Det grønne skiftet

Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

Med statens hjelp kan industrien potensielt doble sin eksportverdi til over 300 milliarder innen 2030. Det kommer frem i en rapport som gruppearbeidet «Prosess21» har laget for regjeringen.

Håvard Moe (i midten) i Elkem har ledet styringsgruppen for gruppearbeidet Prosess21, som har pågått i tre år. Her er han flankert av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og næringsminister Iselin Nybø (V).

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Hvis Norge satser tungt på en grønn omstilling av norsk prosessindustri, kan denne næringens eksportverdi potensielt dobles til over 300 milliarder kroner innen 2030, mener Prosess21.

Men dette vil kreve bidrag fra staten for å sikre norske interesser i Europas nye grønne satsinger og regelverk, inkludert EUs Green Deal, påpeker de.

På oppdrag fra regjeringen har Prosess21 levert en 180 siders hovedrapport etter tre års arbeid. Dette er et omfattende gruppearbeid som skal stake ut en kurs for bærekraftig vekst og utslippskutt i norske industribedrifter.

Gruppen etterlyser en forpliktende grønn industriavtale mellom industrien, partene i næringslivet og regjeringen for å sikre utslippskutt og vekst.

Den ferske rapporten kommer også med politisk omstridte budskap. Prosess21 sier at industrien er avhengig av EØS-avtalen for å kunne investere i Norge, og påpeker også at en tung industrisatsing vil kreve svært mye ny kraft.

– Helt klart mulighet

I rapporten som legges frem mandag kommer gruppen med forslag til mål frem mot både 2030 og mot 2050. Her får regjeringen over 100 anbefalinger totalt.

– Vi står overfor et eksportgap på sikt. Det er helt klart mulighet til å dekke opp en stor andel av dette med en satsing på å utvikle norsk industri, sier Håvard Moe i Elkem, som er teknologidirektør i Elkem og har ledet styringsgruppen for Prosess21, til E24.

Håvard Moe i Elkem har ledet styringsgruppen i Prosess21, hvor private og offentlige aktører har lagt ned til sammen 27.500 timer for å stake ut fremtiden for norsk industri.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Han mener det er viktig at departementene samarbeider på tvers for å sikre norske interesser når EU nå satser tungt på å legge om næringslivet i mer bærekraftig retning og kutte utslippene.

– Det kan ikke overvurderes hvor viktig det er å være ordentlig påkoblet de prosessene som skjer i EU, hvor blant annet mulighetene for storskala er større enn det vi kan få til alene, sier Moe.

Han viser til at EU-kommisjonen har godkjent totalt 6,1 milliarder euro i støtte til europeiske batteriprosjekter alene, noe han mener viser EUs ambisjoner.

– Samtidig er slike støtteordninger bare en av flere viktige elementer. Det er essensielt å få til et samarbeid på tvers av departementene som gjør at vi klarer å møte en omstilling innen industrien, sier han.

Les også

Norge fjerde best på grønn vekst i fersk analyse: NHO ønsker bredt forlik om energi, industri og klima

– Gir økte eksportmuligheter

Prosessindustrien er en viktig eksportindustri med sine 25.000 sysselsatte og årlig omsetning på rundt 200 milliarder kroner. Den årlige eksportverdien er på rundt 160 milliarder, ifølge Prosess21.

Men industrien står også for 23 prosent av Norges utslipp. Utslippene var på 11,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2019, som er en nedgang på 41 prosent eller åtte millioner tonn fra 1990.

– Prosessindustrien har gjort et formidabelt arbeid med 40 prosent reduksjon i utslippene siden 1990. Men det betyr også at de lavest hengende fruktene er tatt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til E24.

– Så jobben for å redusere ytterligere krever noe helt annet av industrien enn det har gjort til nå. Vi må tenke langs hele verdikjeden hvis vi skal lykkes med dette, sier hun.

Ifølge Prosess21 kan industriens utslippskutt økes til 50 prosent innen 2030 gjennom tiltak som økt bruk av biomasse og utslippsfri hydrogen, elektrifisering og fangst og lagring av CO₂. Da er det imidlertid ikke nok med økte CO₂-kvotepriser, men det trengs også statlig hjelp, ifølge rapporten.

Næringsminister Iselin Nybø (V).

Kjetil Malkenes Hovland, E24
NHO: Gullalderen er over. Nå må vi skape 250.000 nye arbeidsplasser.

– Et bra kinderegg

Nybø påpeker at det å kutte utslippene vil kunne ha positive økonomiske konsekvenser for norske industriselskaper gjennom at de får lavere kostnader. Dermed vil det ofte lønne seg for bedriftene å gjennomføre dem.

– Samtidig gir det økte eksportmuligheter. Prosess21 sier at eksporten kan doble seg innen 2030. Det er bra for selskapene, men også for velferdssamfunnet vårt, sier Nybø.

– Alt henger sammen her, men det å få ned klimautslippene i industrien og samtidig sikre lønnsomhet og eksportere mer, det er et bra kinderegg, altså, sier næringsministeren.

Norges olje- og gasseksport er ventet å avta noe etter 2025, ifølge Oljedirektoratet (se figur). I så fall kan økt industrieksport komme godt med.

Slik ser Oljedirektoratet for seg utviklingen i norsk olje- og gassproduksjon de neste årene. Fallende oljeeksport vil etter hvert påvirke Norges eksportinntekter, med mindre oljeprisen øker mye.

