Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030

Regjeringen vil mer enn doble CO₂-kostnaden for oljebransjen. Det vil gi Equinor en ekstraregning på 3,4 milliarder kroner før skatt i 2030, sammenlignet med det selskapet hadde ventet før forslaget.

Dette er Sleipnerfeltet. Equinor bruker 850 millioner kroner på å delelektrifisere feltet, som skal kobles på en felles løsning med en rekke felt på Utsirahøyden.
Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det opplyser den norske oljegiganten til E24.

Regjeringen foreslo nylig å doble den samlede CO₂-kostnaden for oljebransjen til 2.000 kroner tonnet innen 2030.

Et slikt grep vil ifølge Equinor øke selskapets kostnader med 400 millioner dollar (3,4 milliarder kroner) før skatt i 2030, sammenlignet med det selskapet hadde ventet.

– I våre planer hadde vi inkludert en forventning om økt CO₂-avgift fremover, og økningen som er foreslått nå gir ytterligere kostnadsøkning på om lag 400 millioner dollar før skatt i 2030, skriver Equinor i en e-post til E24.

Dette estimatet inkluderer Equinors planlagte prosjekter for reduserte utslipp som eksempelvis delelektrifiseringen av Sleipner.

Selskapet stiller seg i utgangspunktet positivt til CO2-avgiften.

– Equinor mener at CO2-avgiften er og har vært et viktig virkemiddel for å legge til rette for energiomstilling og nå samfunnets klimamål, skriver oljekjempen.

Høyere kostnader kan gjøre det mer attraktivt for oljeselskapene å ta i bruk landstrøm på sokkelen (elektrifisering).

Men det vil også øke kostnadene for selskapene fordi mange felt fortsatt drives med gasskraft med store CO₂-utslipp.

Les også

Regjeringen vil mer enn doble CO₂-prisen for oljenæringen

EU-kvoter og særnorsk avgift

I tillegg til å betale CO₂-kvoter gjennom EUs kvotehandelssystem ETS, må den norske oljebransjen også ut med en særnorsk CO₂-avgift.

Kvoteprisen i EU har steget mye i det siste, og har nå passert 400 kroner tonnet. Den norske CO₂-avgiften koster inntil 590 kroner tonnet, men varierer mellom ulike typer virksomhet.

Dette betyr at et selskap som Equinor må ut med nesten tusen kroner for hvert tonn CO₂ selskapet slipper ut. Selskapet driver noen av landets største utslippspunkter, som raffineriet på Mongstad og oljefeltet Oseberg.

Selskapet har de siste årene vedtatt flere prosjekter for å skifte ut gasskraft på sokkelen med kraft fra land.

– Generelt gir økt pris på CO₂-utslipp sterkere incentiver til å gjennomføre prosjekter for redusert CO₂-utslipp, skriver Equinor.

En rekke felt på Utsirahøyden skal få strøm fra land innen utgangen av 2022. Det kutter de årlige utslippene på sokkelen med over én million tonn CO₂-ekvivalenter.
Les også

Landet milliardavtale om å elektrifisere Troll B og C

– Er jo en høy kostnad

Olje- og energiminister Tina Bru (H) forstår at det å mer enn doble CO₂-kostnaden vil bli dyrt for aktørene i oljebransjen.

Olje- og energiminister Tina Bru (H).

– Det er jo en høy kostnad. Samtidig har Stortinget pålagt denne sektoren å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030. Jeg forstår at det kan være litt frustrerende for næringen, men høy CO₂-kostnad gir incentiver til å kutte utslippene, sier Bru til E24.

– Det er grunnen til at vi allerede produserer med lave utslipp i Norge. Samtidig har industrien selv satt seg ambisiøse klimamål de vil nå, sier hun.

Les også

Frykter at elektrifisering kan gi dyr strøm: – Ikke kraft nok til det

– Må øremerkes

Equinors norske virksomhet måtte i 2019 ut med rundt 600 millioner dollar (5,1 milliarder kroner) i CO₂-kvoter og særnorske CO₂-avgifter, ifølge selskapets bærekraftsrapport.

Oljegiganten mener noe av statens økte inntekter fra CO₂-avgiften må gå tilbake til oljenæringen, for å finansiere klimatiltak.

