Over 300 bedrifter med på kampanje mot grønnvasking

Tre aktivister fikk nok av at store bedrifter kaster rundt seg med ord som «grønn» og «bærekraftig». Det resulterte i kjøreregler for næringslivet. Nå har over 300 bedrifter stilt seg bak initiativet.

Halvparten av kleskjedene Forbrukertilsynet undersøkte i fjor drev med grønnvasking. Her demonstrerer miljøbevegelsen Extinction Rebellion i Oslo mot klesindustriens grønnvasking og utnyttelse av tekstilarbeidere.

Heiko Junge, NTB
  • Rakel Haugen Strand - Aftenposten
Publisert: Publisert:

– Responsen har vært enorm, sier administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland. Skift er et klimanettverk for næringslivet. Det har medlemmer som Posten, Coca-Cola og DNV GL.

Haugland ble i fjor utfordret til å lage en vær varsom-plakat for bedrifter som vil unngå grønnvasking. Det resulterte i grønnvaskingsplakaten (se faktaramme). Plakaten gir ti råd mot grønnvasking.

Grønnvasking er villedende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er når det kommer til innvirkning på klima, natur og mennesker.

Grønn lokkemat

Plakaten ble utarbeidet etter at fem bærekraftsaktivister gikk hardt ut mot det de mente var grønnvasking hos Elkjøp i en kronikk hos Finansavisen.

Elektronikkjeden lanserte kampanjen «Green Weekend» i et nyhetsbrev til sine kunder. Men kampanjen hadde ikke noe med miljø eller bærekraft å gjøre. Elkjøp har siden vedgått dette.

– Det viktigste for oss er at de som signerer reflekterer over hva prinsippene betyr for deres bedrift. Og at de iverksetter tiltak for å unngå grønnvasking, sier Haugland.

– Vi samler også bedriftene for å diskutere alt fra gode praksiser til dilemmaer og feilgrep. På den måten kan vi bygge kompetanse og lære av hverandre, legger han til.

Administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland.

Ole Gunnar Onsøien, NTB scanpix
Les også

Reagerte på Elkjøp-reklame: Nå lanserer de kampanje mot grønnvasking

Grep som monner

Et bredt spekter av bedrifter har signert plakaten. Alt fra større virksomheter som gjødselgiganten Yara og entreprenørselskapet Veidekke, til små renholdsbedrifter.

Catharina Bjerke, bærekraftsdirektør i Veidekke, mener at et av de viktigste tiltakene mot grønnvasking er å fokusere på tiltak som virkelig utgjør en forskjell.

– I Veidekke prøver vi å snakke mest om grep som monner. For at alle skal kunne ta nyttige grep, har vi brutt klimamålene ned som klimabudsjett på hvert enkelt virksomhetsområde. På den måten får alle et nært forhold til hva man selv står for av utslipp, sier Bjerke.

Catharina Bjerke, bærekraftsdirektør i Veidekke

CF WESENBERG

Forplikter til åpenhet

I finansbransjen har det de siste årene vært et økt fokus på grønne fond og såkalte ESG-standarder. ESG står for Environmental, Social og Governance. På norsk mener vi da bedriftens evne til å ivareta miljømessige og sosiale forhold, samt eierstyringen. Flere aktører har også blitt beskyldt for å grønnvaske fond.

Sparebank 1 SMN har nylig signert plakaten. Konsernsjef Jan-Frode Janson ønsker å bruke plakaten til å skape stolthet internt.

– Grønnvaskingsplakaten er blitt et viktig verktøy i bærekraftsarbeidet, både når det kommer til intern kultur- og kompetansebygging, sier Janson.

– For vår del er ikke dette noe vi blir målt eller revidert på. Ved å signere forplikter vi oss til å kommunisere åpent og ærlig om fremskritt og utfordringer rundt arbeidet med bærekraft, legger han til.

Jan-Frode Janson, konsernsjef i Sparebank 1 SMN.

NTB

– Regelverket følges ikke

Forbrukertilsynet er ansvarlig for å følge opp tips og klager om villedende markedsføring. De har også bidratt med innspill til plakaten.

– Vi synes det er veldig bra at grønnvaskingsplakaten har fått så stor oppslutning. Det skaper bevissthet om temaet. Men vi ser dessverre at reglene fremdeles ikke følges av mange aktører, sier seksjonssjef i Forbrukertilsynet, Tonje Drevland.

Hun peker på lav kunnskap om regelverket som en mulig årsak til dette.

– Mange har veldig høye ambisjoner i markedsføringen. Det er bra, men man må fortsatt holde seg innenfor loven. Regelverket er ikke så komplisert, påpeker Drevland.

I fjor ble flyselskapet Wizz Air klaget inn for grønnvasking. Klagen gikk ut på at Wizz Air kaller seg Europas grønneste flyselskap. Forbrukertilsynet mente påstanden var i strid med loven. Wizz Air var uenig, men har likevel sluttet å bruke påstanden i sin markedsføring.

Les også

Forbrukertilsynet mener Wizz Air-reklame er lovstridig

Høy terskel for å klage

Tross økt oppmerksomhet rundt bærekraft er det få som klager inn bedrifter som driver med grønnvasking. Forbrukertilsynet har mottatt under 20 tips og klager det siste året.

Drevland mener det er sammensatte årsaker til dette.

– Bærekraftsmarkedsføring er ikke så plagsomt i seg selv. I tillegg er det vanskelig for forbrukerne å etterprøve påstander fra selskapene. Dermed er nok terskelen for å melde fra høyere, sier Drevland.

Ønsker grønnvaskere velkommen

Initiativtager Haugland påpeker at selv bedrifter som ofte er blitt beskyldt for grønnvasking er velkomne til å signere plakaten.

– Jeg vil gjerne at grønnvaskere signerer. Da får de logoen sin på våre sider, og det blir synlig for andre at de prøver å etterleve prinsippene. Jeg får også lokket dem med på en prosess hvor de får muligheten til å lære av de andre bedrifter som har stilt seg bak initiativet, sier han.

Haugland mener de fleste tilfellene av grønnvasking ikke er bevisste overtramp.

– Mitt inntrykk er at mye av grønnvaskingen er ubevisst. Det kommer ofte av for mye iver hos den enkeltes kommunikasjonsavdeling. Man vet at bærekraft selger, og bruker større ord enn det man kan dokumentere, sier Haugland.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Grønnvasking
  2. Bærekraft

Flere artikler

  1. Klimaoppgjør hos flere oljegiganter: – Et paradigmeskifte

  2. EUs klimakredibilitet i fare

  3. Et nytt statlig klimafond kan bane vei for private investeringer

  4. Mener Oljefondet krasjer med klimamålene: – Klimarisiko må være styrende

  5. Betalt innhold

    – Dette går bare i én retning