Det grønne skiftet

Gigantallianse ber staten sette fart på norsk havvind: – Det haster ganske mye

Flere av landets tyngste selskaper ber staten sette fart på norsk havvind, inkludert Equinor, Statkraft og Aker. De ønsker blant annet subsidier for å utløse 500 megawatt flytende havvind i Utsira-området innen 2030.

Dette er Equinors illustrasjon av Hywind Tampen-prosjektet, som blir det første havvindprosjektet i Norge. Det skal gi strøm til oljefeltene Gullfaks og Snorre.

Equinor
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Tirsdag legger en bred havvindallianse frem sine anbefalinger for olje- og energiminister Tina Bru (H).

Alliansen består av NHO, Equinor, Kjell Inge Røkkes Aker, Statkraft, Hafslund Eco, samt Eni og Hitecvisions fornybarselskap Vårgrønn.

I tillegg har den støtte fra både kraftbransjens organisasjon Energi Norge, oljebransjens organisasjon Norsk olje og gass, og Norsk Industri som organiserer norske industribedrifter på fastlandet.

– Det at aktører fra ulike sektorer nå står sammen har kjempestor betydning, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24.

Han mener alliansen bindes sammen av ønsket om å bygge en verdikjede innen havvind. Spesialisert havvinderfaring blir viktigere og viktigere for å vinne oppdrag ute, ifølge alliansen.

– Leverandørindustrien trenger å bygge ut havvind i Norge for å komme i posisjon til å levere til prosjekter internasjonalt. Kraftbransjen ønsker å bidra til å forsyne Europa med strøm. Og operatørene på sokkelen vil elektrifisere plattformene. Så her drar alle i samme retning, sier NHO-sjefen.

Les også

Statkraft var tvilsom til norsk havvind, men nå snur de: Vil bygge vindmøller med Aker

– Det haster ganske mye

Alliansen ber blant annet staten utrede hvordan man kan bygge et nettverk av strømkabler i Nordsjøen, som kan sikre at kraften kommer dit den trengs (se faktaboks med listen over anbefalinger).

Den ønsker også milliardsubsidier av vindkraft på 500 megawatt i Utsira Nord-området, for å sikre en utviklingsarena for norske leverandører.

Norge utlyste i fjor to områder for havvind på sokkelen, Utsira Nord utenfor Rogaland og Sørlige Nordsjø II på grensen mot Danmark.

– Det haster ganske mye. Nå er det utlyst to områder for havvind på norsk sokkel. Vi må raskest mulig komme i gang med disse. Det tror jeg også er myndighetenes ambisjon, sier Almlid.

– Haster med viktige avklaringer

Kjell Inge Røkke og Aker-konsernet har den siste tiden satset tungt på det grønne skiftet, gjennom å børsnotere Aker Offshore Wind, Aker Carbon Capture og Aker Horizons.

De har også gjort store oppkjøp og inngått samarbeid med Statkraft om havvind, og har planer om havvindprosjekter i Norge. Aker-sjef Øyvind Eriksen ser store muligheter hvis staten legger til rette for dette.

– For at energinasjonen Norge skal lykkes med å utvikle ny industri i internasjonale vekstmarkeder, haster det med viktige avklaringer om rammevilkår som arealtildeling, skattesystem og finansiering, skriver Eriksen i en e-post til E24.

– Aker ser muligheter for å skape tusenvis av arbeidsplasser i sine leverandørbedrifter langs norskekysten hvis forholdene blir lagt til rette for å realisere havvindpotensialet i Norge, skriver han.

Hør podkast: Hvor lang tid har vi hvis havvind skal bli en stor industri?

Les også

Røkkes Aker Horizons skal på børs: Vil hente 5,7 mrd. i ny finansiering

Les også

Industrien ønsker storsatsing på havvind

– En voldsom utvikling

NHO-sjefen peker på at Norges naboland har satt seg ambisiøse mål for havvind, og etterlyser tydelige norske ambisjoner. EU har en strategi for å installere 300 gigawatt havvind innen 2050, mens Storbritannias ambisjon er 100 gigawatt i samme periode.

– I skyggen av coronakrisen har det skjedd en voldsom utvikling innen havvind i 2020 og 2021, sier Almlid.

– Europa skal både erstatte fossil kraftproduksjon og elektrifisere andre sektorer og planlegger for å la havvind skal stå for veldig mye av den nødvendige økningen i kraftproduksjonen. Her haster det mye hvis norske leverandører skal sikre seg en del av markedet, sier han.

Han erkjenner at det vil koste penger. Da Equinor og partnerne skulle bygge ut det flytende havvindprosjektet Hywind Tampen på 88 megawatt fikk de blant annet 2,3 milliarder i Enova-støtte. Almlid mener imidlertid at aktørene har forsøkt å være moderate når det gjelder statens bidrag.

– Vi snakker ikke om flere titalls milliarder her. I dialogen med aktørene har vi lagt vekt på å få til en realistisk løsning på dette. Vi ønsker ikke å be om milliardsubsidier helt ut over det anstendige. Og vi mener at dette er en godt balansert pakke, som selskapene selv sier at de har lyst til å realisere, sier Almlid.

– Å få etablert en utviklings- og erfaringsarena for flytende havvind vil kreve finansiell støtte fra staten, men det har vi alle muligheter til å hente inn igjen gjennom økt eksport, legger han til.

Les også

Verden har aldri brukt mer på grønt skifte: Investerte over 500 milliarder dollar i fjor

– Vil kreve offentlig støtte

Equinor har begynt på Hywind Tampen-prosjektet, som blir Norges første havvindprosjekt. Det består av flytende turbiner, og slik teknologi vil kreve subsidier i en tid fremover, ifølge konserndirektør for nye energiløsninger Pål Eitrheim i Equinor.

– Flytende havvind er så tidlig på utviklingsskalaen at det vil kreve offentlig støtte i en tidlig fase. Vi tror oppskalering av prosjektene er en nøkkel til å ta ned kostnadene, slik det har vært det innenfor bunnfast havvind, sier Eitrheim til E24.

Han mener det er viktig å minne om at teknologiutviklingen innen havvind har gått fort. I løpet av ti år har Storbritannia kuttet prisnivået på havvind fra 150 til 200 pund per megawattime til rundt 40 pund per megawattime (47 øre per kilowattime) i de seneste auksjonene.

– Vi tar ikke til orde for et permanent støttenivå til evig tid, men vi tror det er enormt viktig å komme i gang. De første prosjektene vil kreve støtte, men gevinsten er at norsk industri kan posisjonere seg tidlig i et globalt marked, sier Eitrheim.

Han mener at statsstøtten ikke først og fremst skal være en støtte til selskapene, men noe som skal stimulere til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner som vil komme mange til gode.

– Dette er ikke en selskapsspesifikk støtteordning, men noe som må til for å realisere det potensialet vi ser i flytende havvind. Mange markeder som i dag er nær støttefrie har kommet dit over tid, gjennom ny teknologi, oppskalering og en stadig mer effektiv leverandørkjede, sier Eitrheim.

Les også

Statkraft og Røkke samarbeider om havvind

Les også

Nytt havvind-varp i USA: – I dag har vi fått ballen i mål

Vil forsyne 10 prosent

Den nye havvindalliansen mener Norge bør sette seg et mål om å forsyne 10 prosent av det europeiske havvindmarkedet i 2050, og at norsk leverandørindustri har 10 prosent markedsandel i 2030.

De mener målet frem til 2030 må være å bygge ut 500 megawatt havvind i området Utsira Nord, og de første eksportprosjektene for havvind i Sørlige Nordsjø II-området (se faktaboks).

Statkraft la i sin tid bort sin havvindsatsing, men har nå meldt seg på igjen. Selskapet er særlig interessert i området sør i Nordsjøen.

– Havvind representerer gode muligheter for norsk leverandørindustri og salg av kraft til Europa, skriver konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft i en e-post til E24.

– Norge må nå sørge for at vi har reguleringer som gjør oss til en konkurransedyktig aktør innen havvind, samtidig som vi legger til rette for økt verdiskaping i Norge. Som Europas største produsent av fornybar energi er Statkraft interessert i å bidra til begge deler, skriver han.

Vil skjerme norske forbrukere

Kraftbransjens organisasjon Energi Norge mener Norge kan ta en ledende rolle i å koble kraftsystemene i ulike land sammen med havvind i Nordsjøen.

– Da kan vi utvikle ny industri og produsere mer fornybar energi, uten å undergrave balansen mellom tilbud og etterspørsel i det nordiske kraftmarkedet, sier Energi Norge-sjef Knut Kroepelien til E24.

Han mener at havvind trenger et velfungerende kraftmarked for å lykkes, og at det trengs kraftkabler til Europa. Energi Norge mener også at det blir viktig hvordan kraftnettet for havvinden finansieres.

– Prosjektene bør kunne realiseres uten at strømkunder på land blir sittende med regningen for bygging av et kraftnett i Nordsjøen, sier Kroepelien.

Les også

Rotevatn med ny marsjordre til Enova: Skal satse tyngre på klima

Les også

Hitecvision-selskap skifter navn for å gå fra olje til havvind

Les også

Ser norske muligheter innen havvind: – Kan levere for 50 milliarder

Les også

Ønsker fortgang innen havvind i Norge: – En gigamulighet

Les også

MDG-grep kan gi 70 prosent mer kraft innen 2030: Ønsker enormt havvind-løft

Les også

Skaper titusenvis av havvind-jobber: – En av vår tids største muligheter

Les også

Satser på havvind i Sverige: Mener Norge henger etter i landskampen

Les også

Venter «negative subsidier» om få år: Britisk havvind blir stadig billigere

Les også

Equinor tjener ni milliarder kroner på havvindsalget: – En veldig god dag

Les også

Nytt rekordår for havvind i 2019: Venter ny rekord i år – tross corona

Les også

Ny rekord i europeisk havvind: Advarer Norge mot å lene seg tilbake

Les også

Equinor og Ørsted med ambisiøse havvindplaner: Vil 47-doble dagens kapasitet

Les også

Rederiforbundet om havvind: – Ting begynner å løsne

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Havvind
  3. Vindkraft
  4. Fornybar energi
  5. Elektrifisering
  6. Equinor
  7. Leverandørindustri

Flere artikler

  1. Havvindforslag fra NHO: – Konkurransevridende

  2. Frykter fastlåst politisk situasjon: Mener havvind kan løse flokene i det grønne skiftet

  3. Statkraft var tvilsom til norsk havvind, men nå snur de: Vil bygge vindmøller med Aker

  4. Britene skal bygge nye 8.000 megawatt havvind: BP og Total blant vinnerne

  5. Vil skattlegge oljen for å bygge havvind