Truer med å flytte hele vindkraftsatsingen ut av Norge

Børsnoterte Cloudberry advarer om konsekvensene av skatteforslaget på vindkraft. Men det er tre endringer som kan gjøre skattegrepet tålelig, mener selskapet og bransjeorganisasjonen Norwea.

VINDMØLLESATSING KAN RYKE: (Illustrasjonsfoto) Energiselskapet Cloudberry vil satse på såkalte nærvindparker i Norge, men sier at regjeringens skatteforslag på vindkraft kan gjøre at satsingen må flyttes til et annet nordisk land.
Publisert: Publisert:

I vår åpnet regjeringen for at NVE igjen kunne saksbehandle vindkraftprosjekter, etter tre år med full stans. Da tok det børsnoterte nordiske energiselskapet Cloudberry opp planene for å bygge ut nærvind i Norge – mindre vindkraftverk bestående av to til fem vindturbiner nær eksisterende industri og infrastruktur.

Etter at massiv motstand satte en stopper for store vindkraftverk på høydedrag og topper, hadde klimaet nå modnet for nærvindprosjekter, opplevde Cloudberry. Kommersiell direktør Andreas Thon Aasheim forteller om et stemningsskifte hos kommunene og at både grunneiere og andre lokale berørte begynte å bli mer positive til vindutbygging i liten skala.

Men så, i slutten av september, kom regjeringen med et nytt skatteforslag gjeldende for vindkraft, vannkraft og havbruk.

Les på E24+

– Vi er i ferd med å bli et mindre næringsvennlig land

– Det er ganske fortærende at vi nå får denne skattepakken kastet i ansiktet på oppløpssiden. Det føles rett og slett urimelig, sier Aasheim, når E24 møter han på Cloudberrys kontorer i Oslo.

– Som Finansdepartementet flere ganger har sagt – det er fortsatt ingen superprofitt i landvind, avkastningen er moderat, mange er i prisområder med lave priser, og inntektene er ofte låst inn i industrikraftavtaler. Politikerne må ikke lage et system i den tro at vindkraftutviklere håver inn på ekstrempriser, sier Aasheim.

REAGERER PÅ SKATTEFORSLAG: Kommersiell direktør Andreas Thon Aasheim i Cloudberry.

Cloudberrys søknader om konsesjon i Norge utsettes nå i påvente av utfallet av skatteforslaget. Blir det ikke justert nok, kan utfallet bli å flytte hele vindkraftutviklingen ut av landet.

– Får vi en grunnrenteskatt som ikke er investeringsnøytral, og uten overgangsregler, må vi se på å endre prioriteringene våre bort fra Norge og over til andre nordiske land. Vi ønsker virkelig å realisere de norske prosjektene vi jobber med, men vi er avhengige av at forslaget forbedres, sier Aasheim.

Foreslår tre grep for tålelig skattebelastning

Han mener det er tre grep som skal til for at en ny beskatning av vindkraften skal bli tålelig for Cloudberry og resten av bransjen:

1. En «reell investeringsnøytral kontantstrømskatt»

2. En overgangsordning for eksisterende kraftverk

3. En heving av innslagspunktet fra 1 megawatt (MW), eller fem vindturbiner, til 10 MW.

– Gjør dette, så betaler vi med glede, sier Aasheim.

– Få på plass disse tre endringene, så kommer dette til å gå bra. Skatteinngangen kommer til å bli høy over tid og vi skal fortsette å utvikle fornybarprosjekter i Norge. Men uten de tre endringene, så ser jeg dessverre ikke hvordan det skal gå.

Frykter konkurs for eksisterende kraftverk

I forslaget fra regjeringen står det at grunnrenteskatten på landbasert vindkraft er utformet som en kontantstrømskatt.

«Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras,» skriver regjeringen i forslaget.

Aasheim mener det er feil.

Han peker på at regjeringen foreslår at skattemessige underskudd skal fremføres for fremtidige fradrag, mens grunnrenteskatten for vannkraft og olje er utformet slik at underskudd fører til utbetaling av skatt.

Les også

Cloudberry rett ned på Oslo Børs etter skatteforslag: – Bekymret

– Hadde man innført dette med en overgangsordning for de eksisterende kraftverkene og en reell investeringsnøytral kontantstrømskatt – fine. Det er vi happy med, sier han.

Aasheim advarer om at konsekvensen av skatteforslaget slik det er nå, kan bli konkurs for eksisterende kraftverk. Da vil de langsiktige kraftsalgsavtalene som industrien har inngått, ryke. Den endelige konsekvensen vil bli at utenlandske investorer, og potensielt nasjonale investorer, vil vrake Norge, mener han.

