Klimaforskerne har aldri vært sikrere: – Mer intenst for hver grad temperaturen øker

Ekstremvær med tørke, styrtregn og hetebølger kommer oftere og blir sterkere, varsler FNs klimapanel.

  • Atle Andersson (Bergens Tidende)
Publisert:

Klimaendringene foregår i alle verdens regioner og de skjer raskere enn på mange tusen år. Uten raske kutt i utslippene av drivhusgasser, vil oppvarmingen gi stadig mer ekstreme konsekvenser.

Det er hovedbudskapet til FNs klimapanel (IPCC) som la frem første del av den nye hovedrapporten mandag formiddag.

Hundrevis av eksperter har gjennomgått det naturvitenskapelige grunnlaget for det som skjer med klima og hvordan fremtidige utslipp av drivhusgasser vil påvirke verden.

Forskerne mener det er uomtvistelig at menneskene er hovedansvarlig for oppvarmingen som vi nå opplever.

Her er fem hovedpoenger fra rapporten:

1. Det ekstreme blir mer vanlig

Ekstremvær kalles gjerne klimaendringenes ansikt. Det er nå enda sterkere dokumentasjon på at dette skyldes menneskelig påvirkning, ifølge FNs klimapanel. Bildet er fra en oversvømmelse i Laglio ved Comosjøen i Nord-Italia 28. juli i år.

Denne sommeren har vært dominert av dramatiske bilder fra flommer i Europa, tørke, hetebølger og skogbranner i mange deler av verden.

FN-rapporten levner ingen tvil om at koblingen mellom klimagassutslipp og ekstremvær som nedbør, tørke og orkaner er styrket siden forrige hovedrapport for syv år siden, ifølge professor Asgeir Sorteberg ved UiB og Bjerknessenteret. Han har vært sentral i arbeidet med ekstremvær-kapitlet.

Et eksempel: Med to graders oppvarming vil ekstreme temperaturhendelser som tidligere bare skjedde én gang hvert 50. år i et klima uten menneskelig påvirkning, kunne inntreffe 14 ganger i løpet av samme tidsperiode, fremgår det av rapporten.

Ekstremvær blir hyppigere. Hetebølgene vil bli varmere. Tørke og flommer vil ramme flere, og ekstremnedbør kommer oftere.

Forskeren sier: – Hver halve grad med oppvarming medfører en merkbar endring i intensiteten til og hyppigheten av hetebølger, styrtregn og tørke. Styrtregn vil bli omtrent syv prosent mer intenst for hver grad temperaturen øker, sier Jana Sillmann fra Cicero, en av hovedforfatterne til kapitlet om regionale klimaendringer.

2. Klimamålet i ferd med å ryke

Det historiske klimaøyeblikket i Paris i 2015 da klimatoppmøtet vedtok et mål om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, eller aller helst 1,5 grader. Her omfavner Frankrikes tidligere president François Hollande klimasjefen til FN, Christiana Figueres.

Jubelen sto i taket i Paris i 2015 da verdenssamfunnet ble enige om målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader, sammenliknet med førindustriell tid.

Men målet er snart utenfor rekkevidde. Vi kommer til trolig til å tangere 1,5 grader allerede i løpet av de ti neste årene, tidlig på 2030-tallet. Det er ti år tidligere enn det klimaforskerne trodde kun for få år siden.

Den globale temperaturøkningen er anslått til 1,07 grader allerede, for perioden 2010 til 2019, sammenliknet med 1850–1900.

Hvis oppvarmingen av jorden med stor sannsynlighet ikke skal overstige 1,5 grader, kan vi fra 2020 ikke slippe ut mer enn 400 gigatonn CO₂. Det utgjør om lag ti år med dagens utslipp.

Selv med en oppvarming på halvannen grad, vil vi oftere oppleve ekstreme temperaturhendelser og kraftig regnvær.

Forskeren sier: – Oppvarmingen er høyere enn tidligere beregnet. Mesteparten av økningen skyldes forsterket oppvarming i årene etter 2012. Uten umiddelbare og raske utslippsreduksjoner i stor skala, vil vi ikke klare å holde oss under 1.5°C oppvarming, sier Jan Fuglestvedt ved Senter for klimaforskning (Cicero), en av nestlederne bak rapporten.

3. Noen ting er for sent å snu

Havnivået stiger sakte, men sikkert. Bryggen i Bergen er utsatt ved springflo, og vi kan få episoder med langt høyere enn vannstand enn dette i tiårene som kommer, ifølge beregningene til FNs klimapanel. Bildet er tatt i januar 2020.

Mange av endringene som følge av tidligere og fremtidige utslipp av CO₂ og andre drivhusgasser er ugjenkallelige i hundrevis, for ikke å si tusenvis av år, ifølge klimapanelet.

Den globale havnivåstigningen fortsetter ubønnhørlig frem mot år 2100, både fordi varmere vann gjør at havet utvider seg og fordi iskapper – som på Grønland – fortsetter å smelte.

Hvis verden lykkes med å kutte i utslippene raskt og effektivt, kan økningen i havnivået begrenses til mellom 28 og 56 cm (sammenliknet med 1995–2014-nivået). I det verste utslippsscenarioet kan det øke med opp til en meter i globalt gjennomsnitt.

Her kan du se hvordan stigende havnivå vil påvirke Bergen sentrum.

Havene vil også få lavere oksygennivåer, noe som kan få dramatiske konsekvenser for livet i dypet av mange norske fjorder.

Havforsuring er annen indirekte effekt av klimaendringene, og som ødelegger de artsrike korallrevene.

Sommerisen i Arktis kan være borte om femti år hvis ikke utslippskuttene blir raske og omfattende.

Forskeren sier: – De største temperaturendringene vil blant annet skje i våre nærområder. I Sør-Norge og Europa kan temperaturen på varme dager øke dobbelt så mye som den generelle oppvarmingen, mens for de kalde dagene i Arktis kan temperaturen stige tre ganger så mye som den globale temperaturøkningen, sier Cicero-forsker Bjørn Samset, som har skrevet innledningskapitlet i rapporten.

4. Slik påvirkes Norge

Sima kraftverk i Hardanger er Norges nest største. Magasinet i Rembesdalsvatnet inngår i kraftverket. Når mer av Hardangerjøkulen smelter, vil det få konsekvenser for kraftverket i Eidfjord.

De observerte klimaendringene er uten sidestykke på opptil hundrevis av år, i noen tilfeller tusenvis av år.

Den nye klimarapporten deler verden inn i 45 regioner, og de observerte endringene i varme ekstremhendelser er dokumentert i alle deler av verden. Europa er også blant verdensdelene der forskerne har sett kraftig økning av ekstremnedbør.

En global temperaturøkning på to grader vil få ulike regionale effekter, som flere elveflommer, økt skogbrannfare og mindre vannreserver. Vestlandet er fra før særlig utsatt for alvorlige skredhendelser i forbindelse med styrtregn.

Forskeren sier: – Områdene rundt Middelhavet vil med stor sannsynlighet oppleve at tørke, hete og skogbranner påvirker landbruk, turisme og helse. I Norge og Arktis vil vi med stor sannsynlighet oppleve at mindre snø og flere flommer påvirker energiproduksjon, infrastruktur og vinterturisme, sier Jana Sillmann.

5. Et klarere bilde av fremtiden

Mer tørke og flere ekstreme hetebølger vil inntreffe hyppigere i fremtiden, lyder langtidsvarselet fra FNs klimapanel. Denne sommeren har tørken også rammet områdene rundt Lake Powell i det vestlige USA. Naturlige svingninger og solaktivitet kan ikke forklare oppvarmingen, ifølge rapporten.

Klimapanelets rapport tegner på mange områder et dystert bilde av fremtidsutsiktene, særlig hvis utslippene fortsetter i samme takt som nå.

Med to graders temperaturstigning vil vi kunne havne på kritiske nivåer for matproduksjon i jordbruket og menneskers helse.

Konklusjonene i rapporten blir det faglige grunnlaget for ministrene fra over 190 land som etter planen møtes til klimatoppmøte i Glasgow senere i år.

Forskeren sier: – Det har vært klart i flere tiår at jordens klima er i endring, og at menneskenes påvirkning av klimasystemet er udiskutabel. Denne rapporten er en virkelighetssjekk. Nå har vi et mye klarere bilde av fortiden, nåtiden og fremtidsklimaet. Det er grunnleggende for å forstå hvor vi er på vei, hva som kan gjøres og hvordan vi forbereder oss på det som kommer, sier Valérie Masson-Delmotte, en av lederne for bak rapporten i en pressemelding.

Kilder: Climate Change 2021. The Physical Science Basis, IPCC (FNs klimapanel). Senter for klimaforskning (Cicero). Bjerknessenteret for klimaforskning.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. FNs klimapanel
  2. Ekstremvær
  3. Klima

Flere artikler

  1. Dramatisk beskjed i klimarapport: «Kode rød» for menneskeheten

  2. Betalt innhold

    Nå kommer den viktigste klimarapporten på syv år. – Den er svært alvorstung.

  3. Bastholm om FNs klimarapport: – En påminner om hvor livsfarlig norsk oljepolitikk er

  4. FNs generalsekretær: Verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming

  5. Tydelig og overhengende fare