Ny rapport kritiserer DNBs utlånspraksis til olje- og gassindustrien

Nordiske banker fortsetter å finansiere olje-, gass- og kullindustrien, syv år etter Parisavtalen. DNB står for den største delen av bidragene, viser rapporten Banking on thin ice.

OLJELÅN FÅR KRITIKK: Her fra Barentshavet, hvor tankeren Torill Knutsen laster olje fra Goliat-feltet.
Publisert: Publisert:

Minst 89,7 milliarder dollar har blitt gitt i lån fra nordiske banker til selskaper innen olje, gass og kull siden Parisavtalen ble inngått i desember 2015.

Det viser rapporten «Banking on thin ice» utarbeidet av Profundo og Banktrack, med Framtiden i våre hender og Etisk bankguide som norske medutgivere.

Her er ti nordiske banker undersøkt. DNB står for den største andelen av finansiering i perioden, med 30,4 milliarder dollar i lån og garantier til selskaper innen fossil energi.

Rapporten viser at nordiske banker fortsetter å finansiere olje, gass og kullindustrien på et nivå som er uforenelig med Parisavtalen, mener Framtiden i våre hender.

Les på E24+

Statfjord B har skapt verdier på 14 milliarder årlig i 40 år

– Vi trenger nordiske banker som tar grep om egne investeringer, oppgraderer retningslinjene og investerer i den verden vi trenger – ikke den vi hadde i går, sier leder Anja Bakken Riise i organisasjonen.

Gjennom Parisavtalen fra 2015 ble de aller fleste av verdens land enige om å begrense global oppvarming til under to grader og ned mot 1,5 grader Celsius over førindustrielt nivå.

Milliarder i lån til Equinor og Aker BP

Den ferske rapporten tar blant annet for seg det den kaller Dodgy deals, og finner at de ti nordiske bankene de to siste årene til sammen har gitt 8,8 milliarder dollar i lån til selskaper som er aktive innen olje- og gassleting i Arktis.

DNB skiller seg ut som den største banken også her.

Siden juli 2020 har DNB gitt 3,2 milliarder dollar i lån og garantier til selskaper som ekspanderer i Arktis, går det frem av rapporten.

REAGERER PÅ RAPPORT: Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Arktis defineres som nord for polarsirkelen. Den siste tiden har det vært mye blest rundt Wisting-prosjektet, som ligger sentralt i Barentshavet. I forrige uke meldte Equinor at investeringsbeslutningen for Wisting blir utsatt til år 2026. Den skulle opprinnelig tas i desember.

Les på E24+

Fem ting du må vite om klimatoppmøtet

Aker BP og Equinor er de største selskapene bak planene om utbygging av Wisting. Disse selskapene har mottatt mesteparten av finansieringen som DNB har gitt til selskaper med aktivitet i Arktis, viser rapporten.

Også SEB, Nordea og Danske Bank har gitt betydelige lån til selskaper med Arktis-planer de siste to årene: SEB har lånt ut 2,1 milliarder dollar, Nordea 1,3 milliarder dollar og Danske Bank 1,1 milliarder dollar.

Finansieringen av selskaper med aktivitet i Arktis har økt siden 2016, viser rapporten.

Den viser også en overordnet trend: Finansiering av olje og gass har avtatt siden Parisavtalen, mens finansiering av selskaper som driver ekspansjon av fossilindustrien og kullselskaper har holdt seg stabil.

Krever endring fra DNB

Framtiden i våre hender krever at DNB stopper enhver finansiering av ekspansjon av fossilindustrien og lån til utvinning i sårbare områder.

– Bankene har en lang rekke virkemidler til disposisjon, som de dessverre ikke bruker nok, sier Anja Bakken Riise.

Les også

Analytiker om Wisting-utsettelse: – Er puttet i nederste skuff og lukket igjen

– Bankene må umiddelbart sette en sluttstrek for all finansiering av og investeringer i selskaper og prosjekter som ytterligere utvider fossilindustrien, fase ut all eksisterende finansiering og investering i kullselskaper. I tillegg må bankene kreve at selskapene publiserer Parisjusterte overgangsplaner og trekke tilbake all finansiering fra de selskapene som ikke utarbeider slike planer, sier hun.

Divisjonsdirektør for samfunn og bærekraft Gine Wang-Reese i DNB sier bankens utlånsportefølje speiler norsk økonomi, hvor olje og gass fortsatt er en sentral del av næringsstrukturen.

– Vi gjør nøye vurderinger av bærekraftsrisiko i bedrifter vi finansierer eller investerer i, men eksklusjon er ikke vårt viktigste virkemiddel, sier hun.

Skal øke finansieringen av fornybar energi

Wang-Reese sier DNB støtter Parisavtalen og FNs bærekraftsmål, og at banken i fjor lanserte en oppdatert og ambisiøs bærekraftig strategi der den viser hvordan den skal bidra i kampen mot klimaendringene.

– Vi mener at vi både har et ansvar og en mulighet til å være en pådriver for bærekraftig omstilling, og har et overordnet mål om å nå netto nullutslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050, sier hun.

– For å klare dette har vi satt konkrete delmål frem mot 2030 om å redusere utslippene vi finansierer, samt finansieringsmål for bærekraftige aktiviteter, sier Wang-Reese.

SVARER OM UTLÅNSPRAKSIS: Divisjonsdirektør for samfunn og bærekraft Gine Wang-Reese i DNB.

DNB mener det viktigste bidraget banken kan gi for å være en pådriver for bærekraftig omstilling, er å støtte og finansiere selskaper som bidrar til å redusere utslipp, og som omstiller virksomheten sin i en mer bærekraftig retning.

– Vi skal bidra til å ta ned utslipp i CO₂-intensive næringer, samtidig som vi skal øke finansieringen av fornybar energi, sier Wang-Reese.

– Norsk olje og gass er viktig for europeisk energisikkerhet, og DNB legger vekt på å balansere energiomstilling og utslippskutt med fremtidig energisikkerhet, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet