Signe Dons

Sirkulær økonomi er klimadebattens «missing link»

Norge vil lede an i den grønne økonomien. Da er det på tide å lytte til det som skurrer.

  • Ida Pernille Hatlebrekke
    Ida Pernille Hatlebrekke
    Bærekraftsjef i Looping
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

«I bakvendtland der øst er vest og fem og to er ni
er alle barna sjelegla´når ferien er forbi...»

Nesten slik føltes det da regjeringen før årsskiftet annonserte at budsjettposten øremerket oppfølging av strategien for sirkulær økonomi ble redusert fra 40 til 30 millioner for å finansiere lavere avgift på snus. En noe bakvendt kunngjøring fra landet som skulle bli et foregangsland i utviklingen av en grønn og sirkulær økonomi, men fant det for godt å besvare egne ambisjoner med å kutte i bevilgningen før strategien engang er ført i pennen.

Klimadebattens «missing link»

Skal vi få til det mye omtalte taktskiftet i norsk klimapolitikk, er nemlig sirkulær økonomi en viktig del av nøkkelen for å komme til netto nullutslipp innen 2050.

Det handler om at produktene må vare så lenge som mulig; repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, før avfall til slutt materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon.

Hele 20 prosent av globale utslipp kommer fra av materialer som stål, betong, plast og sjeldne metaller. Dette er viktige råvarer for å produsere batterier, biler, bygg og forbruksvarer.

Implementerer man sirkulære strategier i disse verdikjedene, kan man kutte utslipp med 9,5 milliarder tonn CO₂ innen 2050. Et grep som tilsvarer å redusere utslipp fra hele den globale transportsektoren til null. Samtidig kan bedre utnyttelse av ressursene gi økonomisk gevinst og nye arbeidsplasser.

En fersk studie fra Sintef viser for eksempel at å reparere elektronikkprodukter i stedet for å skifte dem ut, alene kan gi Norge ti milliarder i økt verdiskaping og 12.000 nye årsverk. Og dette er kun for ett område av vareproduserende industri.

I min bransje har vi fått erfare at leie av gjenbrukbar transportemballasje både kan bli en lønnsom forretningsmodell, og kutte plast fra bygg- og anleggsbransjen. Et grønt skifte handler med andre ord ikke bare om å bytte energisystemer fra fossilt til fornybart. Det handler i stor grad om å utnytte arealer og materialer mer effektivt, i møte med befolkningsvekst og økt etterspørsel.

Les kronikken til Gunhild Stordalen her: Erna, vi må snakke om mat

Signe Dons

2021 er året for å lytte til det som skurrer

Med dette i mente, hvorfor er det fortsatt så stor dissonans mellom handling og ord hos regjeringen som ønsket å bli best i klassen? Kanskje er den sirkulære tankegangen særlig vanskelig å omfavne? Fra et systemperspektiv utfordrer den alle sider av dagens lineære økonomi, og tvinger oss i møte med det «norske paradokset» – den motstridende fortellingen om Norge som fornybarnasjon og fanebærer for bærekraft, som samtidig undergraves av vår rolle som oljeeksportør og forbrukerversting.

Likevel – det fine med paradokser er at de oppfordrer oss til å lytte til det som skurrer. Det har sjelden vært en bedre tid for å bevege seg forbi festtalene med en tydelig plan for sirkulær omstilling. 8 av 10 nordmenn ønsker å leve mer bærekraftig og over halvparten vil være med på like inn­gripende tiltak for å bekjempe klimaendringene som vi har sett under koronakrisen. Dette momentet bør utnyttes for å redusere vårt nasjonale materialfotavtrykk.

Samtidig må vi gi drahjelp til virksomheter med sirkulære ambisjoner, som møter begrensninger i et lineært system. Kan vi lage en positiv fortelling om hvordan dette kan se ut?

Et foregangsland må lede an

Vi har flere lysende eksempler i Norge fra et næringsliv som løper foran. Fra gjødselutfordreren N2 Applied, som produserer næringsrik gjødsel av dyremøkk, til miljøgründerne i Bergen Carbon Solutions, som bygger industrikapasitet for produksjon av karbonnanofiber som råvare.

Eller industribedrifter som Norgips, som produserer gipsplater i 98 prosent gjenbrukte materialer. Disse bedriftene har ikke gått og ventet på marsjordre, men de er dessverre i mindretall.

Hadde vi ikke vært så gode på festtaler i Norge, hadde vi gjerne sluppet å stå der med skjegget i postkassen og sirkulære snusmillioner under leppen. Men ord fanger, og mangel på handling sender signaleffekter til et næringsliv som snart vil merke behovet for omstilling på kroppen. For hva skal til for å kunne kalle seg et foregangsland?

Ifølge Det Norske Akademis ordbok er det «en nasjon som gjør en nyskapende og banebrytende innsats». Andre steder står det at det handler om å være en pioner innen et felt. Selv om små brune poser kanskje kan roe nerver fulle av klimaangst, så er det ikke der vi redder verden. Selv ikke i bakvendtland.

Dette er en del av E24s kronikkserie på det grønne skiftet. Vi har spurt utvalgte gjesteskribenter hva som blir viktigst i det grønne skiftet i 2021. Hver uke kan du lese en ny kronikk.

Holde deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet. Meld deg på nyhetsbrevet her.

Følg E24 på sosiale medier:

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Kronikk
  2. Bærekraft
  3. Økonomi
  4. Utslipp

Flere artikler

  1. Dette blir viktigst i det grønne skiftet

  2. Hydro med nytt klimagrep: – Kan bidra til lønnsom omstilling, mener professor

  3. EUs grønne omstilling vil endre Norges eksportmarked

  4. Betalt innhold

    Fra Bellona til Røkke

  5. Svaret på verdens utfordringer finnes i havet