Det grønne skiftet

Mener Norge må gjøre langt større klimakutt: – En klimabombe

Norge må kutte utslippene mye mer enn anslått i regjeringens klimaplan, ifølge Zeros regnestykker. – En klimabombe, sier fagsjef Stig Schjølset i Zero.

Norge får en tøffere jobb enn ventet med å kutte utslippene frem mot 2030, ifølge rådgiver Sindre Østby Stub og fagsjef Stig Schjølset i Zero.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Miljøstiftelsen Zero har regnet på effekten av en SSB-regnefeil som førte til at norske utslipp ble undervurdert og en ventet skjerpelse av EUs krav til norske utslippskutt.

Regnestykkene viser at Norge må kutte utslippene innen transport, avfall og jordbruk (ikke-kvotepliktig sektor) med hele 28 millioner tonn samlet i perioden frem til 2030.

Da klimaminister Sveinung Rotevatn la frem regjeringens klimaplan i januar, anslo han dette utslippsgapet til 16,6 millioner tonn.

– Det ligger en klimabombe her. Vi må kutte mye mer enn det vi trodde i januar. Den klimameldingen som ble lagt frem, er altfor svak målt opp mot den jobben vi nå må gjøre, sier fagsjef Stig Schjølset i Zero til E24.

– Grunnen til dette er at Norge har fått et strengere klimamål fra EU, som en del av klimapakken som ble lagt fram i sommer. I tillegg er utslippene fra maritim sektor ifølge SSB noe høyere enn tidligere antatt, sier han.

Utslippsgapet er forskjellen mellom de forventede utslippene frem mot 2030 og hvor store utslippene må være for at hvis Norge skal nå sine klimamål.

Regjeringens plan skal kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, som inkluderer transport, avfall og landbruket. I tillegg må det også kuttes i kvotepliktig sektor, som olje og industri, men disse kuttene reguleres for seg av EUs kvotesystem.

Slik har regjeringen beregnet utslippsgapet, det vil si hvor mye mer Norge må kutte utslippene i sektorer som transport, avfall og jordbruk frem mot 2030 for å nå sine klimamål. Nå har utslippsgapet økt, men regjeringen vil så langt ikke si hvor mye større det har blitt.

– Vil få et noe større utslippsgap

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) erkjenner at Norge må kutte mer enn det han la opp til i klimaplanen i vinter.

– Som følge særlig av rapporteringsfeilen fra SSB vil vi få et noe større utslippsgap enn det vi så i klimaplanen, sier Rotevatn til E24.

Han mener at Zeros tall er for høyt, men kan ikke si om gapet blir én million, fem millioner eller ti millioner tonn større enn ventet. Regjeringen sitter og regner på dette nå.

– Det er i hvert fall ikke der Zero setter det, det er lavere enn det. Dette har vi også tatt høyde for. I klimaplanen la vi ikke opp til å kutte 16,6 millioner tonn som var budsjettet, vi la opp til å kutte 20 millioner tonn. Så vi overbudsjetterte i klimaplanen, sier Rotevatn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) la frem regjeringens klimaplan i januar.

Må kutte enda mer

Skulle Zero ha rett i at utslippsgapet er mer enn 10 millioner tonn høyere enn det regjeringen antok i klimameldingen, vil Norge i snitt måtte kutte utslippene med mer enn én million tonn mer enn ventet for hvert år frem mot 2030.

Hvis utslippsgapet har økt, så vil det være behov for å skjerpe klimapolitikken fremover, mener Schjølset.

– Det blir mye tøffere å nå klimamålene. Dette viser at forslagene i klimameldingen ikke er en smørbrødliste. Vi må gjennomføre alle tiltakene – og i tillegg forsterke politikken, sier han.

Les også

Jekket opp 2019-utslippene etter statistikkfeil: Norges klimautslipp falt i coronaåret 2020

Vil avblåse unntak for CO₂-avgift

Rotevatn er enig i at et økt utslippsgap kan kreve skjerpet klimapolitikk.

– Det betyr én veldig viktig ting, og det er at alle diskusjoner om ulike unntak fra CO₂-avgiften må avblåses umiddelbart, sier Rotevatn.

Ifølge klimaministeren var det mulig å gjøre en del unntak med det utslippsgapet regjeringen la opp til i klimaplanen, siden regjeringen la opp til å kutte mer enn nødvendig.

– Det rommet mener jeg er borte, sier Rotevatn.

– Det betyr at når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og andre skal ha billigere bensin og diesel og Sp vil gi unntak til en rekke næringer, og når Stortinget vedtok å gi unntak for avfallsforbrenningsanlegg, da får vi et problem, sier han.

Statsråden åpner også for strengere tiltak for å nå 2030-klimamålene.

– Det er ingenting som tilsier at vi skal ha en slappere klimapolitikk fremover. Tvert imot må vi minst følge klimaplanen, og kanskje også stramme enda mer til, sier han.

Mener tiltakene må skjerpes

Schjølset mener at Norge må gjennomføre alle tiltakene som skisseres opp i klimameldingen, og mye mer. Han er enig med Rotevatn i at det ikke må gjøres unntak for bensin og diesel for den planlagte økningen av CO₂-avgiften.

– Det kan ikke gis unntak når CO₂-avgiften skal økes til 2.000 kroner tonnet. Vi må stille mye strengere krav i offentlige anskaffelser. Vi må ha karbonfangst på Klemetsrud og flere avfallsanlegg, sier Schjølset.

– Vi må øke omsetningskravet på biodrivstoff, og vi må bruke Enova enda mer aktivt til å støtte klimatiltak. I tillegg trenger vi trolig nye virkemidler, som for eksempel differansekontrakter som kan bidra til raskere introduksjon av hydrogen i maritim sektor og industri, legger han til.

Det kan også bli nødvendig med forbud og påbud for å fase ut fossil energibruk i industrien, påpeker Zero-fagsjefen.

– I utgangspunktet bør det stilles krav til nullutslipp i alle leveranser til det offentlige for eksempel fra 2025. Da skaper vi et marked for utslippsfri transport både på sjø og vei, og vi gir forutsigbarhet for aktørene i næringslivet, sier han.

– Krevende politisk

– Hvor krevende blir dette politisk, med partier som Frp og Senterpartiet som er bekymret for økte drivstoffpriser?

– Det er klart det blir krevende politisk. Vi står foran en stor omstilling det neste tiåret. Men de politikerne som ikke vil stramme til klimapolitikken, må da finne en annen måte å innfri forpliktelsene overfor EU, sier Schjølset.

Norge har inngått en bindende avtale med EU om utslippskutt. Dermed vil ESA-domstolen stå bak og sørge for at Norge gjennomfører avtalen. Zero håper også at Norge kutter på hjemmebane, og ikke ved å finansiere utslippskutt i utlandet.

– Heldigvis er det nå bred politisk enighet om utslippskutt i Norge fremfor å betale for omstilling i andre land, sier Schjølset.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Klimapolitikk
  3. Utslipp
  4. Klima
  5. Klimautslipp
  6. Parisavtalen
  7. Sveinung Rotevatn

Flere artikler

  1. Tajik om Zeros «klimabombe»: – Spikeren i kista for høyreregjeringens klimaplan

  2. Ut mot Arbeiderpartiets klimapolitikk: – Har ikke noe å komme med

  3. Statsbudsjettet viser at klimamål er utenfor rekkevidde: – Gjenstår et stort gap

  4. Rotevatn setter ned nytt klimautvalg: – Viser hvor mye det haster med å omstille oss

  5. Vil ha raske klimagrep: – Ikke tid til å vente på markedet