Norge må være forsiktige med å lage særregler for klimarapportering, mener kronikkforfatterne.

Klimaorganisasjoner bommer - feil med særregler for norske selskaper

Analytikere, kunder og investorer trenger informasjon om hvilke selskaper som tar klimagrep. Dessverre bommer Stiftelsen Miljøfyrtårn, Klimapartnere, UN Global Compact Norge og Skift når de anbefaler særregler for norske selskaper.

  • Frithjof Grønlien og Kristian R. Andersen
    The governance group
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Stiftelsen Miljøfyrtårn, Klimapartnere, UN Global Compact Norge og Skift – næringslivets klimaledere ba i E24 nylig om at norske myndigheter får på plass obligatorisk klimaregnskap for selskaper, og kom med et opprop om:

1. Snarlig utarbeide en tidsplan for obligatorisk klimaregnskap

2. Konkretisere hva som skal inkluderes, herunder rapportering på Scope 3 (utslipp fra norske bedrifter i utlandet)

3. Beslutte hvilket rammeverk, standarder og metoder som skal anvendes

Det er lett å være enig i det første punktet: Vi etterlyste obligatorisk klimagassrapportering for alle større selskaper i 2019 uten at norske politikere har tatt grep så langt.

Det er vanskelig å se behovet for de to neste punktene: Er ikke gjeldende internasjonale rammeverk som er tatt i bruk verden over tilstrekkelige?

Les også

Etterlyser standardiserte klimaregnskap for næringslivet

Det store flertallet av virksomheter som utarbeider klimaregnskap benytter i dag GHG-protokollen som rammeverk. Dette anbefales av EU, og tjener allerede som basis for «statlige retningslinjer for hva et klimaregnskap skal inneholde».

Scope 3-utslipp skal inkludere utslipp i et selskaps verdikjede, ikke nødvendigvis utslipp fra norske bedrifter i utlandet. I GHG-protokollen er det 15 kategorier for Scope 3-utslipp, disse skal fange opp utkontrakterte leveranser som er nødvendige for bedriften.

For mange bedrifter er Scope 3-kategorien «Innkjøpte varer og tjenester» den største.

Til denne kategorien har myndighetene i Storbritannia utarbeidet utslippsfaktorer per pund for hver næringskode, og dette etterlyses i oppropet nevnt foran.

Frithjof Grønlien (t.v.) og Kristian R. Andersen i rådgivningsfirmaet The governance group.

Selv om det er mulig å beregne utslippene knyttet til et selskaps innkjøp ved å bruke sjablongfaktorer for en næring, vil det i best fall bli upresist. Dersom slike faktorer utgis sammen med et lovkrav om klimaregnskap, bør det presiseres at bruken av slike sjablongfaktorer er siste utvei, og ikke obligatorisk.

Beste praksis for bedrifter som skal utarbeide klimaregnskap for innkjøpte varer og tjenester, bør være at informasjon om utslippskilder og tilhørende omregningsfaktorer er korrekte for de faktiske underleverandørene.
Argumentet om at klimaregnskap med ulike utslippsfaktorer er det samme som «at finansielle regnskap ble ført med helt ulik kronekurs, eller at meteren ikke var standardisert» er direkte feilaktig: Det vil derimot gjøre det umulig å skille klimavennlige tilbydere fra klimaverstingene innen samme bransje.

Les også

Slik sender du debattinnlegg til E24

Fra vårt arbeid med å utarbeide klimaregnskap er det i alle fall en lærdom som er ubestridt: Ett tonn armeringsjern kan ha vidt forskjellige utslippsprofil, avhengig av hvor, hvordan og hvem som har produsert det.

Oppropet fra Stiftelsen Miljøfyrtårn, Klimapartnere, UN Global Compact Norge og Skift har en god intensjon: Skape oversikt over ulike aktørers utslipp av klimagasser. Imidlertid er det viktig at Norge går i front for å benytte allerede anerkjente rammeverk, og næringsministeren og klima- og miljøministeren kan bidra med krav om obligatorisk rapportering i Norge.

Samtidig bør Norge fortsette å bruke sin lobbykapasitet gjennom blant annet Oljefondet og kreve klimaregnskap etter GHG-protokollen fra alle verdens børsnoterte selskaper.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klima
  2. Bedrift
  3. Utslipp

Flere artikler

  1. Etterlyser standardiserte klimaregnskap for næringslivet

  2. Betalt innhold

    Ingen av Vestlandets største bedrifter kutter i tråd med Parisavtalen

  3. EUs nye klimaregler vil endre forvaltningsbransjen for alltid

  4. Oljefondet vil fortsatt eie utslippstunge aksjer: – Norges Bank skal være en pådriver

  5. Derfor snakker «alle» om skip på ammoniakk