen i fjor prosjekter til hele 270 milliarder kroner. Det er rekordhøyt, ifølge Wind Europe.

Dette er den britiske havvindparken Burbo Bank.

Ørsted
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Mens Norge ennå ikke er ferdig med sitt rammeverk for havvind, trykket europeiske aktører i fjor ekstra hardt på gassen.

Det kommer frem i melding fra den europeiske havvindorganisasjonen Wind Europe.

Europeiske aktører vedtok i fjor investeringer på totalt 26,3 milliarder euro (270 milliarder kroner) i havvind. Investeringsbeslutningene kom blant annet i Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike.

– 26 milliarder euro i nye investeringer er en stor tillitserklæring for havvind. Investorene ser nå at havvind er billig, stabilt og motstandsdyktig, og at regjeringer vil ha mer, sier Wind Europe-sjef Giles Dickson.

Wind Europe-sjef Giles Dickson, her på ONS-messen i Stavanger i 2018.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Disse investeringene vil skape jobber og vekst. Hver nye havvindturbin skaper 15 millioner euro i økonomisk aktivitet, sier Dickson.

Han forventer antallet som jobber med havvind i Europa vil vokse fra 77.000 i dag til 200.000 innen 2030.

Havvinden blir også billigere og mer effektiv. Nye havvindanlegg leverer nå i snitt strøm i over 50 prosent av tiden.

De største turbinene er nå GEs Haliade-X på 13 megawatt og Siemens Gamesas varslede turbin på 14 megawatt. Turbinene som ble installert i Europa i fjor var i snitt på over åtte megawatt.

Les også

Britene skal bygge nye 8.000 megawatt havvind: BP og Total blant vinnerne

Skal bygge ut 300 gigawatt

Utbyggingene som ble vedtatt i Europa i fjor vil gi en kapasitet på 7.100 megawatt i de kommende årene.

Hele 40 prosent av dette ligger i Storbritannia, hvor også norske Equinor er aktiv. Equinor driver Sheringham Shoal, Dudgeon og Hywind Scotland, og skal bygge ut verdens største anlegg Doggerbank på hele 3.600 megawatt.

Totalt er Europas samlede kapasitet innen havvind på 25 gigawatt (eller 25.000 megawatt, om du vil). EUs mål er å bygge ut 300 gigawatt innen 2050.

Det er nå 116 havvindanlegg i Europa fordelt på 12 land, påpeker Wind Europe.

I Norge bygger Equinor og partnerne ut den flytende havvindparken Hywind Tampen for å gi kraft til feltene Gullfaks og Snorre. Norge har også åpnet to områder for havvind, men rammeverket for søknader er ikke klart ennå.

I forrige uke skrev E24 at en allianse av blant andre NHO, Equinor, Statkraft, Kjell Inge Røkkes Aker og Hafslund E-Co ønsket fortgang i norsk havvind.

Samtidig er Storbritannia i gang med sin fjerde lisensrunde. Kronens eiendomsselskap Crown Estate meldte mandag om at BP, Total og RWE er blant selskapene som nå får lisenser på totalt 8.000 megawatt.

Hvor god tid har vi hvis havvind skal bli en stor industri i Norge? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Hør den her:

Les også

Skal bli karbonnøytrale i 2050: – Hydrogen kan spille en stor rolle

Frankrike planlegger flytende havvind

Det ble bygget ut 2.900 megawatt havvind i Europa i fjor, ifølge Wind Europe. Blant disse er Borssele i Nederland og anlegg i Belgia, Storbritannia og Tyskland. Portugal fullførte sin flytende havvindpark WindFloat Atlantic.

Norske Equinor har vært ledende på flytende havvind med sitt Hywind-konsept, men andre satser også på flytende havvind, som Principle Power hvor Aker-systemet er inne på eiersiden.

Frankrike planlegger nå fire mindre flytende havvindparker, og i år skal et større flytende anlegg ut på anbud, ifølge Wind Europe.

Kullkraft-dominerte Polen legger også store planer, og her er også Equinor representert med flere havvindlisenser. Polen skal bygge ut 28 gigawatt havvind innen 2050, etter at landet vedtok en ny havvindlov.

– Havvind handler ikke lenger bare om Nordsjøen. Det er raskt i ferd med å bli en paneuropeisk affære, sier Dickson.

Han viser til at Spania, Hellas, Irland og de baltiske landene nå planlegger sine egne havvindanlegg. Det vil etter hvert føre til utbygginger både i Atlanteren, Middelhavet og Svartehavet, påpeker Wind Europe-sjefen.

Populært subsidiesystem

Mange land har de siste årene tatt i bruk systemet med differansekontrakter, som blant annet Storbritannia har brukt lenge. Også Danmark, Frankrike, Polen, Irland og Litauen vil bruke dette systemet, ifølge organisasjonen.

Disse kontraktene fungerer slik at staten garanterer en viss strømpris, basert på selskapenes bud i auksjoner.

Er strømprisen i markedet lavere enn garantien, betaler staten mellomlegget. Er prisen høyere, slipper staten å subsidiere havvindparken.

Wind Europa peker også på at en rekke selskaper i fjor inngikk større kontrakter om kjøp av havvindkraft på langsiktige avtaler, inkludert Nestlé, Amazon, Deutsche Bahn, Ineos og Borealis.

Les også

Rotevatn vurderer nytt klimaverktøy

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Grønn teknologi
  2. Vindkraft
  3. Havvind
  4. Fornybar energi
  5. Storbritannia
  6. Polen

Flere artikler

  1. Avviser at det går for tregt med havvind: – Må gjøre en ordentlig jobb

  2. Aker Solutions sikter mot havvind-jobb

  3. Gigantallianse ber staten sette fart på norsk havvind: – Det haster ganske mye

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Forsker hevder havvind er fint for fisken

  6. Norge bygget mest vindkraft i Europa i fjor