Gullrush for olje og gass: – En bortkastet sjanse

Selv om mange land nå fremmer fornybar energi, går en større andel investeringer til å bygge ut ny infrastruktur for olje- og gassprosjekter.

Leder av Natur og Ungdom Gina Gylver
Publisert: Publisert:

En rapport fra Climate Action Tracker viser at krigen i Ukraina har ført til et fossilt gullrush.

Norge, USA, Canada og Japan er blant landene som har økt produksjonen av olje og gass, mens Tyskland, Italia, Hellas og Nederland skal bygge ut infrastruktur for å kunne ta imot flytende gass.

Forskerne bak rapporten advarer om at investeringene til fossile energikilder låser verden til ny periode med høye karbonutslipp, og hvor målet om å holde global oppvarming under 1,5 grader blir uoppnåelig.

– Dette er enda en bortkastet sjanse, sier leder i Natur og Ungdom, Gina Gylver.

Hun er en av flere som reagerer på at Norge og verdens ledere ikke bruker situasjonen som en sjanse til å omstille samfunnet vekk fra fossile til fornybare energikilder.

– Det er det samme vi så under pandemien, da man istedenfor å satse på langsiktige løsninger kastet milliarder etter oljebransjen med en skattepakke som det blir mer og mer åpenbart at var en elendig idé, sier Gylver.

I slutten av mai erkjente Erna Solberg at det var en feil å innføre den gunstige oljeskattepakken under pandemien.

En bølge av fossile prosjekter

Samtidig som den norske regjeringen melder om en storslått satsing på havvind, planlegges opp mot 36 olje- og gassprosjekter.

Ifølge Oljedirektoratet står «norsk sokkel foran en bølge av prosjekter, og det er utsikter til høy aktivitet og produksjon de nærmeste årene».

– Det er ventet mange prosjekter i løpet av året, men de fleste prosjektene er relativt små. Dette innebærer at investeringsnivået i perioden 2023–2025 er ventet å være omtrent på linje med investeringsnivået i 2019, sier Benedicte Solaas, direktør for klima og miljø hos organisasjonen Norsk Olje og gass.

Hun mener energikrisen i Europa understreker viktigheten av at Norge fortsetter å være en pålitelig energileverandør.

– Energikrisen i Europa skyldes ikke krigen i Ukraina, men mangelen på omstilling bort fra fossile brensler over lang tid. Da kan umulig løsningen være at politikerne fortsetter å låse innbyggerne inn i fossil avhengighet, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Leder i Greenpeace Norge Frode Pleym, her utenfor Hurdalsjøen hotell under sonderinger mellom SV, Ap og Sp.

Han mener politikerne og oljeindustrien bruker krigen som en unnskyldning til å fortsette med «business as usual».

– Det kynisk, korttenkt og farlig, sier Pleym.

– Forhastede beslutninger

Han får støtte fra generalsekretæren i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

– Oljebransjen er veldig gode på å utnytte kriser til å låse nåværende og fremtidige investeringer i mer olje- og gassproduksjon, på bekostning av klimaet, der myndighetene tar det meste av risikoen, sier hun.

– Vi er bekymret for den trenden vi nå ser verden over, med et økende press for å lete etter og bygge ut mer fossile ressurser, sier Andaur.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Hun viser til rapportene fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og FN som sier at det ikke er plass til nye investeringer i kull, olje og gass, dersom vi skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– En rekke land, inkludert Norge, foretar nå forhastede beslutninger om å øke utvinningen basert på en veldig høy oljepris. Det kan virke som at politikerne lider av korttidshukommelse og har glemt at oljeprisen var på 20 dollar fatet for bare to år siden, sier Andaur.

– Ansvarlig petroleumspolitikk

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther, kjenner seg ikke igjen i det hun kaller påstander fra miljøorganisasjonene.

– Regjeringen fører en ansvarlig petroleumspolitikk, sier Sæther.

Hun trekker frem at verdens befolkning trenger tilgang til stabil energi, og at det vil ta tid å omstille verdens energisystem.

– Norge skal være med både å dekke dette globale behovet med olje og gass produsert med lave utslipp, samtidig som vi skal bidra til at globale klimamål nås og kutte utslipp her hjemme, sier Sæther.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther.

Onsdag kom rapporten som viser at Norge kun reduserte klimagassutslippene med 0,3 prosent i 2021. Dersom Norge skal nå klimamålet for 2030, må utslippene falle rundt 20 ganger så fort som de gjorde i 2021.

Innen 2030 skal Norge ha kuttet utslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå, ifølge regjeringens politiske plan, Hurdalsplattformen.

Les også

Norge henger etter egne klimamål: – Dritt lei

Behov for fossil energi

Benedicte Solaas fra Norsk Olje og gass, viser til at det fortsatt vil være et behov for olje og gass i 2050.

– Det må derfor være den oljen og gassen som kan leveres med lavest utslipp og til lavest pris som vil og bør forbrukes. Her er norske ressurser i en særstilling, sier Solaas.

Benedicte Solaas, direktør for klima og miljø hos organisasjonen Norsk Olje og gass.

Ifølge Solaas jobber den norske olje- og gassbransjen systematisk med å innfri klimamålet 2030.

Blant annet jobbes det med hydrogenløsninger og karbonfangst- og lagring, samt videreutvikling av ny industri som flytende havvind og mineralutvinning fra norsk sokkel.

Les også

Utslippene må nå topp i 2025: Norge vil bygge minst 30 olje- og gassprosjekter

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet