Det grønne skiftet

Norge henger etter egne klimamål: – Dritt lei

Norges samlede utslipp av klimagasser falt med 155.000 tonn i fjor, men må falle med over tre millioner tonn årlig for at Norge skal nå klimamålet for 2030. Bellona er «dritt lei».

Prosessanlegget på Kårstø er blant Norges største utslippspunkter. Om få år skal Norge ha mer enn halvert utslippene sine, men i fjor falt utslippene bare så vidt. Miljøbevegelsen krever opptrapping av kuttene.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Norge må trappe opp utslippskuttene, mener miljøbevegelsen. Utslippene i fjor var bortimot stabile, viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Regjeringens mål er å kutte Norges utslipp med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, men OECD sa nylig at utslippene bare ligger an til å falle med 20 prosent.

For å nå regjeringens mål må Norge kutte de årlige utslippene med over tre millioner tonn hvert eneste år frem mot 2030.

I fjor ble utslippene kuttet med 0,155 millioner tonn til 49,13 millioner tonn, viser ferske SSB-tall.

– Dritt lei

Daglig leder Hallstein Havåg i miljøstiftelsen Bellona sier i en kommentar at Stortinget og regjeringen ikke tar klimakrisen på alvor, og at han er «dritt lei».

– Hvorfor er du dritt lei?

– Det er ingen tiltak på politisk nivå som har hatt noen vesentlig effekt. Vi får hele tiden lovnader om hvor mye som skal kuttes i 2030 og 2050, men i realiteten ser vi ingen politiske vedtak. Utslippene falt noe i fjor, men hadde steget med 750.000 tonn hvis det ikke var for at (prosessanlegget, red.anm.) Melkøya var stengt, sier Havåg til E24.

Daglig leder Hallstein Havåg i miljøstiftelsen Bellona.

– De underliggende tallene viser at utslippene fortsatt ligger flatt eller er stigende, sier han.

– Hvor stor sjanse er det for å nå målene om mer enn halvering av utslippene innen 2030?

– Hvis vi skal kutte 55 prosent, så må vi kutte rundt syv prosent i året eller over tre millioner tonn i året. Det er en reduksjon vi aldri har sett maken til tidligere, og hvordan det skal skje er uklart. Det må helt andre og mye kraftigere tiltak til i alle sektorer, sier han.

– Jeg skulle ønske man fra politisk hold innså hvor dramatisk dette er, og hvor flaut det er at vi på ingen måte følger nabolandene våre i å kutte utslipp, sier Havåg.

Han ønsker mer fornybar energi og mer fangst og lagring av CO₂, inkludert fangstprosjekter ved store punktutslipp som forbrenningsanlegg, og vil at industrien, sokkelen og transportsektoren skal elektrifisere mer.

– Vi må se tydelige reduksjoner neste år. Dette er et rødt lys for Norge som klimanasjon, for vår standing internasjonalt og for fremtidige generasjoner. Dette blir vanskelig og vil koste mye penger. Men løsningen er ikke å gi opp. Vi må brette opp ermene, sier Havåg.

– Har advart i flere år

– Dette viser at vi ligger svært dårlig an. Nå har vi enda kortere tid på å ta gjøre massive utslippskuttene vi trenger for å nå klimamålene. Dette er det vi har advart om i flere år nå, sier WWF-sjef Karoline Andaur til E24.

– Det er mangel på politisk vilje til å kutte. Vi forskyver disse problemene, og da blir det bare mer og mer å kutte for hvert år fremover, sier hun.

Hun vil stille strengere utslippskrav i ulike næringer og i offentlige innkjøp. Flere næringer etterspør strengere regler selv.

– Vi har så kort tid at vi ikke kan vente på at næringslivet skal gjøre frivillige tiltak, sier hun.

Andaur mener klimamålene må lovfestes i klimaloven, og at regjeringen må gjennomføre sin idé om egne klimabudsjetter som gjør at utslippskutt blir prioritert i de årlige statsbudsjettene. Regjeringen har snakket om dette, men idéen er så langt ikke gjennomført.

Tiltak som for eksempel gjør det dyrere å fly eller kjøre bil er omstridte, og dette kan gjøre det vanskelig for Stortinget å støtte dem.

– Dette må jo skje. Drivstoff ble fredet for CO₂-avgift, men man bør kunne gjøre andre tiltak som kompenserer folk i distriktene for høyere priser. Vi kan ikke frede alle områder der det er høye utslipp, sier hun.

WWF-sjef Karoline Andaur.

– Et troverdighetsproblem

Også miljøstiftelsen Zero mener at Norge ligger langt unna å nå sitt eget klimamål.

– Klimapolitikken har et troverdighetsproblem, sier Zero-leder Sigrun Aasland i en kommentar.

Zero-leder Sigrun Aasland

Også hun peker på at utslippene hadde økt hvis Hammerfest LNG hadde vært i drift. Anlegget er nå i produksjon igjen etter brannen i 2020, så utslippene er på vei tilbake. Normalt slipper anlegget ut rundt 0,9 millioner tonn i året.

– Vi er ikke i nærheten av å knekke utslippskurven, sier Aasland.

Regjeringen fikk kritikk for ikke å kutte nok utslipp i revidert budsjett. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sa nylig til E24 at kuttene må skje raskere. Blant regjeringens grep er kraft fra land til oljebransjen, som er kontroversielt fordi det potensielt kan bidra til høye strømpriser.

– Elektrifisering er en ganske stor del av dette, det er også fangst og lagring av CO₂, og Enova-støtte til teknologiskifte i industrien, som blant annet bruker kull til reduksjonsmiddel, sa Eide til E24 i mai.

– Skikkelig gal retning

Leder Frode Pleym i Greenpeace mener det må kraftig lut til for at Norge skal nå målene sine.

– Det går i skikkelig gal retning, sier Pleym til E24.

Leder Frode Pleym i Greenpeace

Han erkjenner at det trengs en del upopulære tiltak for å nå målene.

– Det er det som er problemet. Noen av tiltakene vil på kort sikt være upopulære. Men det er et politisk lederansvar å peke vei og vise konkret hva dette betyr, hvorfor vi må gjøre det og hvorfor det er bra. Men da må man se lenger frem enn neste meningsmåling og neste valg, sier han.

– Grepene må tas

Blant de upopulære grepene er å hente mer kraft fra land til sokkelen, som kan kreve økt utbygging av upopulær vindkraft på land.

– Hvis noen av tiltakene er upopulære så kan man jo vurdere å heller fremskynde nedstengingen av noen av de eldste feltene på sokkelen, sier han.

– Men Europa trenger norsk olje og gass for energisikkerheten, og da kan vi ikke stenge ned felt?

– Det er noen eldre oljefelt man kan vurdere for tidligere nedstenging, sier Pleym.

– Men det kan være vanskelig å stenge lønnsomme oljefelt, i alle fall nå som drivstoff er så dyrt?

– Det er et politisk ansvar å sikre at de som har minst ikke rammes for hardt av tiltakene. Men noen tiltak må vi gjøre, og dette blir bare mer krevende jo lenger man venter, fordi tiltakene bare må bli mer og mer dramatiske hvis vi skal nå målene, sier han.

– Alternativet er å droppe eller omformulere målene?

– Det er fullt mulig å være pragmatisk og bestemme seg for at vi ikke når målene. Men da svikter politikerne et mye større ansvar de har for Norge og verden. Og det har enda høyere kostnader enn det å ta tøffe grep nå, sier han.

– Dette blir enormt tøft og kan fremstå som en umulig oppgave. Men politikerne må slutte å love ting de vet de ikke kan holde. De må være ærlige på at dette blir tøft og at vi kanskje må ha høye strømpriser og dyrt drivstoff en periode, fordi det er det som er omstilling i praksis. Så får man heller innføre tiltak for å hjelpe dem som rammes, sier han.

Les også

Nå er Equinors LNG-produksjon i gang på Melkøya

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Espen Barth Eide
  3. Elektrifisering
  4. Klimapolitikk
  5. Klimautslipp
  6. Melkøya
  7. Vindkraft

Flere artikler

  1. Utslippene må nå topp i 2025: Norge vil bygge minst 30 olje- og gassprosjekter

  2. Gullrush for olje og gass: – En bortkastet sjanse

  3. Norge får internasjonal skryt for å levere mer olje og gass

  4. Betalt innhold

    Her er et av Norges største utslipp

  5. Et brannskadet og nedstengt gassanlegg i Hammerfest var trolig avgjørende for at Norge klarte å kutte klimautslippene i fjor.