– For en liten, åpen økonomi som Norge, så er det livsfarlig. Det stopper ikke med vind og fiskeri – havvind, det er bare å glemme. Dette har investorer nå lært, sier Aasheim.

– Fremstår som at man ikke har forstått det

Regjeringens forslag innebærer at grunnrenteskatteplikten skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 MW eller mer.

Dette innslagspunktet mener Aasheim må heves til 10 MW. Han er usikker på om regjeringen har forstått rekkevidden av det den har foreslått.

– Innføre en grunnrenteskatt på nye prosjekter? OK, greit. Da legger vi det inn. Skrur du det til for hardt, så blir det ikke bygget noe. Og det kan jo ikke være poenget? Å innføre det uten en overgangsordning ... Det fremstår nesten som at man ikke har forstått konsekvensene av forslaget, sier Aasheim.

– Jeg kan ikke annet enn å oppfordre til at man lytter til det bransjen sier. Det er viktig for meg å understreke at vi betaler gjerne denne skatten, men vi må bli likebehandlet med vannkraften og petroleumsnæringen.

Les også

Vindkraftbygging ebbet ut – kunne gitt strømprisfall

Cloudberry vil ta en beslutning på om selskapet kan gå videre med nærvindprosjektene i Norge når utfallet av skatteforslaget er klart.

Dersom selskapet beslutter å søke konsesjon og investere i utbygging av prosjektene her til lands, kan de aller tidligst stå klar i 2026, ifølge Aasheim.

Men det er mer realistisk å ha tro på produksjon fra 2028 av, understreker han.

Cloudberry har fra før av en stor portefølje i Sverige, og har blant annet nylig inngått et samarbeid med Hafslund om utbygging av det såkalte Stenkalles-prosjektet på grunt vann i den svenske innsjøen Vänern.

Mener skattens nøytralitet er brutt

Vindkraftbransjens organisasjon Norwea, hvor også Andreas Thon Aasheim har lang fartstid fra, peker på de samme endringene som Aasheim foreslår.

I et brev som Norwea sammen med Energi Norge nylig sendte til Stortingets finanskomité, skriver organisasjonene at en ren kontantstrømskatt i utgangspunktet er investeringsnøytral, men at det i forslaget fra regjeringen beskrives avvik fra grunnprinsippene som gjør at skatten virker nøytralt.

Videre skriver organisasjonene at det er «en forutsetning for kontantstrømskattens nøytralitet at alle kostnader i prosjektet kan trekkes fra.»

FORESLÅR ENDRINGER: Prosjektleder for kommunikasjon og samfunnskontakt Robert Kippe i Norwea.

«Kontantstrømskatten kan ifølge Finansdepartementet sees på som om staten tar en andel av prosjektet tilsvarende skatteprosenten. Nøytraliteten oppstår fordi staten tar like stor andel av kostnadene som av inntektene. Derfor må for eksempel også grunneiererstatninger og kostnader som påløper i prosjektutviklingsfasen kunne trekkes fra,» står det i brevet.

Les også

Tror regjeringens skattegrep kan hindre ny vindkraftutbygging

Prosjektleder for kommunikasjon og samfunnskontakt Robert Kippe i Norwea sier det som er viktig nå er at regjeringen og Stortinget tar innover seg at Norge styrer mot et kraftunderskudd i 2026.

– Derfor må skattene innrettes slik at vi ivaretar behovet for ny fornybar kraft, sier Kippe til E24.

– Vi er særlig opptatt av å sikre overgangsordninger og at negativ grunnrente faktisk utbetales. I tillegg til å heve innslagspunktet for grunnrenteskatten, sier han.

– Skatt på omsetningen påvirker investeringene

Professor i samfunnsøkonomi Mads Greaker ved OsloMet, som har jobbet mye med grunnrenteskatt, mener næringen burde være mest opptatt av det foreslåtte høyprisbidraget.

– Å øke grunnrenteskatten i seg selv skulle ikke påvirke investeringene. Men skatt på omsetningen, som høyprisbidraget er, påvirker investeringene, sier Greaker.

– Men den burde ikke det hvis den er midlertidig, legger han til.

En investering tar gjerne ett til to år å gjennomføre, så dersom høyprisbidraget ikke gjelder lenger enn det, burde heller ikke dette skattegrepet få stor betydning, mener han.

Derfor tenker Greaker at bransjen burde være opptatt av hvorvidt ekstraskatten er midlertidig eller ikke.

Han understreker at han selv er for grunnrenteskatt også for vindkraft.

– Vindmøllekonsesjonene har kommet gratis. Så har de investert og satt opp vindmøller. At de skatter noe tilbake av den gavepakken, er helt fair, sier han. 

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet