Det grønne skiftet

Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett

Klimamål og industriplaner splitter Stortinget. Fløypartier kjemper mot vindkraft og elektrifisering, men de store partiene utelukker ingen virkemidler.

Norge trenger mer kraft for å nå klimamålene sine og bygge ny, grønn industri, mener regjeringen. Men flere av partiene på Stortinget er skeptiske til virkemidler som elektrifisering av sokkelen og økt utbygging av vindkraft.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Den nye regjeringen vil kutte norske klimautslipp med 55 prosent innen 2030 og bygge ny industri som batterifabrikker og hydrogenproduksjon.

Det krever mer kraft, og skaper krangel mellom partiene på Stortinget:

Terje Aasland (Ap) er leder for Stortingets energi- og miljøkomité.
  • store partier som Ap og Høyre vil ikke utelukke noen virkemidler, og mener det trengs mye mer kraft for å nå klimamålene og øke eksporten
  • fløypartier som Frp og Rødt er skeptiske til tiltak som vindkraft og elektrifisering av sokkelen

Støre-regjeringen planlegger en tilleggsmelding om energi til våren. Den må gi oppskriften til raskere utbygginger av kraft og nett, mener lederen i Stortingets energi- og miljøkomité, Terje Aasland (Ap).

– Innen 2030 trenger vi kanskje så mye som opp mot 50 terawattimer (TWh) nytt forbruk i det norske markedet. Det er formidable mengder, og da må man være presis og konkret i hvordan man kan få dette til, sier Aasland til E24.

PS! Hvor mye kraft som trengs i 2030 avhenger av hvor raskt elektrifiseringen av samfunnet skal gå. Statnett anslår at behovet øker fra om lag 140 TWh i 2020 til mellom 162 TWh og 193 TWh i 2030, mens NVE har noe lavere anslag.

De siste årene har utbygginger av nye kraftlinjer og vindkraft på land vært omstridt. For vindkraften er det foreslått nye tiltak som både skal gi mer lokal selvbestemmelse og mer penger igjen til kommunene.

Aasland ønsker å nå klimamålene og bygge industri, og vil ikke lukke døren for noen virkemidler, heller ikke omstridt vindkraft på land.

– Jeg tror ikke at toget er gått på noen områder, hvis man legger til rette for godt håndverk som sikrer raskere prosesser, sier Aasland.

– Det er en krevende strømdebatt om dagen?

– Det er en krevende debatt akkurat nå, for prisbildet er på ingen måte gunstig. Mange sliter med kostnadene. Men den langsiktige løsningen ligger i mer kraft og mer nett, sier Aasland.

Les også

Statnett vil bruke 60–100 mrd. på kraftnettet: Venter kraftig økt strømforbruk

– Ikke et mål å øke forbruket

Andre nestleder Sofie Marhaug (Rødt) i energikomiteen har forståelse for at deler av kraftnettet må oppgraderes og bygges ut.

– Men det er ikke et mål å øke forbruket så voldsomt hvis vi skal ta Glasgow på alvor. Da bør vi tvert imot redusere forbruket, og i hvert fall ikke øke det, sier Marhaug til E24.

Rødt ønsker derfor å satse på energieffektivisering. De vil også begrense strømeksporten i håp om å sikre billig strøm til kraftkrevende industri.

– Men Statnett planlegger for et betraktelig høyere strømforbruk, 172 TWh allerede i 2030 og kanskje helt opp i 220 TWh i 2050?

– Vi ønsker ikke det. Mye av dette handler om å elektrifisere sokkelen og eksportere stadig mer energi til England, Tyskland og Nederland og på sikt kanskje også Skottland. Vi mener at søknaden om Northconnect- kabelen bør avslås, sier Marhaug.

– Men når vi klimamålene uten mer kraft?

– Vi når ikke klimamålene ved å produsere og forbruke enda mer energi, og heller ikke gjennom elektrifisering av sokkelen. Hvis oljesektoren hele tiden får forrang på energien kan det true jobber i kraftkrevende industri på fastlandet, sier hun.

