Det grønne skiftet
Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet
Vinterens høye strømpriser kan bli en årlig begivenhet når kull- og gasskraftverk avvikles.
Strømprisen i februar var blant tidenes høyeste.
Snittprisen var 3,5 ganger så høye som februar i fjor og 30 prosent høyere enn snittet de siste ti årene.
Store svingninger i strømprisen kan bli den nye normalen når fornybare kilder tar over, tror Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i Entelios.
– Det kommer til å bli veldig hopp og sprett.
– Kull- og gasskraftverk blir i praksis forbudt i Europa fremover. Da må det komme inn nye fornybare kilder for å forsyne oss med nok strøm. Disse kan derimot ikke lagres i så stor grad, sier han til E24.
Siden det er enklere å lagre kullklumper enn vind vil ikke produsentene lenger kunne tilpasse produksjonen til etterspørselen like lett.
– Tidligere kunne produsentene justere kraftproduksjonen etter behovet i markedet. Det blir mer krevende fremover. Da må man justere forbruket etter når det er tilgang på kraft, sier Myhre, med en analogi:
– Du må fiske når det er sild.
Myhre tror derfor bedrifter fremover vil måtte inngå mer fleksible avtaler. Med arbeidere, kapital og råvarer.
– Det er realtidssamfunnet. Alt skjer i nuet, det er korte planleggingshorisonter og du utnytter ressursene når du har de. Man må tilpasse produksjonsmønsteret til en fornybar fremtid.
Kraftforvalteren påpeker samtidig at priser helt oppe i 2,5 kroner per kilowattime ikke vil bli noe som skjer hver dag. Mannen i gaten trenger derfor ikke bekymre seg for den uforutsigbare fremtiden.
– Som konsument er dette helt uproblematisk.
– Allerede nå er det bedre å kjøpe fastpris. Markedet har veldig mange selgere som vil bli kvitt sin prisrisiko, så der ligger prisen ganske mye lavere enn gjennomsnittet, forklarer Myhre.
Akkurat nå kan du kjøpe strøm under tiårssnittet hos de fleste strømleverandører.
– Med fastpris kan du til tider måtte tåle å ha litt høyere pris enn det andre har, men i snitt får du en lavere pris enn de som lever med «hopp og sprett»-prisen, sier Myhre.
– Fornybar energi skaper større volatilitet, men det er en kombinasjon av andre ting også, sier Wattsight-analytiker Tor Reier Lilleholt til E24.
Han peker på faktorer som elektrifisering og kabler til Europa.
– Jeg mener den største svingningen som er, er at vi er elektrifisert. Vi bruker elektrisitet til å varme opp hus, og det har vi gjort i alle tider, forklarer Lilleholt, som påpeker at husstander utenfor Norge i større grad bruker andre varmekilder.
– På forbrukssiden har vi også elektrifisert oljesektoren og digitalisert mye. Spesielt datasentre og batterifabrikker som bygges i Norden på grunn av billig kraft kan, isolert sett, øke strømprisene og øke volatiliteten, sier Lilleholt.
Regjeringen fikk nylig en rapport fra industrisamarbeidet Prosess21 som anslo at det vil kreves ytterligere 56 TWh kraft, noe statsministeren omtalte som utfordrende. Norges årlige normalproduksjon av strøm er på 153 TWh, ifølge NVE.
Equinor har sagt at selskapet vil trenge 10–12 TWh landstrøm til sokkelen, mens en elektrifisering av Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn kan kreve 4–5 TWh i året.
Samtidig tror Lilleholt at kabler til utlandet bidrar til å øke svingninger i strømprisen.
– Det kommer en ny kabel til Storbritannia, som er avhengig av gass, i oktober. Det gjør det enda mer volatilt, sier Lilleholt.
En av grunnene til at prisen kan variere mer desto mer man er koblet på utlandet er at utlandet generelt har mye dyrere strøm.
– Det lever de med daglig i Europa. De betaler tre ganger så mye som oss når de får sluttregningen, så med en gang det er knapphet på kraft og vi vil importere, så er det lett å også importere prisene i naboland.
– Samtidig: Kan det som skjedde i Texas skje i Norge? Tja, hadde Norge vært alene uten kabler til utlandet kunne man tenke det, sier Lilleholt.
Han påpeker at man må opp i en høy pris for å møte all etterspørselen når det blir så kaldt som i februar, men at kabler til utlandet er sikkerheten man har for å ikke oppnå krisetilstander.