Frp vil si nei til mer elektrifisering av oljefelt: – Dette vil koste skjorta

Frp frykter strømregningen til husholdninger og industrien på fastlandet vil øke fremover. Derfor vil de ha slutt på den storstilte elektrifiseringen som er i gang på norsk sokkel og de vil ta kraftige grep for å produsere mer vannkraft. Oljenæringen kontrer med at havvind og karbonfangst blir mye dyrere.

Nestleder og finanspolitisk talsperson i Frp, Sylvi Listhaug, langer ut mot elektrifiseringen i oljenæringen. Her er hun avbildet da hun som oljeminister besøkte det elektrifiserte Johan Sverdrup-feltet i 2020.
Ressursene på norsk sokkel
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Frp, med Terje Halleland og Sylvi Listhaug i spissen, går onsdag til Stortinget med et ferskt forslag:

– Vi vil stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel og stanse prosjekter som ikke allerede er i gangsatt. Skattebetalerne ender med å ta rundt 40 av de estimerte 50 milliardene som dette vil koste, sier Listhaug til E24.

– For dette går via petroleumsskattesystemet og fellesskapet tar mesteparten av regningen, fortsetter Halleland.

Han referer til at oljeselskapene betaler 78 prosent og får det samme i fradrag på investeringer, før man regner inn friinntekten.

– Vi håper oljeselskapene skjønner at helheten i dette ikke lønner seg for samfunnet og at de satser på noe annet, fortsetter han.

Utspillet kommer samme dag som bransjeforeningen Norsk Olje og Gass arrangerer sin årskonferanse.

Frps Terje Halleland i energi- og miljøkomiteen

Frps forslag gjelder prosjekter som ennå ikke er godkjent av myndighetene. I tillegg mener de at alle elektrifiseringsprosjekter, også de under 20 milliarder, bør innom Stortinget og ikke bare departementet.

De to Frp-erne håper å få flertall for forslaget og mener at Senterpartiet «er på glid».

Det pågår nå en stor debatt om både elektrifiseringen av oljenæringen og alle de andre nye industriprosjektene som lanseres på løpende bånd, innenfor alt fra batterifabrikker, grønn hydrogen, ammoniakk, datasentre og annet.

På toppen av dette skal bilparken og annet elektrifiseres. Spørsmålet er om det vil være nok strøm og nok nettkapasitet til å dekke alle behovene.

Samtidig har oljeselskapene siden 90-tallet vært pålagt av myndighetene å vurdere muligheten for elektrifisering av nye felt.

Les også

Frykter at elektrifisering kan gi dyr strøm: – Ikke kraft nok til det

– Flere og flere er skeptiske

Terje Halleland sier at når man skal bruke penger på klimatiltak må man enten få til betydelige utslippskutt, teknologiutvikling eller begge deler.

– Det ser vi ikke her, sier Halleland.

– Så langt vi har sett er det ingen dokumenterbar effekt av at elektrifisering på sokkelen gir en stor klimaeffekt og dette vil koste skjorta. Forbrukerne får høyere strømpris, nettleien øker og industrien på land vil rammes, sier Listhaug.

– Elektrifiseringen har blitt glorifisert, men vi ser at flere og flere er skeptiske. Selv om vi er et rikt land kan vi ikke bare kaste milliarder ut av vinduet. 40 milliarder kan gi fine sykehus og mye vei. Det handler om prioriteringer, fortsetter hun.

Oljenæringen har allerede fått beskjed om at CO₂-prisen i Norge skal mer enn dobles, opp til 2.000 kroner per tonn i 2030. I tillegg er de underlagt et kvoteregimet i EU og møter stadig økende press fra investorer som krever utslippskutt.

– Har oljeselskapene egentlig et alternativ? 

– Det har de. Havvind er et alternativ og så vet vi at det er flere som jobber med planer for å ha gasskraftverk med karbonfangst som kan forsyne plattformene. Da vil man også få en teknologigevinst, sier Halleland.

– Vi ønsker heller ikke å være med å bidra til å sette opp CO₂-prisen til 2.000 kroner. Det vil gi et særnorsk avgiftsnivå langt over EU og bidra til å flagge ut norske industriarbeidsplasser, sier Listhaug og peker på at regjeringen i Perspektivmeldingen mener en CO₂-pris på 1.300 kroner i 2040 bør være tilstrekkelig.

Les på E24+

Kraftdirektør slår alarm: Straumnettet taklar ikkje elektrifiseringen av Noreg

Oljenæringen: – Et uomtvistelig faktum

Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og bærekraft i Norsk Olje og Gass er helt uenig i at det ikke er noe klimaeffekt av elektrifiseringen.

Selv om gassen man ikke bruker blir eksportert og solgt, er det en klimaeffekt påpeker hun: 

– Det er uomtvistelig faktum at gassen brukes mer effektivt når den eksporteres enn når den forbrennes i turbinene på plattformene, sier Blindheim til E24.