Oljedirektoratet

– EUs klimakutt får konsekvenser

– Det var bra at vi satte i gang denne prosessen. Jeg tror at deler av offentligheten og det politiske miljøet kanskje tenker at industrien bare rusler og går, og at den klarer seg. Men det har skjedd mye de senere årene som vil få store konsekvenser også for norsk industri, sier klimaminister Sveinung Rotevatn (V) til E24.

– EU og Norge har strammet inn klimamålene, og når EU går fra 40 til 55 prosent kutt innen 2030, vil det få stor betydning også for kvotepliktig sektor, som omfatter disse bedriftene, sier han.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), her med en prøve av Elkems anodegrafitt, som brukes i batterier. Elkem vurderer å bygge en fabrikk til rundt fire milliarder kroner for å produsere slikt materiale i Porsgrunn.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Klimaministeren peker på at prisen på CO₂-kvoter i Europa er ventet å øke. Det siste året har kvoteprisen økt med rundt 100 kroner tonnet til om lag 350 kroner tonnet. Det vil tilsvare 10 millioner kroner i økte årlige utgifter for en kvotepliktig bedrift med årlige utslipp på 100.000 tonn.

– Forrige uke gikk kvoteprisen opp i «all-time high», og jeg tror ikke det blir siste gang, for å si det forsiktig, sier Rotevatn.

– Nå blir det utrolig viktig for landbasert industri å kutte utslippene, fordi det er god butikk i møte med økende kvotepriser. I tillegg vil indirekte utslipp bli viktigere for kundene som skal kjøpe industriens produkter, sier Rotevatn.

Se faktaboksen under for en bredere oppsummering av de anbefalte hovedgrepene i rapporten.

Les også

Rotevatn vurderer nytt klimaverktøy

Slik kan eksportinntektene dobles

Når det gjelder hva som skal til for å doble eksportverdien, så peker Moe på at Norge kan være attraktivt som vertskap for store aktører.

I tillegg kan produktutvikling i eksisterende bedrifter som Borregaard, Hydro og Elkem stå for noe av veksten. Han trekker også frem mulighetene i nye gründerselskaper, for eksempel innen batterier.

– Det er imidlertid viktig at virksomhetene blir værende i Norge, at selskapene vokser, og at vi får de store aktørene hit. En viktig forutsetning for å få til dette er at virkemiddelapparatet fungerer, og vårt arbeid viser at virkemiddelpakken er noe fragmentert, sier Moe.

– Stabile rammebetingelser er helt avgjørende. Det er viktig at det ikke skapes usikkerhet rundt EØS- avtalen, som kan bidra til å skremme utenlandske investorer. I tillegg er tilgang på kraft som kan foredles utrolig viktig, sier han.

Les også

Oljekjempen tror CO₂-lagring vil lønne seg: – Vi er helt sikre

Avhengig av kraftoverskudd

Rapporten fremhever tilgang på store mengder fornybar energi som en viktig forutsetning for norsk industrivekst. En egen ekspertgruppe for kraft har anslått behovet for fornybar kraft fram mot 2050, og det er om lag en tredjedel høyere enn dagens normalproduksjon.

«Dersom anslaget slår til, vil vi i Norge måtte bygge ut ny kraftproduksjon på 56 TWh utover dagens normalårsproduksjon i tillegg til det som er under bygging bare for å komme i balanse», heter det i rapporten.

Det kan bety mer vannkraft, men også vindkraft til lands og til havs.

– Jeg vil ikke si at vindkraft er en forutsetning for industrivekst i Norge, sier Moe.

– Industrien er avhengig av kraftoverskudd, og det kan også være muligheter for utvidelser innen vannkraft og blått hydrogen. Men vi snakker om behov for en økning på 56 terawattimer i året i tillegg til dagens produksjon på 135 TWh, og da bør alle muligheter vurderes, sier han.

Les også

Sverige varsler nytt havvind-grep: – Svenskene ligger foran oss

Kan trenge mye støtte

De siste årene har statens klima-spydspiss Enova blant annet delt ut 1,6 milliarder kroner til ny teknologi på Hydro Karmøy og 2,3 milliarder til Equinors flytende havvindprosjekt Hywind Tampen.

Industrien frykter at Enova kan ha for lite penger dersom de tar i bruk mye ny og kostbar teknologi. I tillegg er Enovas jobb først og fremst å satse på ikke-kvotepliktige aktører. Da faller mye av industrien utenom.

Rotevatn vil ikke umiddelbart love mer Enova-penger til industrien.

– Enova har ganske gode rammer nå, vi har doblet de årlige overføringene og også brukt dem aktivt i krisepakkene etter å ha tilført to ekstra milliarder. Enova gir mye penger til viktige prosjekter i industrien, også i kvotepliktig sektor, sier han.

Les også

Rotevatn med ny marsjordre til Enova: Skal satse tyngre på klima

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Miljøteknologi
  3. Industri
  4. Eksport
  5. Vindkraft
  6. Oljeeksport
  7. Sveinung Rotevatn

Flere artikler

  1. Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer

  2. Vil bruke staten til å sikre industrivekst: – Det mangler en plan

  3. Dette er Solbergs klimaplan

  4. Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030

  5. Ap om klimaplanen: – For svak