Klimatoppmøtet

Klima-krasj om karbonfangst: Sammenlignes med vaksine-motstanderne

GLASGOW (VG) Det er full krig innad i klima- og miljøbevegelsen om hvorvidt satsingen på karbonfangst og lagring, CCS, er et effektivt klimatiltak for å redde 1,5 graders målet.

INTERNT OPPGJØR: Frederic Hauge varsler et oppgjør med den delen av miljøbevegelsen som imøtegår planene om å lagre CO2 i bakken og under havet. Søndag morgen landet han i Skottland, på vei til FNs klimatoppmøte.
  • Alf Bjarne Johnsen
Publisert:

– Uten karbonfangst og lagring er vi «fucked», sier Bellona-lederen Frederic Hauge til VG i Glasgow.

– Det finnes ikke ett eneste regnestykke som når 1,5 graders målet uten denne teknologien, legger han til.

Han sammenligner de som advarer mot å fange og lagre klimagassen CO2 under bakken og under havbunnen, med vaksinemotstanderne:

– Å si nei til CCS i den truende klimakrisen kan sammenlignes med å si nei til vaksiner i møte med en global pandemi, sier Hauge.

I marginene av FNs klimatoppmøte COP26 som nå er i gang i den skotske byen Glasgow, varsler Hauge at han vil bruke arenaen til å si kraftig fra hva han mener om den delen av miljøbevegelsen som nå motarbeider løsninger med karbonfangst og lagring.

Blir fortvilet

– Her kommer vi til å si klart ifra hva vi mener om dette og hvem de er, sier Hauge. Han navngir blant andre Naturvernforbundet og Greenpeace Norge:

– Jeg blir helt fortvilet. Det handler jo om å nå målet vi alle jobber for: En netto null utslippsfri verden innen 30 år. For meg er ikke fremtiden på kort sikt fossilfri, men den må være utslippsfri. Det går ikke uten CCS. Kostnadene blir enorme uten, sier Hauge, som har jobbet for å få fram karbonfangst og lagring gjennom Bellona i flere tiår.

Se også:

Les også

Støre på vei til klimatoppmøtet: Varsler milliard-satsing

Hauge vil gjerne la oljen ligge i bakken, men sier at naturgassen på kort sikt er avgjørende for å få opp produksjon av hydrogen, som kan bli en betydelig energikilde til erstatning for olje og gass.

– Alternativet er enorme arealer som må settes av til vindmøller. Det er urealistisk. Selv om solkraft blir stadig rimeligere, er også sol enormt arealkrevende, sier han.

Et stort prosjekt i med fangst og lagring av CO2 i Nederland ble stoppet for noen år siden etter betydelig lokal motstand og skepsis til å lagre CO2 i bakken.

– Vi har noen enorme fortrinn i Norge, med muligheten for å lagre store mengder CO2 under Nordsjøen, sier Bellona-grunnleggeren.

ANLEGG I GANG: I mai la tidligere statsminister Erna Solberg (H) ned grunnsteinen for Northern Light’s anlegg i Øygarden, som skal ta imot og lagre CO2 under bunnen av Nordsjøen.

Langskip

Det norske CO2-håndteringsprosjektet «Langskip» som Solberg-regjeringen lanserte høsten 2020, er beregnet å koste nærmere 20 milliarder kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2022 satte de av 3,45 milliarder kroner. Støre-regjeringen har i sin plattform lovet å forsterke denne satsingen på CCS.

Olje- og gassnasjonen Norge har fått mye pepper de siste ukene for en lobbykampanje mot det internasjonale klimapanelet, etter at BBC avslørte innholdet i lekkede dokumenter - handlet om det Norge mener er fortrinnene ved CCS.

Misbrukt mulighet

Greenpeace har kalt karbonfangst og lagring for «en falsk løsning». Men Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, sier at han skal ha seg frabedt å bli sammenlignet med en vaksinemotstander.

– Rotårsaken til at karbonfangst og lagring nå er en del av klimapanelets løsning, er at verdens ledere altfor lenge har nektet å ta tak i oljeelefanten i rommet. Jeg håper virkelig at man lykkes med både fangstmetoder og sikker lagring av CO2, svarer Pleym.

– Men behovet for CCS kommer som en konsekvens av at verden fortsatt er i fossilalderen. Politikerne i industrialiserte land har misbrukt mange års mulighet til å satse på fornybar energi og redusere overforbruket, sier Pleym til VG.

Han legger til:

– Det er et paradoks at politikerne som heier på CCS, samtidig er uvillige til å begrense leting etter enda mer olje. De nøler med å ta grep som vil kutte utslipp i tiårene framover. Skal vi nå satse stort på CCS som et plaster på såret, eller skal vi satse for fullt på alternativer som gjør at man ikke trenger CCS som en kriseløsning, spør Greenpeace-lederen.

Sparker i alle retninger

– Nå sparker Frederic Hauge i alle retninger. Og jeg får ikke tak i hva slags oppgjør han ønsker og hvem han skal ta. Jeg lurer på om han og Bellona fortsatt henger igjen der de var, da de varmt anbefalte å bygge ut gasskraft i Norge i håp om at vi en dag skulle kunne fange og lagre CO2 fra disse kraftverkene, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Han presiserer at han heier på løsningene som ser ut til å kunne fange CO2 fra sementindustrien, fordi det knapt finnes alternativer til CCS for å rense denne produksjonen.

- Klimapanelet har gitt CCS stor plass, men de sier også at det viktigste vi kan gjøre er å avkarbonisere energiproduksjonen og redusere energiforbruket, legger han til.

Han er også usikker på hvor stor etterspørselen blir etter hydrogen som er produsert fra naturgass:

– Før vi satser for hardt på blått hydrogen, må vi gjøre noen vurderinger av hvor treffsikkert det er, sier Gulowsen.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klimatoppmøtet
  2. Klimatoppmøtet COP26
  3. Klima
  4. Karbonfangst
  5. CO2
  6. Frederic Hauge
  7. Bellona

Flere artikler

  1. Klimatoppmøtet bør ta grep der markedet ikke duger

  2. Nå presser hun på for sterkere klimatiltak

  3. Støre på vei til klimatoppmøtet: Varsler milliard-satsing

  4. Naturvernforbundet snur om oljeskatten: – Dette er ingen seier for miljøbevegelsen

  5. Støre avviser oljepress etter «verstingpris»