– Elektrifisering bidrar også til verdiskapning i leverandørindustrien og det gjør at vi kan utnytte ressursene på sokkelen bedre gjennom å knytte nye, mindre funn til elektrifiserte felt, fortsetter hun.

– Opplever dere en økende politisk motstand nå?

– Jeg opplever at vi trenger en mer faktabasert diskusjon når det stilles spørsmålstegn ved om elektrifisering er gode klimatiltak. Det ønsker vi å bidra til slik at vi når de nasjonale målene og forpliktelsene Norge har overfor EU, sier Blindheim.

– Hvis det også er sånn at Høyre begynner å tvile er det viktig at ikke ytterfløyene får dominere, men at man finner gode løsninger som ivaretar helheten, fortsetter hun.

Les også

Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030

Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og bærekraft i Norsk Olje og Gass

– Havvind og karbonfangst gjør regningen mye større

Oljenæringen har selv satt seg mål om å kutte 40 prosent av utslippene sine innen 2030 og at man skal ned mot null i 2050.

I etterkant har Stortinget økt 2030-målet til 50 prosent, gjennom oljeskattepakken Frp selv var med på, påpeker Blindheim.

– Innen det tidsrommet er det bare elektrifisering som virkelig monner, selv om næringen også innfører andre tiltak, fortsetter hun.

Hun peker også på at næringen er nødt til å planlegge for dette og regjeringens varslede økning i CO₂-prisen til 2.000 kroner per tonn. Hun sier at de prosjektene som er under planlegging gjennomgående har en lavere tiltakskostnad enn dette.

– Hvis Frp er bekymret for kostnadene, så vil krav om havvind og CCS gjøre regningen mye større, sier hun.

Hildegunn T. Blindheim sier at oljenæringen er interessert i å kunne bruke havvind som en del av løsningen, men at konsesjonsprosessene må gå raskere hvis det skal monne før 2030. Hun peker også på at konsesjonsprosessene for utbygging av strømnettene må gå raskere.

– Det er heller ikke sånn at alt kan elektrifiseres. Det er særlig på felt som skal ha en lang levetid der dette er aktuelt. I tillegg må vi bruke flere teknologier, som hydrogen eller ammoniakk i turbinene og potensielt CCS (karbonfangst, journ.anm.), sier Blindheim.

– Når det gjelder CCS på plattformene så er det under utvikling, men teknologien er ikke moden nok til å kunne installeres i stor skala og være et reelt bidrag innen 2030, fortsetter hun.

Les også

Strøm kan bli et knapphetsgode i vannkraftlandet Norge

Vil bygge ut vernede vannkraftverk

Både Listhaug og Halleland er bekymret for at Norge kan miste noe av konkurransefordelen vi har hatt: Billig kraft til husholdninger og industri.

– Jeg tror vi må begynne å verdsette kraften vår i mye større grad og prioritere den strammere når det kommer så mange ulike prosjekter som nå lanseres på løpende bånd, sier han.

De to håper kraftsituasjonen og valgene vi må ta fremover vil bli en viktig del av regjeringens varslede energimelding som skal komme til våren.

De mener vi må sørge for at det kommer mer kraft til Norge, for å sikre prisnivået og konkurransekraften.

– Du har jo kalt vindkraften på Haramsøya et «svineri». Er det da mer vannkraft som dere mener vi trenger? 

– Absolutt. Vi må både oppgradere eksisterende anlegg og vi må også gå inn og skånsomt bygge ut flere av de vernede vannkraftverkene. Der har vi masse potensial istedenfor å rasere norsk natur med vindmøller, sier Listhaug.

– Ved å bygge ut de vernede anleggene kan vi fort få ut nye 10 til 15 terawattimer, men dessverre har det vært liten vilje til å se på den muligheten. I tillegg kan vi få ut rundt 5 terawattimer på oppgradering av gamle turbiner, sier Halleland.

Halleland peker på at elektrifiseringen av Johan Sverdrup-feltet og Utsirahøyden har tatt 250 megawatt i effekt fra Haugalandet-regionen. 

– Nå har Hydro ventet med å bygge ut piloten sin til et fullskala anlegg, men hadde de gjort det ville Haugalandet vært tom for strøm, sier Helleland.

Les også

Hvordan redusere klimagassutslipp raskere

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Elektrifisering
  3. Norsk sokkel
  4. Oljeinvesteringer
  5. Havvind
  6. Terje Halleland
  7. Karbonfangst

Flere artikler

  1. Energimeldingen kommer fredag: Ola Elvestuen etterlyser karbonfangst på oljeplattformer

  2. Høyre-topp advarer mot «blind tro» på elektrifisering

  3. Vil elektrifisere mer av Troll-feltet: Investerer nesten åtte milliarder

  4. Erna om landstrøm-motstand: – Dette er å legge ned industriarbeidsplasser

  5. Frp ut mot SV og regjeringen: – Det ene hinsides forslaget etter det andre