Sofie Marhaug (Rødt).
Les også

Setter den omstridte NorthConnect-kabelen på vent

– Må ha store ambisjoner

Også energipolitisk talsmann Nikolai Astrup (H) ønsker mer fornybar energi i Norge. De høye strømprisene i høst forteller ham at det er viktig for Norge å produsere mer strøm, for det vil komme flere tørrår.

– Vi er helt enig i at vi må ha store ambisjoner for hvor mye fornybar energi vi kan bygge ut. Derfor er det ekstremt viktig at energimeldingen ikke blir forsinket, sier Astrup til E24.

– Hva mener du er svaret på den stramme kraftsituasjonen og de høye prisene i Sør-Norge?

– Dette er en helt særegen situasjon som dels følger av været og av høye gasspriser i Europa. Dette understreker bare behovet for å fortsette å bygge ut ny fornybar energi i Norge for å sikre nok kraft og billig strøm fremover, sier han.

Frp vil ha eksportavgift

Frp har tatt til orde for å åpne vernede vassdrag for ny vannkraft, heller enn å bygge ut mer vindkraft, men fikk ikke Stortinget med seg. Nå ønsker partiet å avgiftsbelegge krafteksporten.

– Det er urimelig at norske politikere pålegger en elavgift for norske strømkunder samtidig som regjeringen velger å eksportere kraft ut av landet uten en tilsvarende avgift, sier Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen.

Som et strakstiltak mot dyr strøm vil Frp kutte elavgiften og moms på strøm ut året. For å sikre kraft på sikt vil partiet droppe elektrifiseringen av norsk sokkel, som regjeringen og oljebransjen mener er nødvendig for å nå klimamålene.

– Det er kostbar symbolpolitikk og vil dytte kraftprisene enda høyere for folk flest, sier Solvik-Olsen.

– I tillegg bør Ap støtte Frp i en gjennomgang av vernede vassdrag med formål om å øke vannkraftproduksjonen, en kraftproduksjon som ved siden av å være fornybar også er langt mindre kontroversiell blant folk enn vindkraft på land, sier han.

Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen.
Les også

Slik vil Høyre og Ap unngå dyr strøm: – Vi må bygge ut mer fornybar energi

– Ikke lett å vite hva Frp vil

Aasland peker på at Frp burde ha forutsett økte svingninger i strømprisene, og lagt til rette til for økt kraftproduksjon da de satt i regjering.

– De ønsker ikke økt vindkraft, men de åpner for å bygge ut vernede vassdrag?

– Det er ikke lett å vite hva Frp vil. De har selv sittet i Olje- og energidepartementet, og har et hovedansvar for den situasjonen vi er i. Og så kommer de i opposisjon, og plutselig snakker de om å åpne vernede vassdrag. Det blir litt søkt, vil jeg si, sier Aasland.

– Det er interessant at Ap nå kritiserer Frp for at vi ikke ønsker pepre landet med vindmøller, svarer Solvik-Olsen.

– Det blir spennende om Aasland er like tøff i maska når han selv skal besøke områder som berøres av vindkraft eller møte folkeaksjoner mot vindkraft, sier han.

Les også

Utfordrer Ap om økt eksport: – Hvor skal kraften komme fra?

Les også

Solbergs energimelding blir endret: Vil legge frem tilleggsmelding

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Vindkraft
  3. Kraftproduksjon
  4. Elektrifisering
  5. Strøm
  6. Fornybar energi
  7. Ketil Solvik-Olsen

Flere artikler

  1. Solbergs energimelding blir endret: Vil legge frem tilleggsmelding

  2. Slik vil Høyre og Ap unngå dyr strøm: – Vi må bygge ut mer fornybar energi

  3. Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

  4. Elkem-sjefen frykter kraftunderskudd og dyr strøm: – Må ikke elektrifisere sokkelen for fort

  5. Vil ikke begrense eksporten via utenlandskablene