Kraftkampen som truer klimamålet

GRENLAND (E24): Industrien sørøst i Telemark har satt seg mål om å bli verdens første klimapositive region. Men mangel på kraft og nett kan true klimaambisjonene og det norske konkurransefortrinnet.

Publisert:

Inne på Ælvespeilet kulturhus i Porsgrunn sitter industritopper tett i tett for å diskutere fremtidens løsninger. Noen skal elektrifisere sine utslippstunge anlegg, andre skal bygge hydrogen- eller batterifabrikker.

– Vi trenger mer kraft. Og vi trenger bedre nettilgang enn vi har i dag, sier administrerende direktør Sverre Gotaas i Herøya Industripark, fra scenen.

Det nikkes i salen. Beskjeden minner om den olje- og energiminister Terje Aasland messet på Stortinget kun dager i forveien: «Mer kraft, mer nett og mer energieffektiv bruk av strømmen vår, er de langsiktige løsningene på utfordringene vi står overfor», sa Aasland.

Les på E24+

Strømprisen enkelt forklart

Gotaas fortsetter:

– Det grønne skiftet har akselerert, men den glemte delen er den eksisterende industrien, som må endre måten de bruker energi på.

Ikke en ny bekymring

Grenland er Norges største industriregion med over 6.000 sysselsatte. Bedriftene i distriktet har satt seg mål om at Grenland skal bli verdens første klimapositive industriregion, noe som betyr å fjerne mer CO₂ enn det bedriftene slipper ut. Her skapes eksportverdier for milliarder av kroner, men også store klimagassutslipp. Regionen står for 20 prosent av norsk industris samlede utslipp.

For at Norge skal nå sine klimamål er det derfor avgjørende med kutt i denne regionen, påpeker Gotaas.

Til tross for at seminaret på Ælvespeilet handler om karbonfangst, sklir det lett over i dagens store bekymring: Tilgangen på fornybar kraft og nett vil bli vanskeligere i årene som kommer.

– Jeg har aldri kunnet sett for meg den kraftsituasjonen som er nå, sier fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp).

Fylkesordfører Terje Riis Johansen (Sp) var til stede da Vianode presenterte nyheten om en ny milliardinvestering i selskapets kommende batterifabrikk på Herøya.

Fra 2008 til 2011 var han olje- og energiminister i Stoltenberg-regjeringen.

– Dette er jo ikke en ny problemstilling, det var en stor bekymring i min tid òg. Men så har det fått en internasjonal dimensjon med krigen i Europa og energiomstillingen, sier han.

– Hva er du opptatt av nå, som fylkesordfører?

– Vi har et fantastisk utgangspunkt for å få til arbeidsplasser og verdiskaping her, men de trenger tilgang på kraft og på nett. Jeg ser ikke noen viktigere sak for meg som fylkesordfører enn akkurat dette, sier Riis-Johansen.

Gamle mot nye industrier

Industrien i Grenland har i dag tilgang på 700 megawatt (MW) kraft. Det er planer om økt kapasitet på rundt 3.000-4.000 MW, men bare 280 MW er ledig, ifølge Statnett.

Det er ikke tilgjengelig kapasitet før nettet forsterkes. Det kan ta mange år.

Kraftoverskuddet rekker ikke til alt. E24s regnestykke viser at omstilling i industrien og nye prosjekter vil legge beslag på mye kraft fremover, mens det blir bygget ut lite ny produksjon.

– Vi har en tendens til å fokusere så veldig på alt det nye som skal komme, og nå er jeg redd for at hvis vi fortsetter med det og ikke tar de som er her på alvor, så kaster vi ut industrien med badevannet, sier Gotaas i lunsjpausen.

Sverre Gotaas, administrerende direktør for Herøya Industripark, talte industriens sak, her helt til høyre på scenen på Ælvespeilet kulturhus.

Tidligere på dagen var det applaus, buketter og kake da Vianode presenterte nyheten om en ny milliardinvestering i selskapets kommende batterifabrikk på Herøya.

Mens Vianode har sikret seg strøm for det kommende oppstartsprosjektet, sliter andre selskaper med å få på plass nye kraft- eller nettkontrakter.

– Kapasiteten på dagens nett er allerede helt sprengt, sier Anne Cathrine Syversen i Powered By Telemark, en klynge for energibedrifter i Grenland.

Klyngen er bekymret for at store satsinger som skal drive Norge gjennom en energiomstilling, kan stå i fare.

Får ikke nett til å elektrifisere

– Dere må holde i rekkverket mens dere går opp trappen, sier Nils Eirik Stamland, produksjonsdirektør i Inoyvn Norge, på vei inn til kontoret.

Utenfor siver det røyk fra en pipe på petrokjemianlegget som er en av Norges største kraftslukere. Anlegget har et forbruk på 1,3 terawattimer (TWh) strøm årlig. Det er nesten én prosent av Norges totale strømforbruk.

