Slik vil han gjøre Norge fossilfritt i 2030

Tidligere SV-statsråd Heikki E. Holmås mener Norge trenger et nytt «superdepartement» for energi, klima og naturvern.

HÅRETE MÅL: – Norge bør sikte mot null fossile utslipp i 2030, sier Heikki Eidsvoll Holmås. Den tidligere statsråden og stortingsrepresentanten har skrevet bok om klimaløsninger.

Siw Pessar
  • Atle Andersson
Publisert:

Heikki Eidsvoll Holmås foreslår i sin nye bok «Kloden brenner» ti grep som kan kutte norske CO₂-utslipp ned mot null i 2030.

– Som stortingsrepresentant og statsråd gjennom 16 år har jeg sett hva som virker og ikke virker for å kutte klimagassutslipp, skriver den tidligere utviklingsministeren, som i dag er bærekraftssjef i Multiconsult.

Et av grepene er å lage et nytt Klima-, energi- og miljøverndepartement. Det nye «superdepartementet» skal lage en helhetlig plan for nullutslipp i 2030 og planen skal forankres i Stortinget på samme måte som Nasjonal Transportplan og Forsvarets langtidsplan.

– Vektlegger forskjellig

– Min erfaring er at hvis energipolitikken styres av energidepartementet, så kommer hensynet til klima og natur i andre rekke, og omvendt. Når vi må balansere behovet for ny, fornybar energi opp mot lokale natur- og miljøinteresser, sier det seg selv at dette gjøres best i ett departement med én politisk ledelse, sier Holmås til E24/BT.

Holmås mener det er grunn til å anta at NVE og Miljødirektoratet vektlegger hensyn til økonomi og natur forskjellig når det søkes om nye vannkraft- og vindkraftverk.

KLIMAENGASJERT: Heikki Eidsvoll Holmås sier han har vært engasjert i klimaspørsmålet siden han var på sin første klimademonstrasjon i Bergen i 1990.

Siw Pessar

Vindkraftstriden

Vindkraftdebatten er ifølge Holmås et godt eksempel på hvorfor man trenger å avveie klimahensyn, behov for ny kraftproduksjon, naturverdier og økonomi. Han er selv styremedlem i Norwea, vindkraftbransjens interesseorganisasjon.

– Kan vi nå målet ditt om nullutslipp av CO₂ i Norge i 2030 uten omfattende utbygging av nye vindkraftprosjekter på land?

– Det vil bli behov for mye ny fornybar energi når Norge skal kutte utslippene til null. Hvilken plass vindkraftprosjekter på land skal ha, mener jeg må behandles i den helhetlige klima- og energiplanen som jeg foreslår, svarer Holmås.

Les også

I oljebyen er Milla (11) den eneste som streiker for klimaet

De to krisene

– Du beskriver klimakrisen som et eksistensielt spørsmål. Mener du at den krisen «trumfer» naturkrisen som beskrives som en minst like stor trussel for menneskeheten?

– Nei, mennesker må klare å løse begge krisene samtidig, ellers blir verden stående fattig tilbake. Men det er helt feil å si at vi kan redde naturen ved å la være å handle mot klimakrisen. Dette er FNs klimapanel helt klar på. Blir det to graders oppvarming, i stedet for 1,5 grader som verden har satt som mål, vil alle korallrev dø og risikoen for utryddelse av dyreliv dobles.

– Akkurat nå er vi på vei mot tre graders oppvarming. Handler vi ikke mot klimakrisen, vil det ramme livet på jorden hardt, Dette må vi klare samtidig som vi tar vare på dyre- og planteliv og den villmarken vi har igjen i Norge, sier Holmås.

Vindturbiner på Smøla. Striden om bygging av vindkraftverk er et eksempel på hvorfor det trengs et nytt departement som kan balansere hensyn til energi, natur og klima, ifølge Heikki Eidsvoll Holmås.

Daniel Sannum Lauten / VG

Heikki Eidsvoll Holmås mener det trengs landstrøm til elektrifisering av sokkelen, i tillegg til havvind.

Equinor

Landstrøm til sokkelen

Flere partier er på glideflukt vekk fra målet om å elektrifisere sokkelen med landstrøm. Holmås’ eget parti SV kan på landsmøtet i april endre kurs og si nei til elektrifisering med strøm fra fastlandet, blant annet av hensyn til ny, grønn og kraftkrevende industri på land.

Holmås mener det ikke er mulig å utelukke landstrøm til elektrifiseringen.

– Hvis utslippene skal kuttes til null, vil det også være nødvendig med en kobling til land, enten i Norge eller utlandet, slik at plattformene også får strøm når det ikke blåser, sier Holmås.

Heikki E. Holmås mener krav om nullutslipp fra all oljeproduksjon vil være en brekkstang for å utvikle mer havvind i Norge og legge til rette for ny næringsvirksomhet.

Les også

Dette blir viktigst i det grønne skiftet

– Bra å røske litt opp

Forslaget fra eksminister Holmås om å samordne energi, klima, miljø og natur i ett departement får blandet mottakelse.

– Det vil ikke være overraskende hvis en ny regjering følger i de samme sporene som Danmark og Spania og lager et stort departement for «grønn omstilling». Det kan ha mange fordeler å røske litt opp i den nåværende departementsstrukturen, sier Anders Bjartnes, redaktør for Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima.

Bjartnes mener en slik organisering også må avklare om virkemiddelapparatet som ligger Næringsdepartementet skal følge med på lasset og hvor eierskapet til selskaper som Equinor og Statkraft bør ligge.

– Norge står overfor en stor omstilling – der vi skal kutte utslipp og bygge ny grønn næringsvirksomhet, samtidig som vi tar vare på naturen. Dette vil være hovedoppgaven for en ny regjering, enten departementene er organisert på den ene eller andre måten, sier han.

LUNKEN: Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet tror ikke klima- og naturhensyn vil tjene på et snytt stort departement som også omfatter energi.

Ingun Alette Mæhlum

Tviler på effekten

Avtroppende leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, tror ikke et nytt stor-departement vil ha noen avgjørende betydning.

– Så lenge natur- og klimakrisen ikke aksepteres og vektlegges mye sterkere i praktisk politikk, så er jeg tvilende til at natur- og klimahensyn kommer noe bedre ut om departementet utvides til å også inkludere olje og energi, sier Lundberg.

Hun mener det er viktigere å reversere det hun omtaler som nedbyggingen av miljøforvaltningen de siste ti årene.

– Vi er avhengig av å få natur og klima må inn i all sektorforvaltning, og at både Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet får større muskler i møte med de andre departementene, sier hun

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Flere artikler

  1. Milliardgevinst, industrieventyr og klimakrise som forretningsmulighet

  2. Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

  3. Frp vil si nei til mer elektrifisering av oljefelt: – Dette vil koste skjorta

  4. Skuffet over Stortingets klima-innstilling: – Ikke dette vi trenger

  5. Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030