– Vi mener en økning i avgiften må øremerkes tiltak som bidrar til reduksjon av utslipp av klimagasser i de sektorene som treffes. Dette kan for eksempel skje gjennom et CO₂-fond etter modell fra NOx-fondet, gjennom styrking av Enova eller på andre måter, skriver Equinor.

Så langt har Equinor fått statsstøtte til flere av sine klimagrep. For eksempel får havvindprosjektet Hywind Tampen 2,3 milliarder kroner fra Enova. Staten skal etter planen dekke 10,4 milliarder av CO₂-lagringsprosjektet Northern Lights, mens selskapene dekker 3,8 milliarder.

Les også

Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer

CO₂-kostnadene øker uansett

Et av regjeringens viktigste forslag i klimaplanen som nylig ble lagt frem var å nær doble summen av den særnorske CO₂-avgiften og EUs kvotepriser til 2.000 kroner tonnet innen 2030.

Disse kostnadene var uansett ventet å øke fremover, av flere grunner:

  • Analytikerne i selskapet Refinitiv tror at CO₂-kvoteprisen i EU vil stige til om lag 900 kroner tonnet i 2030, fra om lag 400 kroner i dag
  • Regjeringen har tidligere lovet å øke den norske CO₂-avgiften med fem prosent i året. Fortsetter det, vil avgiften på å brenne naturgass som i dag er på 543 kroner tonnet ha økt til 842 kroner tonnet i 2030
  • En slik utvikling ville ha gitt en karbonpris på over 1.700 kroner tonnet i 2030

Dermed lå CO₂-kostnadene i 2030 uansett an til å stige til bortimot det nivået som regjeringen nå har foreslått.

– Det er helt riktig. Jeg tror at bransjen forventer økt kvotepris og økte avgifter. Regjeringen gir et klart signal om hvor vi skal. Dette gir incentiver og forutsigbarhet til å planlegge prosjekter frem mot 2030, sier Bru.

– Jeg skjønner at det er en høy pris å betale, men jeg har heller ikke registrert noen stor motstand mot det. Kutter man utslippene, vil man heller ikke betale avgiften. Det er jo også hele poenget. Og det har bransjen planer om å få til, sier hun.

Les på E24+

Kraftdirektør slår alarm: Straumnettet taklar ikkje elektrifiseringa av Noreg

Trenger mye kraft

Den siste tiden har flere partier stilt spørsmål ved oljebransjens viktigste grep for å kutte utslippene, nemlig strømkabler fra land.

Frykten er at økt elektrifisering vil øke kraftbehovet. Hvis man ikke bygger ut mer kraftproduksjon, kan det bidra til høyere strømpriser. Noen frykter også at det ikke vil være nok kraft til å utvikle landbasert industri.

– Det sterkeste virkemiddelet næringen har til å kutte utslipp er kraft fra land. Når Stortinget har satt et kuttmål på 50 prosent for næringen, så må man også akseptere at det gir mer elektrifisering av sokkelen, sier Bru.

Flere partier vil heller løse elektrifiseringen gjennom utbygging av flytende havvind. Dette er så langt fem ganger dyrere enn landbasert vindkraft, og vil i så fall kreve store subsidier fra staten i de første årene.

– Noen av partiene som spiste kake fordi vi skulle elektrifisere Utsirahøyden mener nå at vi ikke skal ha kraft fra land likevel, men heller bygge ut havvind. Vel, da må de være villige til å bla opp de milliardene som trengs til å bygge ut den havvinden, det har jeg så langt ikke sett, sier Bru.

Hun jobber nå med en omfattende energimelding som skal legge planer for det grønne skiftet, og hvordan man kan sikre tilstrekkelig kraft og nett.

– Disse sammenhengene blir sentrale, sier hun.

Les også

Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

Les også

Gigantallianse ber staten sette fart på norsk havvind: – Det haster ganske mye

Les også

Vil øke oljebransjens avgifter enda mer

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Klimautslipp
  3. Fornybar energi
  4. Equinor
  5. Elektrifisering
  6. Norsk sokkel
  7. Landstrøm

Flere artikler

  1. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen

  2. Vil øke oljebransjens avgifter enda mer

  3. Landet milliardavtale om å elektrifisere Troll B og C

  4. Erna om landstrøm-motstand: – Dette er å legge ned industriarbeidsplasser

  5. Dette er Solbergs klimaplan