Nå trenger de mer. Anlegget skal elektrifiseres, og en hydrogenfabrikk skal bygges for å få ned klimagassutslippene.

Ti selskaper utgjør rundt 25 prosent av det norske kraftbruket, Ineos’ fabrikker i Bamble og Rafnes er blant dem. Inoes eier Inoyvn Norge på Herøya, og har også fabrikker i Belgia, Tyskland, Spania og Frankrike.

Inovyn er Europas ledende produsent av PVC og lut, med fabrikker i åtte land.

På kontoret forklarer Stamland at trappeopptrinnet har med sikkerhetskultur å gjøre. På kontorpulten står det et trehodet troll som symboliserer Norges energikjemper, slik Stamlands forgjengers forgjenger så det: Hydro, Statoil (nå Equinor) og Inovyn. Eksportgiganter som skaffer Norge penger i statskassen.

I første omgang har Inovyn søkt om en kapasitet på 80 megawatt for å elektrifisere deler av anlegget, som betyr et økt forbruk på inntil 0,7 TWh strøm per år. Men selskapet har ikke fått tilgang på det nettet som trengs.

Det råder stor bekymring blant industritoppene som Nils Eirik Stamland i Inoyvn.

– Vi har kun fått delvis tilgang til nett for elektrifiseringsprosjektet, sier Stamland.

Skal hele anlegget avkarboniseres, trengs det 2–4 terawattimer strøm årlig. Mangelen på kraft og nett skriker etter politiske prioriteringer, mener Inoyvn-direktøren.

– Dersom vi skal klare å redusere de innenlandske klimagassutslippene våre, må industrien enten legges ned, eller så må den omstilles. Det er flott med alle disse batterisatsingene og andre grønne næringer, men de reduserer jo ikke utslippene fra eksisterende industri, sier Stamland.

Fastprisavtale løper mot slutten

I tillegg til tilgang på kraft og nett, har Stamland én stor bekymring som trumfer alt.

– Vi har en fastprisavtale som nærmer seg slutten, sier han.

Med dagens høye strømpriser er det usikkert hva bedriften skal gjøre. Kraftoverskudd og lave priser regnes som et avgjørende konkurransefortrinn for norsk industri.

Stamland sier at Inovyn har stor betalingsvilje, men at de ikke vil signere en langsiktig avtale uten å være trygge på å kunne produsere med positive marginer.

– I verste fall risikerer vi å gå konkurs hvis vi trår feil, sier han.

Administrerende direktør Rodney Ishak leder Inovyn Norge, som er eid av Ineos-konsernet.

Da intervjuet går mot slutten, kommer administrerende direktør Rodney Ishak innom kontoret.

– Jeg er bekymret for at vi ikke skal være konkurransedyktige over tid. Og bekymret for å ikke kunne gjennomføre disse større elektrifiseringsprosjektene. Da slutter investeringene å komme. Og hvis du ikke utvikler deg, så dør du, sier han alvorlig.

Mener politikere må peke ut prioriteringer

På Ælvespeilet sier Gotaas fra Herøya Industripark at han ikke er så bekymret for kraftunderskudd, men for tilgangen på nett.

– Poenget er at vi ikke har nettkapasitet til å frakte kraften dit vi vil ha den. Vi glemmer industrien som skal gjennom en transformasjon, og vi glemmer at de faktisk må ha strøm for å gjøre det.

Utenfor vinduene er kraftlinjer synlige over fjorden som binder Herøya-parken sammen. Men linjene som finnes har for liten kapasitet, ifølge Gotaas.

Neste plan for oppgradering er i 2027. Da vil det komme litt mer nett, og så litt mer i 2030, og litt mer i 2035.

– Betyr det at alle disse prosjektene ikke kan realiseres før 2027 eller 2030?

– Ja. Så politikerne må ta tøffe prioriteringer nå. De må prioritere hva slags industrier de vil satse på. Skal vi nå klimamålene, må vi sørge for at industrien som er her, får til et skifte, sier han.

Det er flere kraftlinjer i Grenland-regionen, men ikke nok for å frakte all kraften som trengs.

Ser på egen fornybar energi

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen forteller at regionen har begynt å se nærmere på utvikling av egen fornybar energi. Spesielt er solenergi interessant, mener han.

– Vi ønsker å gå bredt ut og lete etter gode prosjekter. Vår inngang er at vi må gjøre det vi kan. Hvert tonn teller, og i dette tilfellet så blir det hver watt teller. Jeg tror det er et viktig signal for et industrifylke å sende, sier han.

– Og så er det litt forskjell på å teppelegge natur og det å starte prosjekter i industriområder. Vi har mye motstand her og, og vi må starte rolig. Vi får begynne på asfalten, sier fylkesordføreren.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet